Noen som har fått ødelagt livet sitt av DPS?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 11.15):

Men hvordan skal det liksom hjelpe å snakke med en person 1 gang i uka? Hvis man alt er deprimert og suicidal så hjelper ikke det å snakke med en psykolog liksom ihvertfall ikke om man har komplekse problemer som oppsto i barnehagealder. 

Og jo de har ødelagt mitt liv. Jeg hadde det MYE verre da jeg gikk der enn nå. 

Anonymkode: 1480e...5fb

Ekspander  

Hvis du avslutter midt i ett behandlingsopplegg avslutter du med åpne sår og vil oppleve at ting er verre enn før du begynte i behandling og hadde skorpa på.

  AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 14.11):

Dette! 

Det er jo også slik at dessverre så blir ikke alle like bra som de var før. Det blir som å gå til fysioterapeut med prolaps. Man får øvelser. Ryggsmertene blir gjerne litt bedre, men ryggen kommer aldri til å bli som før igjen. Og skal det bli bedre over tid, så må man gjøre en innsats selv. F.eks holder det ikke å gå til fysio en gang i måneden. Man må gjøre øvelsene daglig, kanskje gå mer på tur og prøve å se lyst på livet. 

Anonymkode: e926b...ca7

Ekspander  

De øvelsene vil jeg gjerne vite mere om. En avsporing fra diskusjonen her men jeg fikk ingen øvelser som hjalp for prolaps, kun øvelser for armene...vet ikke hvorfor han mente det var relevant for meg men misstenket at han roter i hvilken pasient som feiler hva.

Anonymkode: 22c6e...84b

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett fått fantastisk hjelp fra DPS og har det mye bedre i dag enn for 10 år siden. 

Men jeg tenker at det er viktig å anerkjenne at det finnes folk som ikke har opplevd å bli møtt bra av DPS. Jeg ser at folk er raske ute til å konkludere med at det er pasienten sin feil, men slik er det ikke alltid. Det finnes råtne epler i blant de som jobber på DPS også, I tillegg kan de gjøre feil vurderinger. Selv om det er gjort i beste mening for å hjelpe pasienten så kan det få uante konsekvenser for livet til vedkommende. 

Selv  fikk jeg en veldig dårlig start i mitt møte med psykiatrien. Da jeg var 14 år fortalte jeg en psykolog om traumene hjemme med mishandling fra far og overgrep fra eldre bror. Hun bagatelliserte dette med å si at det var normal og at overgrepene bare var en lek mellom søsken. Jeg turte ikke å si at dette fortsatt skjedde på det tidspunktet. Det tok lang tid før jeg klarte å stole på noen igjen for å si det sånn. 

 

Anonymkode: bea9e...eff

[AMPM]

Rent statistisk sett etter artikler lest i sykepleieren.no, Dagbladet, der ek psykologistudent skrev at omslag 20% får lang verre og mange fler psykiske plager av å gå til dps. Pga behandlings metode de velger å bruke som ser bra ut på papiret. An artikkel jeg leste for mange år siden i psykologen.no så skryter ek psykiater av at han og dps og hans kolleger har klart det Jesus har kart og ingen andre enn jesus og disse har klart dette, og det de sikter til er behandlig av skizofrei og at de klarer å kurer 75% som har dette, de tallene der på å kurere denne lidelsen er beviselig at psykiatrien klarte tror det var 1950 tallet en gang, vi snakker om en yrket gruppe som drev med lobotomi frem til 1984. 
 

videre så spurte dps 100 personer som var skreve ut av dps om de ville svare på noen spørsmål, husker ikke tallene 100% nå. Mens hevder at det har null å si om behandlig blir gjort av sykepleier eller psykolog. Av de 100 då svarte ikke 50-70% pg av de som svarte så var det ca 50% som sa nei, og den data de film viser til tall på ca 45-47% tilfrisking. Så la oss gjøre matten enkel og si av 100 så svarte ikke 50, 25 sa nei og da ble ca 12,5 personer per 100 frisk, og med tanke på flere uttalelser fra psykologer i aviser landet rundt og studenter som ropte varsku ette praksis på dps så er tallet på de som tar skade av dps 20-25% og resten har ingen nytte av dps. 
 

