Hvordan var babytiden deres med nr 2 versus nr 1?

[AnonymBruker]

Hallo! Venter mitt andre barn (eldste er 2,5 år) og trivdes ikke med babytiden sist gang. Jeg ser derimot lyst på det denne gangen da jeg har vært gjennom det før (selv om alle babyer selvfølgelig er ulike) og fordi jeg denne gangen har en ramme og noen rutiner som uansett vil være der og gi meg litt mer struktur i hverdagen. For meg er det nok en fordel at jeg ikke dypdykker 100% ned i babyboblen.

Hvordan var deres babytid nr 2 sammenliknet med nr 1?

Anonymkode: 7a88f...913

[AnonymBruker]

Mye mindre usikker og fikk en baby som sov på natta fra dag 1, så mye bedre på en måte. Samtidig fikk vi en storebror som begynte å sove mye dårligere igjen, ble ekstremt klengete på pappaen og fikk en enorm seperasjonsangst, så for mannen ble det mye mer slitsomt. 

Anonymkode: ede71...3ed

[AnonymBruker]

For de fleste er det nok enklere på den måten at man har vært gjennom dette før. Men så vil det jo selvfølgelig være individuelt, og din form og hvordan baby er kan spille inn (sover baby godt eller dårlig, kolikk, etc etc) 

Dette var annerledes for meg med nummer 2:

-var i mye bedre form etter fødsel nummer 2. Kjente ikke på hormoner og barseltårer i det hele tatt og var ute på trilletur med en gang. Kunne med fordel tatt det litt med ro likevel, da bekkenet ikke var helt med i starten. 

-amming var ikke like lett som med første, da barn nummer to var litt sugesvak. Hun var også mye mer glad i pupp enn storebror, og det påvirket min søvn etterhvert som hun nærmet seg året. Ble mer og mer amming på natt i stedet for mindre 😅

-barn nummer 2 tok ikke flaske eller smokk! Dette var litt nedtur for meg, da eldste tok dette med en gang. Var så greit å ha smokken ved soving og at far kunne gi flaske. Med yngste ble jeg mye mer låst til hjemmet i starten da hun nektet flaske fullstendig. 

-var mye mer avslappet generelt med nummer 2. Enklere å komme seg rundt og stresset mye mindre. Savnet dog roen man har med første baby, det har man ikke med et barn fra før 😅 babytiden ble derfor ganske annerledes og det kunne være vanskelig å sjonglere 2 barns behov samtidig. 

Alt i alt vil jeg likevel si at babytiden med nummer 2 var enklere. 

Anonymkode: c98e3...527

[AnonymBruker]

Helt fantastisk. Jeg ble positivt "overasket" for nr 1 var egentlig ganske lettvint baby. Nr 2 var enda mer lettvint. Jeg var også mye sikrere på meg selv og det gjorde nok alt mye roligere for seg 😊 men jeg slet ekstremt med dårlig samvittighet overfor nr 1, så det tok veldig mye energi.. 

Anonymkode: ea635...819

[AnonymBruker]

Like pyton som nr 1. Baby var urolig og sov elendig frem til 8 måneder. Nektet smokk, måtte bæres/trilles for soving og hatet bil. Fordeler var at tiden gikk fortere, fødsel og amming gikk enkelt. Koser meg enormt nå med to barn, absolutt verdt det. Men babytiden har vært fæl med begge. Krysser fingrene for at du får en rolig sovebaby og uansett er det en kort tid av et langt liv❤️

Anonymkode: 85f7b...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Like pyton som nr 1. Baby var urolig og sov elendig frem til 8 måneder. Nektet smokk, måtte bæres/trilles for soving og hatet bil. Fordeler var at tiden gikk fortere, fødsel og amming gikk enkelt. Koser meg enormt nå med to barn, absolutt verdt det. Men babytiden har vært fæl med begge. Krysser fingrene for at du får en rolig sovebaby og uansett er det en kort tid av et langt liv❤️

Anonymkode: 85f7b...ab5

Jeg forsøker å forberede meg på at baby nr 2 ikke blir like «enkel» som nr 1 (for hun var veldig «grei» å ha med å gjøre, hadde selvfølgelig perioder med dårlig søvn men vi var heldige totalt sett - det var jeg som i større grad var problemet da jeg brukte mye tid på å bekymre meg, tok lang tid før jeg kom meg over sjokket og fikk vel aldri helt roen). MEN det jeg uansett tror vil hjelpe denne gangen er hvor kort jeg oppfatter den første tiden nå når jeg ser tilbake på det. Og livet har blitt så mye enklere etter første ble 1,5 - 2 år (bare det å vite at det faktisk blir bedre innen relativt kort tid tror jeg vil være gull verdt for meg). Så føler meg mentalt bedre forberedt, og har sånn sett en bedre utstyrt verktøykasse når jeg går inn dette for andre gang. Meeen man vet aldri hvilken type baby man får🤭 

Anonymkode: 7a88f...913

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt fantastisk. Jeg ble positivt "overasket" for nr 1 var egentlig ganske lettvint baby. Nr 2 var enda mer lettvint. Jeg var også mye sikrere på meg selv og det gjorde nok alt mye roligere for seg 😊 men jeg slet ekstremt med dårlig samvittighet overfor nr 1, så det tok veldig mye energi.. 

