Drømmejobben på feil tidspunkt

[AnonymBruker]

Sønnen min skal begynne på skolen og planen var å gå ned i stilling for å hjelpe han med overgangen. Han trenger litt ekstra med konsentrasjon og det sosiale. Utredet, ingen diagnose. Super gutt. 

Plutselig dukker drømmejobben opp. På totalt feil tidspunkt. Den kommer ikke igjen, så det er litt nå eller aldri. 

Mannen jobber turnus med null fleksibilitet. 

Hva ville dere gjort? 

Anonymkode: 219b6...aff

[AnonymBruker]

Dette skjønner jeg ikke. Hvorfor kan du ikke ta jobben?

Må du reise bort?

Må du jobbe 100% likevel?

Kan du ikke hjelpe barnet med det sosiale og lekser hvis du har 100% jobb?

Anonymkode: 77b02...b76

[Aurora Borealis]

? 

Endret 11. mai 2022 av Aurora Borealis

[Gjest Hippokrates]

Er du sikker på at sønnen din faktisk trenger/ønsker ekstra hjelp fra deg, eller er det mer du som tror/ønsker det? 

Du gir oss lite informasjon om både sønnen og jobben, så vanskelig å gi deg særlig råd. Men jeg hadde nok tatt i på jobben slik du beskriver det nå.

[AnonymBruker]

Hvis mannen ikke er hjemme og kan ta barnet og du heller ikke kan være det med den jobben så har du jo egentlig ikke noe valg. 6-åringen kan jo ikke være alene hjemme. 
 

Da må enten du takke nei eller mannen bytte jobb. 

Anonymkode: 77b02...b76

[AnonymBruker]

Kan ikke mannen din samtidig finne seg en annen jobb, med fleksibilitet, og ta litt ekstra rundt sønnen? 

Anonymkode: c0fb8...100

[AnonymBruker]

Det er en drømmejobb som er mer krevende enn 100% og jeg er redd det vil gå utover sønnen min. 

Han har egen IOP og trenger litt ekstra med tanke på forutsigbarhet og struktur. 

Noen mammaer klarer alt, det gjør ikke jeg. Er redd for at noe må vike og jeg vil ikke at det skal være barnet. 

 

Anonymkode: 219b6...aff

[AnonymBruker]

Lei hjelp til det du tror det blir behov for til sønnen. Hva tenker du forresten det kan være behov for siden han ikke har en diagnose? Barn er så forskjellige i den alderen, og lærere er nok veldig klar over at det kommer barn av ulikt modenhetsnivå og på alle nivåer sosialt også. 

Hvis dette er once in a life time-jobb tenker jeg at go for it! Alt kan tilpasses. Og har du først fått jobben går det seg til. 

Anonymkode: e071a...d12

[AnonymBruker]

For meg er barnet viktigere enn jobben. Barndommen danner strukturen for resten av livet til barnet og hvis det svikter her kan det prege barnet resten av livet. 
Men det er ikke bare du som er forelder og det skal alltid være mødrene som jobber redusert.. 

Kan ikke mannen søke om å jobbe 80% er periode eller bytte jobb?

Hvis dette er din drømmejobb burde det ikke være urimelig å be om. Han kan alltids prøve å få tilbake gamlejobben når barnet er større. 
 

 

Anonymkode: 77b02...b76

[AnonymBruker]

Barnet er viktigere enn jobben, og de formative barneårene er utrolig viktige. 
Når det er sagt så burde mannen søke delvis ulønnet permisjon i en periode, slik at du kan søke drømmejobben. 

Anonymkode: 87166...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnet er viktigere enn jobben, og de formative barneårene er utrolig viktige. 
Når det er sagt så burde mannen søke delvis ulønnet permisjon i en periode, slik at du kan søke drømmejobben. 

Anonymkode: 87166...3d7

Særlig hvis TS jobb uansett innebærer en lønnsøkning som kompenserer for deler, alt eller mer av det mannen taper på redusert stilling.

Alltid er det kvinnen som skal gå ned i prosent å være hjemme. Hvis dette er drømmejobben synes jeg TS skal prøve å flette dette til på ett vis og prate med mannen sin. 

Anonymkode: 77b02...b76

[AnonymBruker]

Jeg tenker at overgangen kan gå såå mye bedre enn du forventer, og Da er det veldig kjedelig å ha takket nei til drømmejobben. Han skal i tillegg kanskje gå på Sfo? 

Jeg jobber selv i dette systemet, og ufattelig mange klarer å jobbe 100% til tross at store behov og oppfølging. Dette er en mulighet du har fått. Jeg tenker at i årene som kommer er det mange hensyn og valg som dere kan måtte ta, men at akkurat dette valget så må du også se på hvilken mulighet det er 😊

Anonymkode: 52c88...d2d