Frustrert, kjæresten min vil at det bare skal være oss to hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg er frustrert... Jeg har en kjæreste som jeg elsker og som elsker meg, men vårt sosiale liv er vi uenige om. Han foretrekker at det er oss to alene. Andre mennesker, venner og familie, synes han ødelegger kjærestetiden. Jeg har barn fra før, og når vi da ikke gjør noe sosialt i kjæresteuka betyr det at det er barneuka som er den sosiale uka, og det har jeg ikke nok tid til. 

Familien min - foreldre og bror - har han lite til felles med. For meg er det ikke viktig å møte dem ofte, men jeg vil ha jevnlig kontakt med dem. At de ikke har samme interesser som kjæresten min og meg plager meg ikke, for det er jo alltids mulig å snakke om politikk eller andre ting som skjer i et par timer. Av tre nære venner er det én han direkte misliker og én han synes er uinteressant, og generelt er det å bruke tid på andre å ta vekk tid vi kunne brukt sammen bare på hverandre. 

Jeg er veldig glad i å være alene med ham, for vi har det bra sammen, men jeg kan ikke ha det på denne måten. Jeg trenger input fra andre mennesker. Men når jeg skjærer gjennom og møter dem opplever jeg at han blir skuffet. Jeg må ta en oppvask her. Hva tenker dere?

Anonymkode: ecc41...30c

[Daraya]

Min første tanke er at det er en psykopat som vil isolere deg fra andre. Det er gjerne første skritt mot (psykisk) vold. Er du alene er du mye lettere å manipulere.

[Gjest Hippokrates]

Høres ut som om at kjæresten din sliter med noe. Depresjon eller angst, kanskje? Og derfor vil han gjøre alt for å unngå ting, og drar deg med inn på det. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den situasjonen. Jeg endte opp som betydelig mer isolert, det ble til at han fikk det som han ville.

Jeg tror du skal være glad for at du har oppdaget denne forskjellen mellom dere nå.

Anonymkode: de864...a04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært i den situasjonen. Jeg endte opp som betydelig mer isolert, det ble til at han fikk det som han ville.

Jeg tror du skal være glad for at du har oppdaget denne forskjellen mellom dere nå.

Anonymkode: de864...a04

Hva skjedde?

Anonymkode: ecc41...30c

[AnonymBruker]

Jeg tenkte umiddelbart at dette ønsket om å kun være dere, og å holde dere unna familie og venner, er begynnelsen på isolering. Noe psykopater gjør for å kontrollere partner.

Anonymkode: e5ed7...119

[AnonymBruker]

OBS OBS

Sier ikke det for å skremme deg, men enten så sliter han med angst/depresjon.

Men jeg får heller inntrykk av at han prøver å isolere deg. Er han veldig god og snill med deg? Generøs? Lovebomber han deg? Hvis du ikke vet hva det er ville jeg googlet deg.

Ville også vært litt på vakt hvis han prøver å isolere deg. For plutselig kan det snu og han har kontrollen på deg!

Anonymkode: 42e4c...447

[AprilLudgate]

Mja, jeg tenker at dette ikke er en positiv greie.

En ting er at han ikke er gira på å være med på ett og alt som er sosialt og trives godt i eget selskap. Den er grei.

Men dette er isolering av deg. 
Og det er i beste fall asosialt. 
 

Han her bør du ikke fortsette med. 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Han foretrekker at det er oss to alene. Andre mennesker, venner og familie, synes han ødelegger kjærestetiden.... når jeg skjærer gjennom og møter dem opplever jeg at han blir skuffet. Jeg må ta en oppvask her. Hva tenker dere?

Anonymkode: ecc41...30c

La ham bli skuffet  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg er frustrert... Jeg har en kjæreste som jeg elsker og som elsker meg, men vårt sosiale liv er vi uenige om. Han foretrekker at det er oss to alene. Andre mennesker, venner og familie, synes han ødelegger kjærestetiden. Jeg har barn fra før, og når vi da ikke gjør noe sosialt i kjæresteuka betyr det at det er barneuka som er den sosiale uka, og det har jeg ikke nok tid til. 

