Hvordan utredes for ADHD som voksen når man ikke ønsker at pårørende skal vite noe?

[AnonymBruker]

Det står mye om viktigheten av at pårørende og andre nære (tidligere lærer, lege osv) skal svare på skjemaer osv for å stadfeste når symptomene startet. 
 

Faren min er død, og jeg ønsker ikke at moren min skal vite noe. Læreren jeg hadde på barneskolen er også død, så skjønner ikke helt hvordan dette løses. Vil det ses på som veldig negativt at jeg ikke tillater at de kontakter moren min? Eller vil det hindre en utredning? Man kan vel ikke være pliktig når man er over 40 til å måtte dele helseopplysninger med andre for å få eventuell diagnose og behandling? Dette stresser meg veldig 😕 

Anonymkode: 2285e...9ac

[AnonymBruker]

Jeg står i kø for utredning, så vet ikke helt sikkert, men har hørt flere andre si at utreder ikke hadde behov for å snakke med familie eller andre. Mulig de praktiserer ulikt på ulike plasser? 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 5d839...ba3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg står i kø for utredning, så vet ikke helt sikkert, men har hørt flere andre si at utreder ikke hadde behov for å snakke med familie eller andre. Mulig de praktiserer ulikt på ulike plasser? 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 5d839...ba3

En kamerat av meg gikk gjennom utredning for et par år siden, der ringte de foreldre. 

Anonymkode: 2285e...9ac

[AnonymBruker]

Mange, om ikke alle nekter å sette en diagnose uten informasjon fra pårørende. Du må bekrefte symptomer i barndommen, og det må foreldre, lærere eller andre nære. Jeg fikk beskjed av psykiateren som utredet meg at det ikke var faglig forsvarlig å sette en diagnose uten å innhente opplysninger fra pårørende angående symptomer i barndommen. Det vil nok både ses på som svært negativt og hindre utredning, men det er mulig det går likevel. 

Anonymkode: 4b0c4...39e

[AnonymBruker]

Mannen fikk diagnose i voksen alder. Ønsket ikke å involvere familien, men jeg måtte fylle ut et skjema med mange spørsmål 

Anonymkode: 73d65...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mange, om ikke alle nekter å sette en diagnose uten informasjon fra pårørende. Du må bekrefte symptomer i barndommen, og det må foreldre, lærere eller andre nære. Jeg fikk beskjed av psykiateren som utredet meg at det ikke var faglig forsvarlig å sette en diagnose uten å innhente opplysninger fra pårørende angående symptomer i barndommen. Det vil nok både ses på som svært negativt og hindre utredning, men det er mulig det går likevel. 

Anonymkode: 4b0c4...39e

Med meg fikk de informasjon fra både pårørende, og lærer. Men de ga bare feil informasjon..😅 Foreldrene mine husket omtrent ingenting, og lærer mente at jeg var flink til å fokusere(sikkert fordi jeg satt stille på plassen min) 

Anonymkode: 2805a...3c5

[AnonymBruker]

Jeg fikk også diagnosen i voksen alder. Jeg fikk ta med meg min partner som egentlig kjenner meg aller best (vi har vært sammen i 22 år). Syns også det var rart å få spørsmålet om å involvere foreldrene mine da jeg overhodet ikke hadde lyst til å involvere dem i mine samtaler med pyskriater.  Slapp heldigvis unna det. 

Anonymkode: edcb1...de4

[AnonymBruker]

Komparentopplysninger er en viktig del av den diagnostiske vurderingen.

Anonymkode: 5369f...aba

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan dette fungerer andre steder, men jeg fikk beskjed om at de måtte kontakte foreldrene mine (jeg er 26). 

Anonymkode: 42890...048

[AnonymBruker]

Jeg slapp å involvere pårørende siden de faktisk er den viktigste grunnen til at jeg går i terapi i utgangspunktet og jeg har svært lite kontakt med dem. Alle lærere på barneskolen er enten døde eller gamle og skrøpelige. Ble utredet og fikk diagnose likevel, men behandler var tydelig på at man aller helst skal ha komparentopplysninger for å kunne gjøre en vurdering.

 

Anonymkode: 91ddc...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det står mye om viktigheten av at pårørende og andre nære (tidligere lærer, lege osv) skal svare på skjemaer osv for å stadfeste når symptomene startet. 
 