Anonymkode: ea635...819

Det siste du nevner her tror jeg vil kreve mye av meg også :(:( får allerede klump i magen når jeg tenker på hva det er vi skal utsette førstefødte for (å gå fra å få all oppmerksomhet til å måtte dele den) - meen de får forhåpentligvis mye glede av hverandre etterhvert 🤞🏼

Anonymkode: 7a88f...913

[AnonymBruker]

Første var helt grusom. Allergi og magetrøbbel og gråt. Sov ingenting.

neste sov masse. Synes babytiden er ganske kjedelig, men med nummer to skjer ting på mine premisser og ikke babyens (babyen bare henger med) - det får dagene til å gå fortere! 

Anonymkode: 150a3...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Første var helt grusom. Allergi og magetrøbbel og gråt. Sov ingenting.

neste sov masse. Synes babytiden er ganske kjedelig, men med nummer to skjer ting på mine premisser og ikke babyens (babyen bare henger med) - det får dagene til å gå fortere! 

Anonymkode: 150a3...456

Det siste du nevner tror jeg blir avgjørende for min del også! Jeg tror baby nr 2 kommer til å måtte «tåle mer» fordi det er andre behov (eldstemann) som også skal dekkes. Og en sånn type babytid tror jeg at jeg kommer til å trives mer med enn forrige (jeg synes og det var kjedelig å bare dulle rundt).

Anonymkode: 7a88f...913

[AnonymBruker]

Nummer 1: kolikk i seks måneder. Hylskrek i vogn, bil, og det som var. utrolig slitsom. Kunne ikke ligge et sekund alene. Ble bært i knebøy fra morgen til kveld. Følte meg fanget i huset. 
 

nummer 2: ikke kolikk, og Veldig mye enklere på alle mulige måter. Selv om denne babyen er et ikke-sovende klistremerke. Vi gjør mye mer (pga. det ikke er kolikk) og da går dagene mye fortere. 
 

selv om babytiden sannsynligvis ikke er optimal for meg. 

Anonymkode: fa38d...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det siste du nevner tror jeg blir avgjørende for min del også! Jeg tror baby nr 2 kommer til å måtte «tåle mer» fordi det er andre behov (eldstemann) som også skal dekkes. Og en sånn type babytid tror jeg at jeg kommer til å trives mer med enn forrige (jeg synes og det var kjedelig å bare dulle rundt).

Anonymkode: 7a88f...913

Ja, her flyter dagene veldig fint. Gode rutiner på søvn, og når babyen er våken drar vi og handler eller andre nødvendige ting som må gjøres for familien (leker endel på gulvet og da). Vips er det soving igjen. Hjernen min føles fritert om jeg bare skal stimulere en baby hele dagen.
 

Med søsken er de vant til å observere, så en tur på butikken er også spennende!

Anonymkode: 150a3...456

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Første var helt grusom. Allergi og magetrøbbel og gråt. Sov ingenting.

Huff gikk plutselig opp for meg hvordan folk ordlegger seg her. Tenk en liten helt uskyldig og sårbar baby uten språk eller forståelse for hva livet går ut på. Og i tillegg ligge med magesmerter, plager med allergi og ikke få sove😢. Og i tillegg bli sett på som ‘grusom’.

Regner jo med hun som skrev mente ‘en vond og utfordrende tid’. Men ser mange skriver slik. Og det kan fort leses feil, og fremstå skikkelig brutalt😣 

Anonymkode: 838b0...e1e

[AnonymBruker]

Helt annerledes! Var så mentalt utladet og overveldet med førstemann. Denne gangen klarer jeg å nyte, vet at det som er dritt går over og har mye større selvtillit som mamma. Har dog slitt veldig med dårlig samvittighet ovenfor førstemann ettersom lillebror krever pupp ofte og lenge, men det har begynt å gå seg veldig til nå som lillebror er fem måneder og bittelitt mer forutsigbar. 

 

Anonymkode: 2bda7...fa1

[Arkana]

Jeg synes det var mye lettere med nr 2, selv med en toåring som også skulle ha sitt. Det var både fordi formen min var mye bedre siden fødselen var lettere, men også fordi man er tryggere på seg selv andre gang og vet hva som er viktig og ikke viktig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Huff gikk plutselig opp for meg hvordan folk ordlegger seg her. Tenk en liten helt uskyldig og sårbar baby uten språk eller forståelse for hva livet går ut på. Og i tillegg ligge med magesmerter, plager med allergi og ikke få sove😢. Og i tillegg bli sett på som ‘grusom’.

