Hvordan hanskes med sjalusi?

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med å leve med sjalusien til samboeren min. Føler det begrenser meg sånn i livet. Kan ikke fortelle han ting som skjer på jobb som er gøy, fordi jeg vet han blir usikker av å tenke på det. Bruker jeg litt lang tid på badet spør han hvem jeg jobber med i dag fordi han mener jeg pynter meg ekstra, selvom jeg ikke har gjort det. Jeg må liksom alltid forsvare meg eller forklare meg, i hans øyne. Mange ganger velger jeg bare å ikke svare fordi jeg har svart så mange ganger før, og har sagt ifra så mange ganger.. og han spør når barna er tilstede og jeg vet hvis jeg svarer eskalerer det bare. Jeg er lei av å skulle si «jeg pynter meg ikke for noen, du vet at jeg elsker deg!» 

 

Jeg føler meg kontrollert og hvis jeg ikke sender en snap når vi er fra hverandre blir han skeptisk til hvor jeg har vært. Jeg føler livet raser forbi og jeg går hele tiden på akkord med meg selv for å beholde kjærligheten og freden i huset. 
 

Vi har barn og jeg ser hvor godt de har det av å ha ett hjem, to foreldre som elsker hverandre. Fordi hvis jeg bare gjør det jeg vet han synes er fint og greit har vi det kjempe fint, og barna er så glade og får masse kjærlighet av oss begge og jeg VET at det ville skadet utviklingen deres og sjelen deres å måtte ha 2 hjem, eller ha ett hjem med mye krangling og lite kjærlighet. For jeg vet at hvis jeg begynner å bare gjøre akkurat som jeg vil, som jeg mener er helt innenfor rimelighetens grenser iforhold til det å ha en familie, ja da blir det rabalder. 
 

Samboeren vil at vi skal være sammen så si hele tiden, han synes vi har lite tid sammen som det er, og jeg er så si alltid hjemme når det er fri fra jobb.. eneste som han aksepterer er når jeg besøker familie. Jeg går jo selvfølgelig ut og møter venner iblandt, men da må han som jeg sa ha bevis fra meg. Og han mener det er helt normalt at partnere snapper hverandre og hvis jeg ikke gjør der er  det i hans øyne fordi jeg ikke egentlig elsker han, fordi det må «komme fra hjertet». Jeg prøver å forklare at jeg snapper hvis det føles naturlig, med noen venner føles det naturlig, fordi de også gjør det, med andre ikke. 
 

Jeg vil jo gjerne få det til, jeg vil ha ett godt liv med han, men når han ikke klarer å endre seg blir jeg bærende på endel savn og frustrasjon.. Jeg tror jeg må begynne å gjøre mere av det jeg vil, og se om parforholdet klarer det, om han kan klare å takle det, for jeg tror det er den eneste måten jeg kan ha ett liv jeg synes er godt, jeg bare synes det er så kjipt å gang på gang bli stilt til veggs med at jeg ikke egentlig elsker han, bare fordi jeg trenger å ha en hobby eller å møte venner.. 

Noen som har noen råd når det gjelder å leve med denne sjalusien? 

Anonymkode: 0d3aa...e1b

[Nymerïa]

Dette tror jeg ikke du klarer å leve med i lengden. Og jeg kjøper ikke at barna dine er vinnere så lenge de har ett hjem heller. De vokser opp med to voksne som ikke har et sunt parforhold.

Du har min fulle medfølelse.

[AnonymBruker]

Off, det blir jo en konstant angst for å si eller gjøre noe feil som kan trigge sjalusien hans. Hadde ikke orket. Det er HANS problem og det er kun HAN som kan jobbe med dette .. Jeg ville satt hardt mot hardt og sagt at om han ikke er villig til å få det bedre med seg selv så er det slutt. 

Anonymkode: 262fb...359

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått.