Faren min er død, og jeg ønsker ikke at moren min skal vite noe. Læreren jeg hadde på barneskolen er også død, så skjønner ikke helt hvordan dette løses. Vil det ses på som veldig negativt at jeg ikke tillater at de kontakter moren min? Eller vil det hindre en utredning? Man kan vel ikke være pliktig når man er over 40 til å måtte dele helseopplysninger med andre for å få eventuell diagnose og behandling? Dette stresser meg veldig 😕 

Anonymkode: 2285e...9ac

Du har ingen pårørende sier du da, det sa jeg. Morra mi er senil, pappa er nervevrak og søstra mi er tilbakestående. Da maser de ikke mer, ikke alle som har normal slekt 😃

Anonymkode: 60e39...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med meg fikk de informasjon fra både pårørende, og lærer. Men de ga bare feil informasjon..😅 Foreldrene mine husket omtrent ingenting, og lærer mente at jeg var flink til å fokusere(sikkert fordi jeg satt stille på plassen min) 

Anonymkode: 2805a...3c5

Fikk du fortsatt diagnosen selv med feilinfo?

Jeg har et voksent barn som gjerne kan få delta som "pårørende" da, samt eksmann, men ingen av de kan jo svare på barndommen min. 

Anonymkode: 2285e...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Komparentopplysninger er en viktig del av den diagnostiske vurderingen.

Anonymkode: 5369f...aba

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet ikke hvordan dette fungerer andre steder, men jeg fikk beskjed om at de måtte kontakte foreldrene mine (jeg er 26). 

Anonymkode: 42890...048

 

Kanskje jeg bare skal lyve og si at begge er døde. Da er jo saken helt ute av verden. 

Anonymkode: 2285e...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

 

Kanskje jeg bare skal lyve og si at begge er døde. Da er jo saken helt ute av verden. 

Anonymkode: 2285e...9ac

Du kan jo bare si sannheten? 

Anonymkode: b55c4...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du kan jo bare si sannheten? 

Anonymkode: b55c4...4dd

Altså, nå er det jo det jeg spør om her da 😅 Om hvordan det vil oppfattes eller om det vil skape problemer for utredningen at jeg ikke ønsker at moren min skal involveres.

Så i tråden her har jeg fått flere svar med både de som har fått beskjed om at man må, og de som har fått beskjed om at de ikke trenger. Ergo er jeg like usikker. Og da vurderer jeg det til at det kanskje kan være like greit å lyve, enn å si at jeg ikke ønsker at pårørende skal vite, slik at det blir umulig å "påstå" at jeg må. Jeg vet jo ikke på forhånd hvor rigid den som skal utrede meg er. Derfor jeg håpet på unisont svar her. 

Anonymkode: 2285e...9ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fikk du fortsatt diagnosen selv med feilinfo?

Jeg har et voksent barn som gjerne kan få delta som "pårørende" da, samt eksmann, men ingen av de kan jo svare på barndommen min. 

Anonymkode: 2285e...9ac

Jeg er fortsatt under utredning, men ser ikke ut som at jeg får diagnosen :/ Det har jo vært mange andre grunner til at de ikke tror jeg har det da. Men jeg føler meg i hvert fall veldig misforstått. 

Anonymkode: 2805a...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 23.14):

Jeg er fortsatt under utredning, men ser ikke ut som at jeg får diagnosen 😕 Det har jo vært mange andre grunner til at de ikke tror jeg har det da. Men jeg føler meg i hvert fall veldig misforstått. 

Anonymkode: 2805a...3c5

Vil du fortelle? Er veldig redd for det der jeg også, ADHD har aldri vært snakk om for min del, og fastlegen ville egentlig ikke henvise meg engang. Jeg har blant annet fått nevrologisk medisin for «restless legs» 🙄 

Er så redd for følelsen av å ikke bli trodd. 

Anonymkode: 2285e...9ac

[AnonymBruker]

Jeg ble utredet for adhd i fjor. De ønsket å få snakke med mine foreldre, men jeg sa at det ønsker jeg ikke og det aksepterte dem. Det som hjalp meg var at jeg hadde elevmappen min fra barneskolen og journalen min fra Bup. 
Spør om det vil hjelpe dem hvis du fikk tak i elevmappen isteden (er bare å sende en Mail til barneskolen/kommunen å si at du ønsker en kopi av den). 

Anonymkode: 0c6e8...359