Og da tilfrisking prosenten er 47% basert på de som svarte så har denne samme prosent som placebo som også ligger på 47% 

 

så jeg ville sagt ja, dps rent statistikks sett ødelegger flere enn de hjelper basert på deres egne tall. 
 

videre så er jo også medisinering heller ikke noe de kan bevise effekten av siden dette har innvirkning på en antatt ubalanse i hjerne og er umulig å måle eller teste uten å ta livet av pasienten. Så de er bare hva de har sett fungere før, så også statistikk. 
 

jeg ville heller tatt kontakt med coach for det er en grunn for at dette yrke har mye vind i seilene. Flere psykologer i usa og rundt om i verden hopper over til coaching fremfor terapi for de ser at de faktisk hjelper mennesker til å få det bedre. 

[AnonymBruker]

Vil ikke si jeg fikk livet mitt ødelagt. Men jeg gikk 3 år hos DPS. Jeg ble bedre, men med en gang vi avsluttet behandlingen så var ting like ille som da jeg startet hos psykologen. Så følte de årene var helt bortkastet.  På en måte følte jeg meg lurt. At jeg hadde lurt meg selv i de 3 årene til at ting gikk bedre enn det gikk. Og når jeg var ferdig med behandlingen hos DPS så skjønte jeg at jeg var i en like vanskelig situasjon so da jeg startet. 

Psykologen hadde faktisk sagt da jeg avsluttet at han ville skrive en merknad på med slik at om jeg ble dårligere så skulle jeg lett få komme tilbake til han. Men jeg så ikke noe poeng i å dra tilbake for jeg hadde mistet troen på at psykolog-behandling kunne gjøre noe varig endring i livet. Og å gå noen nye år hos psykologen kun for å oppleve den samme smellen igjen når behandlingen ble avsluttet for andre gang fristet ikke. 

Skulle likt å visst hvor mange som har det som meg. Psykologen må jo ha mistenkt at jeg ville kunne gå på en ny smell siden han skrev en merknad om at jeg lett skulle få komme tilbake til han om jeg følte meg dårligere. 

Anonymkode: f9cf7...f13

[AnonymBruker]

Har også ekstremt dårlig erfaring med DPS, bortsett fra en plass(som til gjengjeld var fantastisk). Har kuttet helt ut psykiatrien nå og har det mye bedre, selv om jeg fortsatt sliter med ting.

Anonymkode: abeb3...76a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 8.31):

Vil ikke si jeg fikk livet mitt ødelagt. Men jeg gikk 3 år hos DPS. Jeg ble bedre, men med en gang vi avsluttet behandlingen så var ting like ille som da jeg startet hos psykologen. Så følte de årene var helt bortkastet.  På en måte følte jeg meg lurt. At jeg hadde lurt meg selv i de 3 årene til at ting gikk bedre enn det gikk. Og når jeg var ferdig med behandlingen hos DPS så skjønte jeg at jeg var i en like vanskelig situasjon so da jeg startet. 

Psykologen hadde faktisk sagt da jeg avsluttet at han ville skrive en merknad på med slik at om jeg ble dårligere så skulle jeg lett få komme tilbake til han. Men jeg så ikke noe poeng i å dra tilbake for jeg hadde mistet troen på at psykolog-behandling kunne gjøre noe varig endring i livet. Og å gå noen nye år hos psykologen kun for å oppleve den samme smellen igjen når behandlingen ble avsluttet for andre gang fristet ikke. 

Skulle likt å visst hvor mange som har det som meg. Psykologen må jo ha mistenkt at jeg ville kunne gå på en ny smell siden han skrev en merknad om at jeg lett skulle få komme tilbake til han om jeg følte meg dårligere. 

Anonymkode: f9cf7...f13

Ekspander  

Edit:  Noe som har irritert meg litt i ettertid er at siden jeg ikke søkte tilbake så tenker sikkert psykologen min at behandlingen hans var vellykket.  Hadde likt om det ble gitt noen spørreundersøkelser en stund etter behandlingen og spurt om man følte seg likt som da behandlingen var avsluttet eller  om man følte seg bedre/verre. 