Anonymkode: 5e1f4...5fd

[Hannah80]

Nei, det er overhodet ikke normalt å måtte snappe han, når du er ute av huset, fordi han ønsker "bevis". Det er rett og slett sykt. Han må skaffe seg hjelp for denne ekstreme sjalusien. Ellers så mister du deg selv fullstendig ❤️

[AnonymBruker]

Værsåsnill, gå din vei! Jeg har levd under lignende forhold og man blir ødelagt for livet, hjernevasket og tatt fra all selvfølelse. Bruk krisesenter, det kvalifiserer du til . 

Anonymkode: 210c3...657

[Skriblerinna]

Det er selvbedrag å tro at barna har det fint fordi dere er sammen. Så lenge du ikke er fri til å leve livet ditt i parforholdet, så er det ikke det beste for barna at dere er sammen heller. Det er en tynn unnskyldning for å ikke ta tak i dette og begynne å leve ditt liv. Barnas lykke blir alibiet for å la være å gå gjennom den påkjenningen det vil være å enten tre ut av forholdet eller forsøke å skape rom i forholdet til deg også. Det er ukjent og skummelt, men det må gjøres hvis du skal kjenne deg fri. Nå høres jeg streng ut, men jeg skriver det jeg skriver med de beste intensjoner. Ønsker deg lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Velg en dag dere er alene uten ungene og i godt humør begge to.

Sett deg ned og si at nå skal dere prate sammen. Og fortell han at han må skjerpe seg med sjalusien sin, hvis ikke så går du. 

Det er opp til han å forandre seg, det han gjør og føler, er ikke normalt og kun hans problem. Si du elsker han og vil være sammen med han, men om han fortsetter å være så kontrollerende, så gidder du ikke mer. Dette kan du ikke akseptere! Vær direkte og klar og si at du ikke finner deg i dette. 

Dette handler ikke om deg, men han! Og du er allerede hjernevasket hvis du tror du skal bli i dette forholdet fordi det er til det beste for ungene, det er bare bullshit. Setter du ikke ned foten nå, blir han bare verre og verre. 

Anonymkode: 15db6...f6b

[AnonymBruker]

Og jeg trodde JEG var sjalu og kontrollerende.. Ikke i nærheten av det her hvert fall. Eneste tipset jeg har er å sette seg ned å ta en samtale med han. Har litt samme tendenser selv (ikke i like stor grad, men til en viss grad), har kommunisert det til partner og vi jobber med det sammen. Forskjellen er kanskje at jeg ser det selv og vet at det er et problem. Få han til å skjønne at dette er et stort problem for deg og at han trenger å jobbe med seg selv, gjerne i samråd med deg  Om du virkelig vil at dette skal fungere for barna sin skyld (og deres for så vidt) så er nok det den eneste måten å få det gjort på. Det finnes vel tilbud på familievernkontor eller eventuelt privat parterapeut der dere kan snakke ut med en objektiv profesjonell til stede  

Anonymkode: f2b20...54f

[AnonymBruker]

Denne typen menn blir ikke bedre uansett hvor mye man prater sammen. 

Han er ikke usikker. Han har et kontrollbehov, og det er svært sannsynlig at han er utro/prater med damer på nett/snap. 

 

Anonymkode: 43d10...204

[AnonymBruker]

Dette er ikke adferd man skal finne seg i for å bevare husfreden, og du lurer deg selv med å tro at du velger det beste for barna ved å bli uten å gjøre noe med situasjonen. Dere som foreldre er rollemodeller for deres barn; ønsker du at dine barn skal lære seg at det er greit at mamma føyer seg etter pappa fordi pappa er så usikker på seg selv at han må kontrollere mamma? For det er i realiteten det som skjer nå. Du gir etter for mannens sjalusi, du får ikke pynte deg som du vil, du får ikke treffe venner som du vil, og du tilpasser deg hjemme for å unngå konflikt. Noen ser på sjalusi som søtt, et kompliment, noe som naturlig tilhører et forhold der begge elsker hverandre (og dermed er redd for å miste hverandre). Det er det ikke. Det springer ut fra usikkerhet og kontrollbehov, ønske om å eie og kontrollere et annet menneske. Man kan aldri eie et annet menneske. Kontroll er ikke kjærlighet. Du har alltid lov til å stelle og pynte deg. Du har alltid lov til å tilbringe tid med venner uten at han er med. Du trenger ikke sende han bevis hele tiden, det er hans jobb å stole på deg. 
 

