Ønsket å bli syk og havne på sykehus som barn.

[AnonymBruker]

Da jeg var barn ønsket jeg å dø. Det var mer sånn at jeg ønsket å bli så syk at jeg havnet på sykehus, og så ville jeg dø av sykdom der. Jeg tenkte mye på at jeg ikke ønsket å bli født i det hele tatt og syns foreldrene mine var dumme som fikk meg til denne verden. Syns det var vanskelig i leve i denne verden.

Jeg hadde det bra hjemme, så det var ingenting galt sånn sett, og jeg var fri til å gjøre det jeg ville av de tingene jeg likte. Likte ikke å leke med andre barn, så syns det var slitsomt de gangene jeg måtte ha bursdag eller invitere med noen hjem.

I tenårene ønsket jeg bare å bli stum, for jeg likte ikke å prate og syns det var vanskelig pga angst. Ble mer at jeg svarte ja, nei, vet ikke, kanskje, på spørsmål, ellers sa jeg ikke noe. Bare ble så inn i meg og alene og sosialiserte meg ikke. Satt og så ned i pulten.

Så fikk jeg aspergerdiagnosen i voksen alder og kan fortsatt kjenne på disse følelsene. Jeg syns det er så vanskelig å leve og få til livet. Føler meg forvirra og syns det er vanskelig å finne en mening i livet.

Skulle ønske det var mer oppfølging og inkludering for man blir veldig alene om alt, samtidig som jeg hører om at det er så mange som får asperger.

Er dette normale tanker ved asperger?

Anonymkode: 7413a...450

[AnonymBruker]

Jeg hadde også selvmordstanker som barn. Ikke fått diagnose asperger men ble utredet. Så har vel noen trekk men ikke nok til å få diagnosen. Jeg synes alt er slitsomt, men jeg fungerer noenlunde i jobb faktisk. 

Anonymkode: 5bbda...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde også selvmordstanker som barn. Ikke fått diagnose asperger men ble utredet. Så har vel noen trekk men ikke nok til å få diagnosen. Jeg synes alt er slitsomt, men jeg fungerer noenlunde i jobb faktisk. 

Anonymkode: 5bbda...973

Er det å ønske å bli syk og dø på sykehus en selvmordstanke?

Det kan hende du burde tatt testen en gang til om du sliter såpass mye. Iblant kan testen feile deg.

Anonymkode: 7413a...450

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da jeg var barn ønsket jeg å dø. Det var mer sånn at jeg ønsket å bli så syk at jeg havnet på sykehus, og så ville jeg dø av sykdom der. Jeg tenkte mye på at jeg ikke ønsket å bli født i det hele tatt og syns foreldrene mine var dumme som fikk meg til denne verden. Syns det var vanskelig i leve i denne verden.

Jeg hadde det bra hjemme, så det var ingenting galt sånn sett, og jeg var fri til å gjøre det jeg ville av de tingene jeg likte. Likte ikke å leke med andre barn, så syns det var slitsomt de gangene jeg måtte ha bursdag eller invitere med noen hjem.

I tenårene ønsket jeg bare å bli stum, for jeg likte ikke å prate og syns det var vanskelig pga angst. Ble mer at jeg svarte ja, nei, vet ikke, kanskje, på spørsmål, ellers sa jeg ikke noe. Bare ble så inn i meg og alene og sosialiserte meg ikke. Satt og så ned i pulten.

Så fikk jeg aspergerdiagnosen i voksen alder og kan fortsatt kjenne på disse følelsene. Jeg syns det er så vanskelig å leve og få til livet. Føler meg forvirra og syns det er vanskelig å finne en mening i livet.

Skulle ønske det var mer oppfølging og inkludering for man blir veldig alene om alt, samtidig som jeg hører om at det er så mange som får asperger.

Er dette normale tanker ved asperger?

Anonymkode: 7413a...450

Jeg har ikke asperger, men hadde det helt likt (har fortsatt de samme tankene). Brakk nesten handa mi med vilje da jeg ikke klarte å jobbe mer i fjor. Ønsket ofte å få omsorg på en trygg plass, som da var på sykehus i mitt hode og ønsket også å bli stum. Har fått høre at dette ikke er normale tanker men at det kommer på grunn av at man ikke blir sett og hørt. Kanskje du følte deg litt misforstått og ikke passet inn, at du ville at noen skulle se deg for den du var? Vil bare gi deg en klem å si at det er så forståelig at det er tungt å gå med disse tankene ❤️

Anonymkode: 54cb8...eae

[AnonymBruker]

Hadde samme tanker, tror jeg bare hadde behov for omsorg. Var et veldig usikkert og engstelig barn, og fikk nok ikke det jeg trengte av mamma og pappa. Selv om de absolutt var gode foreldre, de skjønte det bare ikke. 

Anonymkode: d99ab...e99