Familien min - foreldre og bror - har han lite til felles med. For meg er det ikke viktig å møte dem ofte, men jeg vil ha jevnlig kontakt med dem. At de ikke har samme interesser som kjæresten min og meg plager meg ikke, for det er jo alltids mulig å snakke om politikk eller andre ting som skjer i et par timer. Av tre nære venner er det én han direkte misliker og én han synes er uinteressant, og generelt er det å bruke tid på andre å ta vekk tid vi kunne brukt sammen bare på hverandre. 

Jeg er veldig glad i å være alene med ham, for vi har det bra sammen, men jeg kan ikke ha det på denne måten. Jeg trenger input fra andre mennesker. Men når jeg skjærer gjennom og møter dem opplever jeg at han blir skuffet. Jeg må ta en oppvask her. Hva tenker dere?

Anonymkode: ecc41...30c

Du må egentlig bare, som du sier, grensesette. 
Et forhold handler om at to personer får dekket sine behov. Og samtidig øker sin livskvalitet. Så dersom han får viljen sin på bekostning av din vilje gir det ikke lengre noen mening for deg å være i et forhold med han.

Feks kan du sette av 50% av dagene til han, de resterende til venner, trening, hobbyer etc. Du kan invitere han med på neon av dem, om du ønsker. Men du trenger ikke invitere han, og det er viktig at du har alenetid. Og vennene dine er ikke nødvendigvis interessert i å sosialisere med typen din, bare fordi du er det.

Blir han furt og gir utrykk for dette gjennom tale, kroppsspråk eller annet så må du si tydelig og høflig fra at slikt tull ikke er noe du aksepterer fra en partner. Og at du vil ende forholdet om han velger å fortsette slik adferd. Og så må du gjennomføre konsekvenser.

Anonymkode: aa856...5ef

[flusa]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er frustrert... Jeg har en kjæreste som jeg elsker og som elsker meg, men vårt sosiale liv er vi uenige om. Han foretrekker at det er oss to alene. Andre mennesker, venner og familie, synes han ødelegger kjærestetiden. Jeg har barn fra før, og når vi da ikke gjør noe sosialt i kjæresteuka betyr det at det er barneuka som er den sosiale uka, og det har jeg ikke nok tid til. 

Familien min - foreldre og bror - har han lite til felles med. For meg er det ikke viktig å møte dem ofte, men jeg vil ha jevnlig kontakt med dem. At de ikke har samme interesser som kjæresten min og meg plager meg ikke, for det er jo alltids mulig å snakke om politikk eller andre ting som skjer i et par timer. Av tre nære venner er det én han direkte misliker og én han synes er uinteressant, og generelt er det å bruke tid på andre å ta vekk tid vi kunne brukt sammen bare på hverandre. 

Jeg er veldig glad i å være alene med ham, for vi har det bra sammen, men jeg kan ikke ha det på denne måten. Jeg trenger input fra andre mennesker. Men når jeg skjærer gjennom og møter dem opplever jeg at han blir skuffet. Jeg må ta en oppvask her. Hva tenker dere?

Anonymkode: ecc41...30c

Hvor lenge har dere vært sammen?

Har han angst?

Ellers utenom det, får jeg følelse av slik jrg hadde det med min ex. Det ble skummelt. Han ble voldelig. Fysisk og psykisk etterhvert. Det tok ikke lang tid før han viste sitt sanne jeg.

Håper ikke det er slik for din del❤️

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke alle kvinnene her inne som er så redde for å stå opp for seg selv og utsletter seg selv-for egoistiske menn. 

