Sliter med stebarn

[AnonymBruker]

Partneren min har barn fra før av som nå er tenåringer. De oppfører seg som bortskjemte unger og gidder ikke plukke opp telefonen eller svare på meldinger med mindre det er snakk om at de får penger eller gaver ut av det. Er dette normal tenåringsoppførsel?? Må man bare godta dette?

Anonymkode: 786d5...d40

[AnonymBruker]

Er du sikker på at de er så ille? 
 

Du overdriver ikke litt da? Det er klassisk at stebarn alltid vil trigge mer siden de ikke er dine biologiske barn ifølge forskning.

Anonymkode: 8ef19...071

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre i den alderen de er i, er å overlate det meste til foreldrene. 

Usikker på hva slags meldinger de ikke svarer på, men hvis de ikke svarer på om de kommer hjem til middag feks, så regner du ikke med dem. La det få naturlige konsekvenser, men ikke gå inn for å straffe. Bare si at du tok manglende svar som et nei.

Tenåringstiden er en veldig utfordrende tid. Her har jeg både egne tenåringer og stebarn som er tenåringer. Man må bare være litt overbærende med dem. Det blir som regel folk av de til slutt! Men la foreldrene ta den verste støyten og de fleste kampene.

Anonymkode: 8a9b0...b7c

[AnonymBruker]

Jeg holder meg helt utenom. Men det er vondt å se partneren sin sende melding til barna de ikke ser så ofte for å spørre om hvordan det går og at de er glad i dem gang på gang på gang uten å få svar. Men på magisk vis svarer de i løpet av minutter om det er snakk om at penger skal overføres eller annen type gave. Jeg er veldig glad i dem og skulle gjerne hatt mer kontakt, men når de ikke en gang svarer den biologiske foreldren, så føler jeg at jeg bør la være å blande meg. Men det fører jo til at jeg syns mindre om dem og tenker at de er bortskjemte og vanskelige. Og det liker jeg dårlig, men kan ikke noe for det. Må man bare vente til de tar til vett selv..?

Anonymkode: 786d5...d40

[AnonymBruker]

Hvorfor sender du dem meldinger?

Anonymkode: 9306b...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor sender du dem meldinger?

Anonymkode: 9306b...cf1

Jeg gjør ikke det nå lenger, men partneren min sender jo selvfølgelig sine barn meldinger. Jeg hadde et veldig godt forhold til dem før de ble tenåringer. 

Anonymkode: 786d5...d40

[AnonymBruker]

De er tenåringer, det er brytningstid, og det høres ut som om de oppfører seg helt normalt. Du må bare prøve å bite tennene sammen, og holde de negative følelsene dine for deg selv, for de kommer ikke til å bidra positivt til situasjonen, eller til forholdet mellom tenåringene og den forelderen du er sammen med.

Anonymkode: b8453...6bd

[AnonymBruker]

Hvis dere hadde et godt forhold før de ble tenåringer så ville jeg nok bare holdt ut ja. Far bør fortsette å vise dem oppmerksomhet, interesse og kjærlighet men uten å kvele dem selvfølgelig. De setter pris på det selv om de ønsker å løsrive seg! 

Det er ikke enkelt å være tenåringer og for noen er det verre enn for andre. 

Anonymkode: 8a9b0...b7c

[AnonymBruker]

Bor de null prosent hos dere siden det virker som kontakten mellom dere går via telefonen, og at dere kun får svar hvis dere lokker med penger/gaver?

Anonymkode: d2170...c0e

[AnonymBruker]

Jeg svarte vel aldri moren min noe særlig. Endte med at hun var sinna som en fele når jeg kom hjem. Helt varig TS.

Jeg er selv bonusmor med all rett til oppdragelse da vi bor under samme tak. Jeg og far setter regler og grenser. Brytes de er det jeg som tar praten og andre ganger faren. Ikke snakk om at jeg ikke skal få sakt mitt hvis det skjer noe.

Syns du dette ikke er greit så ta et familiemøte der også far er med. Så tar dere en enkel prat og hva dere forventer. Ikke gjør det til noe å krangle om. Det kan funke eller så gjør det ikke det. Ungdom er grusomme å ha med å gjøre. Jeg var en gang grusom 😅

Anonymkode: 4a587...e3a