Støtter de andre forslagene om at dere trenger å oppsøke hjelp, og at mannen din trenger å oppsøke hjelp for å deale med sin sjalusi. Spørsmålet er om du føler deg trygg nok til å ta opp slike temaer på en åpen og ærlig måte sammen med mannen din? Hva mener du med «at det eskalerer» eller «at det blir rabalder»? Hvis det blir utrygt for deg å ta opp slike ting med han (eller at du står opp for deg selv og krever din frihet) så skal du oppsøke andre instanser i første omgang, for din egen sikkerhet. Kan anbefale ditt lokale krisesenter, Alternativ til vold eller å dra til Familievernkontoret alene i første omgang.

Anonymkode: 613f4...e7f

[Wanilly]

Så noen kommenterte her at sannsynligheten er stor for at det er han som er den utro her, og det er jeg helt enig i. "På seg selv kjenner man andre". Siden han er paranoid og hele tiden mistenker at du er utro, er det nok fordi han er det selv. Kanskje tenker han at siden det er så lett for han å ikke være trofast, så er det likt for deg. Sånne typer evner ikke å forstå at andre mennesker har litt andre perspektiver enn dem. Eksen min var også skikkelig mistenksom og kontrollerende. Etter hvert slettet jeg alle av motsatt kjønn fra sosiale medier fordi jeg fikk angst hver gang jeg fikk snap fra bekjente menn, fordi det alltid førte til en avhør fra han der han spurte hvordan jeg kjente dem og om jeg noen gang hadde hatt et seksuelt forhold til dem. Etter det ble slutt viste det seg jo at han hadde vært utro flere ganger gjennom forholdet. 

Min anbefaling er selvfølgelig å gå fra han, men om du vil gjøre et forsøk på å holde sammen MÅ du kreve at han går til en psykolog og løser opp i problemene sine. Sjalusien er HANS problem og ikke ditt. Nå tviler jeg på at du får han til en psykolog da, men det er jo verdt et forsøk. 

[Mjart]

Det er ikke du som skal lære deg å leve med denne sjalusien. Det er HAN som skal jobbe med sjalusien sin. 

Synes han ikke selv at dette er fryktelig slitsomt? Klarer han selv å se at dette er skadelig for dere begge? 

 

[AnonymBruker]

Wanilly skrev (2 timer siden):

Så noen kommenterte her at sannsynligheten er stor for at det er han som er den utro her, og det er jeg helt enig i. "På seg selv kjenner man andre". Siden han er paranoid og hele tiden mistenker at du er utro, er det nok fordi han er det selv. Kanskje tenker han at siden det er så lett for han å ikke være trofast, så er det likt for deg. Sånne typer evner ikke å forstå at andre mennesker har litt andre perspektiver enn dem. Eksen min var også skikkelig mistenksom og kontrollerende. Etter hvert slettet jeg alle av motsatt kjønn fra sosiale medier fordi jeg fikk angst hver gang jeg fikk snap fra bekjente menn, fordi det alltid førte til en avhør fra han der han spurte hvordan jeg kjente dem og om jeg noen gang hadde hatt et seksuelt forhold til dem. Etter det ble slutt viste det seg jo at han hadde vært utro flere ganger gjennom forholdet. 

Min anbefaling er selvfølgelig å gå fra han, men om du vil gjøre et forsøk på å holde sammen MÅ du kreve at han går til en psykolog og løser opp i problemene sine. Sjalusien er HANS problem og ikke ditt. Nå tviler jeg på at du får han til en psykolog da, men det er jo verdt et forsøk. 

Samme med min eks. Han var sjalu og kontrollerende, og absolutt utro. Det er typisk for denne type menn. 