Anonymkode: 2eced...e4a

[Gjest rabrabara]

Vært der… Han ville at jeg skulle være alt. Kjæreste, venn, familie, elsker. Alt! Det ble for mye. Bland inn mye tillitsproblem og det blir fryktelig slitsomt i lengden. 
 

Du kan prøve å late som om du ikke et affisert og være sosial uten ham. Men jeg vet det er vanskelig ❤️

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er frustrert... Jeg har en kjæreste som jeg elsker og som elsker meg, men vårt sosiale liv er vi uenige om. Han foretrekker at det er oss to alene. Andre mennesker, venner og familie, synes han ødelegger kjærestetiden. Jeg har barn fra før, og når vi da ikke gjør noe sosialt i kjæresteuka betyr det at det er barneuka som er den sosiale uka, og det har jeg ikke nok tid til. 

Familien min - foreldre og bror - har han lite til felles med. For meg er det ikke viktig å møte dem ofte, men jeg vil ha jevnlig kontakt med dem. At de ikke har samme interesser som kjæresten min og meg plager meg ikke, for det er jo alltids mulig å snakke om politikk eller andre ting som skjer i et par timer. Av tre nære venner er det én han direkte misliker og én han synes er uinteressant, og generelt er det å bruke tid på andre å ta vekk tid vi kunne brukt sammen bare på hverandre. 

Jeg er veldig glad i å være alene med ham, for vi har det bra sammen, men jeg kan ikke ha det på denne måten. Jeg trenger input fra andre mennesker. Men når jeg skjærer gjennom og møter dem opplever jeg at han blir skuffet. Jeg må ta en oppvask her. Hva tenker dere?

Anonymkode: ecc41...30c

Han høres faktisk ikke helt god ut. Hvor gammel er han? Har dere vært sammen lenge? 
 

For meg høres det nesten ut som at han prøver å isolere deg, kjærester har respekt for den andres familie og interesser. Og kjærester som ikke klarer å respektere dette, ønsker deg heller ikke noe godt. 
 

Eksen min isolerte meg, familien min hadde han ingenting til felles med og de likte han ikke. Vennene mine mislikte han, og han mente det bare var han som ville meg godt. Jeg kunne til slutt ikke dra noen steder uten han, og hvis jeg gjorde det - da ble jeg straffet med silent treatment og andre ting. For meg er dette et rødt flagg 🚩🚩🚩

[AnonymBruker]

Høres ikke sundt ut. Hadde ikke taklet å være i et slikt forhold. Anbefaler deg å gjøre som du ønsker, også ignorerer du furtingen hans. Takler han ikke det får han heller forlate deg.

Anonymkode: c8acc...b56

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har bare tid sammen hver annen helg, fredag-søndag.

Da vil vi begge være alene, kun oss to. Vi trives i hverandres selskap og savner kjærestetid pga barn på hver sin kant og mye jobb.. 

Anonymkode: 4868f...6b4

[Eryn]

Et veldig dårlig tegn. Han prøver å kontrollere deg og hvem du er sammen med ved å gi deg dårlig samvittighet. Kanskje han er usikker/ sjalu/sliter psykisk?

Ingen sunne forhold isolerer hverandre fra venner eller familie. Er han sammen med kompiser? Familie? 

[AnonymBruker]

Husk at han ikke bestemmer over deg!!

Velger du bort venner og familie, så er det nettopp DU som har valgt dem bort, ikke han! Han holder ikke en kniv på strupen din (fysisk vold), men han blir sikkert sur/sint når du er med andre. Dette er hans "billedlige" kniv på strupen. Mange ville sett på dette som psykisk vold. Han prøver å isolere deg, og han truer deg med dårlig humør(?) eller annet hvis du er med andre. Det er ikke greit. Sett foten ned. Er dette egenskaper du leter etter i en livspartner? Synes du dette høres ut som en grei mann? Ville du vært venn med en slik person? Ville du at datteren din skulle hatt en slik kjæreste??

Anonymkode: dbb16...05c