Kan ein forutsjå noen fallgruver til samlivsbrudd ?

[AnonymBruker]

 

 Bruden hevdet under bryllaupstalen  til  brudgomen  at hun m.a. la vekt på at hennes utvalgte kom ifra ein jordnær familie.  Da eg  blei kjent med "min utvalgte  for drøyt 40 år sidan"  la eg vekt på konas snillisme. og at hun tilsynelatende arvet morens  jordnære holdninger, og sålangt har det synt seg å stemme.  Mange barn blir ofte en slags blåkopi til en av   foreldrene når de trår inn i voksenaldren.  Der er da ikkje uvanleg  bruker utrykket " Du  leiter seg heimatt" både i utseende, og personlighet, og mange barn tråkker i fotsporene etter sine foreldre i valg av utdannelse, og fritidsintrs. 

  Mange har nok etterkvart fått slengbemerkninga  - "du er jaggu  lik din mor eller far  utseende" !  Kanskje  er det ikkje bare  en kloning av utseende som følger mange, men også den indre kjærne.     

Dei fleste forelsker seg selvsagt  i partneren, og ikkje i partners familie, men like fult føler  nok mange at partners familie og måten ein blir motteken i familien får en  viss betydning for trivselen. 

Spørsmålet er om ein kan forutsjå noen fallgruver til samlivsbrudd ved å fange opp noen siganler, og  identfiserte kjemien ikkje bare hos  partner, men også til l foreldre eller  søsken, og vert det  ilagt vekt ved valg av partner. ?  Kanskje var  det  noe hos partner du oversåg , men  som du trodde ville endre seg hos partneren,men  slik gjekk det ikkje,og det endte med samlivsbrudd ?.  Kanskje var partner er "rotekopp" og en blåkopi av faren.  Eller kanskje arvet partner tempramentet til faren eller moren.

Det hevdes m.a.  at barn av skilte foreldre har større sjanse for  å skille seg  når de trår inn i voksenalderen en barn  av foreldre som holder saman. Hvorvidt det er hold i dette vites nok ikkje. 

 

 

   

 

 

 

 

  

    

Anonymkode: c8cd5...c33

[Trolltunge]

Min mann hadde ingen god rollemodell i sin far angående å være ektemann og far. Jeg må si at jeg noen ganger har tenkt at det gjør det vanskeligere for ham å forstå hvordan man er en god ektemann og far, i det at han måtte lære det uten noen gode referansepunkter fra egen oppvekst. Så ja, jeg mener at det å komme fra en familie der foreldre har god dialog, samarbeid og er forbilder angående hva det å være en god partner (og far/mor) er en fordel, og at det at partner ikke har hatt slike rollemodeller og forbilder under oppvekst kan gi en del utfordringer. Jeg tror likevel at vilje til å være en god partner og god forelder, og god dialog med partner og barn, kan medføre at selv de uten gode rollemodeller kan bli veldig bra partner og forelder. Om det er bevissthet rundt og vilje til å være bedre enn det man vokste opp med. 

Dog er det mye min mann måtte lære og forstå, som han ikke hadde skjønt av seg selv, fordi hans far var alt annet enn en god rollemodell. Han har imidlertid vært veldig bevisst på at han ikke vil være som sin far, og det verste jeg kunne ha sagt til ham er trolig at han ligner sin far. Det hadde også vært svært ufint, for det gjør han heldigvis ikke, selv om enkelte ting har vært vanskeligere for ham å skjønne av seg selv, enn det var for meg som har gode rollemodeller i mine foreldre angående hva det å være partner og forelder krever. 

[AnonymBruker]

Eksmannen min likte grøftefylla. Jeg likte fylla jeg også da vi ble sammen. Vi var 20 da, og jeg tenkte at dette var noe vi kom til å vokse av oss da vi var ferdig på skole og skulle ut i jobb og stifte familie. Men han likte det fortsatt da vi var 30 og hadde 2 barn på 3 og 5... En titt på foreldrene hans kunne jo fortalt meg at grøftefylla også var populært hver helg hos 55-åringene også....

Ellers så er jo en annen vri at man finner seg en partner som ligner på én av foreldrene sine. Han eksen min lignet på mange måter på faren min. Ikke grøftefylla-delen.

Anonymkode: ccd6f...f3f

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 timer siden):

Min mann hadde ingen god rollemodell i sin far angående å være ektemann og far. Jeg må si at jeg noen ganger har tenkt at det gjør det vanskeligere for ham å forstå hvordan man er en god ektemann og far, i det at han måtte lære det uten noen gode referansepunkter fra egen oppvekst. Så ja, jeg mener at det å komme fra en familie der foreldre har god dialog, samarbeid og er forbilder angående hva det å være en god partner (og far/mor) er en fordel, og at det at partner ikke har hatt slike rollemodeller og forbilder under oppvekst kan gi en del utfordringer. Jeg tror likevel at vilje til å være en god partner og god forelder, og god dialog med partner og barn, kan medføre at selv de uten gode rollemodeller kan bli veldig bra partner og forelder. Om det er bevissthet rundt og vilje til å være bedre enn det man vokste opp med. 

Dog er det mye min mann måtte lære og forstå, som han ikke hadde skjønt av seg selv, fordi hans far var alt annet enn en god rollemodell. Han har imidlertid vært veldig bevisst på at han ikke vil være som sin far, og det verste jeg kunne ha sagt til ham er trolig at han ligner sin far. Det hadde også vært svært ufint, for det gjør han heldigvis ikke, selv om enkelte ting har vært vanskeligere for ham å skjønne av seg selv, enn det var for meg som har gode rollemodeller i mine foreldre angående hva det å være partner og forelder krever. 

Allerede på barneskolen får  vel de  fleste elever utdelt karakterer m.a  i orden, og åtferd, og her bør ringe en bjelle dersom noe føles ureglementert. 

 Etter at folk har fylt 18 år betraktes folk  som voksne personer, og de bør de ha lærd seg eindel grunnleggende holdninger idet å ta ansvar både for seg selv og andre. Tidligere var mødre ryddepiker, og  kokker i hjemmet medan fedre var lønnsmotageren, og den økonomiske livsnærven, og mange fedre var lange perioder borte fra hjemmet.  Det var jevnt over flere barn i familiene en idag, og som mor hadde omsorgsansvaret for når fedrene var borte. Mange barnerom såg mest ut som de var bombet, og klær, sko, leker m.m lå slengt utover. Dette var kvardagen til  mange barn av foreldre som idag er iferd med å bli pensjonister.

Da vi sjølve blei foreldre oppdaget vi tidleg at samlivet kunne vera  ein prøvelse, og  føltes ofte  som ein kamp for tilverelsen.  Kona hadde ein alkoholisert far som fekk følger for barnas oppvekst, men de  hadde en  god og omsorgsfull mor som ga dem trygghet.  Kona er blitt som eit slags speilbilde fra sin nå avdøde  mor holdningsmessig, og har arvet en rekke av de faglige egenskaper hun satt inne med.    

 

 

   

Anonymkode: c8cd5...c33

[Perelandra]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Perelandra, mod.