Regner jo med hun som skrev mente ‘en vond og utfordrende tid’. Men ser mange skriver slik. Og det kan fort leses feil, og fremstå skikkelig brutalt😣 

Anonymkode: 838b0...e1e

Hun svaret nok på overskriften og mener «første babytid», ikke «første baby»

Anonymkode: be81c...aa3

[mingus]

Synes første ganga var ringere, mer vondt og lengre, helt utkjørt, sov minst en gang om dagen mens mannen var på jobb og døste meg gjennom alle sesongene av family guy mens jeg ammet liggende på sofaen. Ukene sneglet seg forbi og det fjerde trimesteret varte for alltid føltes det ut som.

Nå med andre babyen føk de 3 mnd forbi, hun er jo ikke nyfødt i det hele tatt lengre.. her hastes det avgårde til barnehagen, mamma og babytrening, barseltreff og alt mulig, har ikke sovnet på sofaen en enste gang, sovnet 2 ganger på dagtid siden hun ble født, ammende i senga. Kom fortere i form. Baby 2 gråter mindre (kanskje fordi jeg er tryggere og mindre stressa) og driter aldri på natta så det er aldri opp og stå, aldri en nattevåk foreløpig... 

Tiden med den første som baby var magisk om enn litt slitsomt, denne er og magisk, men enda enklere 🤗 og jeg var ikke så grådig på maten denne ganga så jeg slapp å bytte ut hele garderoben min og har allerede vært tilbake på vekta i halvannen måned. Sist tok det 2 år. Så var det bare denne glassmanetmagen igjen 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 15.06):

Det siste du nevner her tror jeg vil kreve mye av meg også :(:( får allerede klump i magen når jeg tenker på hva det er vi skal utsette førstefødte for (å gå fra å få all oppmerksomhet til å måtte dele den) - meen de får forhåpentligvis mye glede av hverandre etterhvert 🤞🏼

Anonymkode: 7a88f...913

Det er en helt forferdelig følelse. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ligget ved siden av eldstejenta og holdt rundt henne og grini mens hun har sovet.. Det blir mye lettere etterhvert. Selvsagt må jeg prioritere ettåringen fortsatt, men jeg merker at det blir mer og mer tid til eldste igjen og det jevner seg ut etterhvert.. 

De er så små, selv når de er fem år og man sliter konstant med dårlig samvittighet. Man får bare kose seg og gjøre så godt man kan så går det fint 😊❤️

Anonymkode: ea635...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Huff gikk plutselig opp for meg hvordan folk ordlegger seg her. Tenk en liten helt uskyldig og sårbar baby uten språk eller forståelse for hva livet går ut på. Og i tillegg ligge med magesmerter, plager med allergi og ikke få sove😢. Og i tillegg bli sett på som ‘grusom’.

Regner jo med hun som skrev mente ‘en vond og utfordrende tid’. Men ser mange skriver slik. Og det kan fort leses feil, og fremstå skikkelig brutalt😣 

Anonymkode: 838b0...e1e

Men HERREGUD. «[Tiden med] første var helt grusom». Slapp av.

Anonymkode: 150a3...456

[AnonymBruker]

Har samme aldersforskjell på mine, yngste er snart et år nå.

I første perm syntes jeg at tiden gikk så sakte. Hadde mange greier, møtte folk til lunsj, var på babysang, babysvømming, barselstrening, barselsgruppe, besøkte jobben - men satt likefullt og ventet desperat på at mannen skulle komme hjem og hjelpe meg litt med babyen. Hadde en veldig grei og fin baby som sov kort men enkelt på dagtid, og stort sett sov ok på natt. Men jeg synes det er helt utamattende å være med baby, synes det er slitsomt når de klager og sliter på gulvet mens de øver. Sånn sett likte jeg nyfødttiden bedre enn perioden 4-8 mnd (etter der begynte jeg i jobb igjen). Pappaen var tidlig ute med å legge første, helt fra start gjorde vi det annenhver kveld. Han tok henne på Morgenen og de første oppvåkningene. Så fikk mye alenetid og hadde mulighet til å trene og dra til venner osv. 
 

Mye har i grunn vært ganske likt med nummer to. Har sovet greit frem til 5-6 mnd, etter det mye turning osv om natten. Synes det er slitsomt med alle lydene når han ligger på matta, blir helt koko av den klaginga noe som gir meg kortere lunte med eldste. Største forskjellen er at tiden går ekstremt fort. Føler ikke jeg har fått med meg babytiden helt for å Være ærlig. pappen har hatt eldste mye ved legging osv og knapt prøvd å legge minste før han skulle i perm, så jeg har hatt veldig lite fri fra situasjonen og er liksom alltid hjemme.  Sånn sett synes jeg det er mer slitsomt nå, har følt meg helt alene med babyen.

 

men plutselig så var han større og nå synes jeg det går veldig fint ☺️

Anonymkode: f4ef8...164

[AnonymBruker]

Til tross for samlivsbrudd så var det mye lettere. 

Første var krevende på det aller meste og veldig slitsomt selvom vi fordelte mye av tyngden. Andremann var en ganske enkel og fornøyd kar, så selvom jeg da stod alene med to små barn, så var det lettere.

Anonymkode: 97243...bc5