Ts, du lærer barna dine at man skal sette egne grenser og komfort til siden for noen andre. Jeg kan love deg at du gjør ikke disse barna en tjeneste ved å holde sammen med denne mannen. Mannen din bruker all energien sin på å kontrollere deg, og du bruker all energien din på å passe på å ikke gjøre noe han kan reagere på. Hvem bruker all energien sin på barna? Ingen av dere har tid eller kapasitet til å sette barna først. Og du vil utslette deg selv totalt etterhvert, om du holder sammen med han. 

Og for barna, som ikke har blitt ivaretatt emosjonelt, vil problemene virkelig slå inn i tenåringsårene. Jeg har 3 søsken, og vi alle slet-og sliter fortsatt i voksen alder, fordi våre foreldre var mer opptatt av hverandre enn oss.

 

Du kan gjerne kreve at han går til psykolog, parterapi osv, men det vil ærlig talt ikke hjelpe. Denne typen menn forandrer seg ikke. De kan komme med lovnader og fine ord, de kan gjøre en innsats i et par uker, men de klarer ikke å forandre seg. 

Anonymkode: 43d10...204

[Gjest rabrabara]

Min samboer var også sånn. Nå er det slutt og jeg kjenner virkelig hvilken innvirkning det hadde på meg. Jeg føler at jeg kan puste igjen! 
 

Ingenting jeg gjorde hjalp. Ingenting jeg sa hjalp. Det var sykt og sykelig, og da er det nesten umulig. Han mistrodde meg fra starten av, helt uten grunn, og det ble bare verre. 

Du må nok sette ned foten og si at hvis han ikke får hjelp så vil du og dine følelser sakte kveles. 

[AnonymBruker]

Dette er virkelig ikke bra. Hva med parterapi?  Han trenger hjelp for å kunne takle at du har et normalt liv uten at han skal bli så sjalu.

Anonymkode: 927b7...446

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Velg en dag dere er alene uten ungene og i godt humør begge to.

Sett deg ned og si at nå skal dere prate sammen. Og fortell han at han må skjerpe seg med sjalusien sin, hvis ikke så går du. 

Det er opp til han å forandre seg, det han gjør og føler, er ikke normalt og kun hans problem. Si du elsker han og vil være sammen med han, men om han fortsetter å være så kontrollerende, så gidder du ikke mer. Dette kan du ikke akseptere! Vær direkte og klar og si at du ikke finner deg i dette. 

Dette handler ikke om deg, men han! Og du er allerede hjernevasket hvis du tror du skal bli i dette forholdet fordi det er til det beste for ungene, det er bare bullshit. Setter du ikke ned foten nå, blir han bare verre og verre. 

Anonymkode: 15db6...f6b

Dårlig råd! Ikke si til en sjalu og kontrollerende person at du vurderer å gå fra han/henne, da blir vedkommende bare mer kontrollerende! 

Anonymkode: 210c3...657

[sicario]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 19.33):

 

Noen som har noen råd når det gjelder å leve med denne sjalusien? 

Anonymkode: 0d3aa...e1b

Dette er ikke ment som en forenkling eller noe.

Men alt det du beskriver her skriker «kom deg ut av forholdet».

Sykelig sjalusi som du beskriver er forferdelig ødeleggende. De tilfellene jeg har sett tidligere har dessverre blitt værre, ikke bedre.

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (På 10.5.2022 den 19.43):

Nei, det er overhodet ikke normalt å måtte snappe han, når du er ute av huset, fordi han ønsker "bevis". Det er rett og slett sykt. Han må skaffe seg hjelp for denne ekstreme sjalusien. Ellers så mister du deg selv fullstendig ❤️

endelig kom det noe fornuftig ut av munnen din også😂er så vant til det vanlige oppgulpet som ikke er gjennomtenkt 😂

Anonymkode: 39e25...930

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

endelig kom det noe fornuftig ut av munnen din også😂er så vant til det vanlige oppgulpet som ikke er gjennomtenkt 😂

Anonymkode: 39e25...930

Hvilket oppgulp er det jeg pleier å komme med? Nå er jeg spent:)