Bli i jobben? Studere? Jeg kommer aldri til å klare å bestemme meg.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er bioingeniør, og jeg har hatt lyst til å forlate yrket siden jeg gikk ut med bachelor for fem år siden. Har jobbet ulike steder, og er 100 % sikker på at dette yrket ikke er for meg. Spesielt ikke sykehus. Jeg elsker stedet jeg bor, men jobben gjør at jeg mistrives. Vi har en for jævlig vaktordning og er i tillegg stadig underbemannet. Arbeidsoppgavene engasjerer ikke, og jeg teller timer til jeg skal hjem hver eneste dag. Det er få søkere til ledige stillinger, og jeg ser egentlig ikke spesielt lyst på framtiden. Det er ikke mange andre jobber å ta av her, da jeg bor på et relativt lite sted. Jeg har ikke lyst til å flytte.

Jeg verdsetter fritiden min høyt, og skulle gjerne hatt mer av den. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg en jobb offshore eller en annen jobb med lignende turnus, slik at jeg kan få lengre friperioder. Problemet er bare at jeg ikke har bakgrunn som passser til det. Jeg vet heller ikke hvilken retning jeg skal gå for å lande en sånn jobb. Skal jeg studere, må valget helst være riktig da jeg ikke har mange år igjen hos Lånekassen. Det er ikke mulig å studere hvor jeg bor nå, og nærmeste studieby er 90 minutter unna med tog eller bil. 

Jeg har tenkt på å gjøre noe annet i flere år nå, men jeg sliter vanvittig med beslutningsvegring. Jeg er så redd for å velge feil, og ender opp med å gå rundt og være ulykkelig for de samme tingene år ut og år inn. Men innser jo at jeg er nødt til å ta et valg for at endring skal skje. Jeg har søkt noen studier, men skal jeg studere er jeg nødt til å si opp jobben før 15. mai. Etter det har jeg 3 mnd oppsigelsestid. Det er helt krise for jobben om jeg sier opp nå, så jeg kjenner det jo litt på samvittigheten også, men jeg må sette meg selv først. 

Jeg vurderer å bli ett år til i jobben. Spare litt penger, kanskje reise noen måneder og deretter å studere, men dette har jeg tenkt i flere år nå. Jeg er redd jeg bare kommer til å stå på stedet hvil. Ikke blir jeg yngre heller, og jeg kommer til å være 33 år hvis jeg begynner å studere neste år. 

What to do? Noen med lignende erfaringer? 

 

Anonymkode: 1066b...736

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å søke et års permisjon?

Noen ganger må man faktisk tørre å ta sjanser. 

Kanskje du kan drøfte mulighet til å gå ned i stillingsprosent, og dermed jobbe redusert under studietiden? Da får du mer lønn enn kun annen deltid. 

Anonymkode: efb59...977

[AnonymBruker]

Husk at oppsigelsestid gjelder fra 1 hver måned. Så om du sier opp i mai gjelder det først fra 1 juni. 

Anonymkode: efb59...977

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Husk at oppsigelsestid gjelder fra 1 hver måned. Så om du sier opp i mai gjelder det først fra 1 juni. 

Anonymkode: efb59...977

Nei, ikke på min arbeidsplass. Det gjelder fra datoen jeg sier opp. 

Anonymkode: 1066b...736

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Husk at oppsigelsestid gjelder fra 1 hver måned. Så om du sier opp i mai gjelder det først fra 1 juni. 

Anonymkode: efb59...977

Det hadde forresten ikke hatt noe å si uansett, da jeg før 15. mai kun har én mnd oppsigelsestid. Jeg hadde tilbudt meg å jobbe til august uansett. Etter 15. mai har jeg 3 mnd, og det ville gått utover studiestart. 

Tviler på at de kommer til å innvilge permisjon, men det kunne jo vært verdt å høre...

Anonymkode: 1066b...736

[AnonymBruker]

Har du reelle muligheter til å få jobb der du bor med den utdanningen du vurderer? Det bør jo være av viktighet før du sier opp jobben du har.. 

 

Anonymkode: 69dc4...114

[AnonymBruker]

Jeg har vært i nesten akkurat den samme situasjonen faktisk. Eneste forskjellen er at jeg bor i en by 😅

 

Var ferdig utdanna bioingeniør i 2018 og merka fort at dette ikke var noe for meg. Jobbet et år et sted og mistrivdes veldig. Byttet til et annet sted og mistrivdes enda mer.

Så da begynte jeg på studerer igjen i 2020. Jeg var kjemperedd for at jeg hadde tatt feil valg. Hvem går fra en sikker 100% fast stilling til å bli student liksom?

Men jeg har aldri angra! Det er seriøst det beste valget jeg noen gang har tatt. 
Om 1 år er jeg ferdig med utdanning nummer 2 og jeg ser såååå mye lysere på fremtiden. 
 

Hopp i det! 

Anonymkode: 60373...8d8

[AnonymBruker]

Og ikke vent et år til.

Det er alltid stor mangel på bioingeniører og det vil sannsynligvis være akkurat like krise om du slutter neste år. Tenk på det selv og hva du vil. Jobben klarer seg. 

Anonymkode: 60373...8d8

[AnonymBruker]

Søk på studie. Du trenger ikke nødvendigvis si opp med en gang for mange studier kan tas uten at du må møte opp hele tiden. 

Anonymkode: a4d95...683