Kan jo være at det er mange som meg fikk det verre like etter behandlingen ble avsluttet og som velger å ikke gå tilbake til psykologen. Enten fordi man mistet tro på at behandlingen ville fungere, fordi man ikke har tid til psykolog eller fordi det kan være psykisk slitsomt å gå til psykolog. 

Er lange køer for psykolog og mange får ikke behandling. Så det hadde vært lurt om psykologene fikk tilbakemelding på hva som funker og ikke funker for å få varig bedre psykisk helse. 

Anonymkode: f9cf7...f13

[AnonymBruker]

  AMPM skrev (På 7.10.2024 den 22.41):

at det har null å si om behandlig blir gjort av sykepleier eller psykolog

Ekspander  

Dette er jo skjelettet i skapet til psykiatrien. For 10-15 år siden var det vanlig å bruke sykepleiere som psykologer. Dette er dokumentert i Norsk pasientregister.

Jeg er en av de som ble tildelt sykepleier som ansvarlig behandler. 10 år senere sitter jeg å venter på saksbehandling av skaden jeg er påført som følge av dette. 

Anonymkode: d0175...a7e

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 10.06):

Dette er jo skjelettet i skapet til psykiatrien. For 10-15 år siden var det vanlig å bruke sykepleiere som psykologer. Dette er dokumentert i Norsk pasientregister.

Jeg er en av de som ble tildelt sykepleier som ansvarlig behandler. 10 år senere sitter jeg å venter på saksbehandling av skaden jeg er påført som følge av dette. 

Anonymkode: d0175...a7e

Ekspander  

Trist å høre. Men hvordan  skjedde skaden?

Anonymkode: 8e673...932

[AnonymBruker]

Ja jeg opplevde å bli verre av dps ja. Når jeg gikk på dps så gikk liksom alle tanker og kapasitet til å være i sykerollen. Så for å være ærlig tror jeg jeg ville kommet mye fortere ut i jobb om de på dps og fastlegen ikke kom å sa at jeg ikke burde jobbe, være sykemeldt osv. Skulle jo ønske de heller hadde pushet meg litt, hatt troen på meg. Ikke gjort meg dårligere enn jeg var i utgangspunktet. 

Anonymkode: 8d859...8b7

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 10.12):

Ja jeg opplevde å bli verre av dps ja. Når jeg gikk på dps så gikk liksom alle tanker og kapasitet til å være i sykerollen. Så for å være ærlig tror jeg jeg ville kommet mye fortere ut i jobb om de på dps og fastlegen ikke kom å sa at jeg ikke burde jobbe, være sykemeldt osv. Skulle jo ønske de heller hadde pushet meg litt, hatt troen på meg. Ikke gjort meg dårligere enn jeg var i utgangspunktet. 

Anonymkode: 8d859...8b7

Ekspander  

Kjenner meg igjen i det. Jeg ble psyket ut av å gå til psykolog siden de snakket til meg som jeg var langt dårligere enn jeg trodde jeg var da jeg startet hos psykologen. 

Anonymkode: 8e673...932

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 10.10):

Trist å høre. Men hvordan  skjedde skaden?

Anonymkode: 8e673...932

Ekspander  

Skaden begynte med at jeg ble utredet av en sykepleier.

Dette var tredje gangen jeg ble utredet på DPS, men denne sykepleieren klarte å påvise den eneste diagnosen som var utelukket fra tidligere utredningen.

Anonymkode: d0175...a7e

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 10.31):

Skaden begynte med at jeg ble utredet av en sykepleier.

Dette var tredje gangen jeg ble utredet på DPS, men denne sykepleieren klarte å påvise den eneste diagnosen som var utelukket fra tidligere utredningen.

Anonymkode: d0175...a7e

Ekspander  

Takk. Trist å høre. Tenkte på det da jeg skrev at sykepleiere ikke har kompetanse til å vurdere diagnoser så de kan gjøre en del skade der ved å enten anta at pasienten har en diagnose hun ikke har eller avskrive diagnoser pasienten faktisk har. 

 

Anonymkode: 8e673...932

[Baktus2024]

  AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 10.31):

Mitt liv ble så mye bedre da jeg sluttet hos de. Skjønner ikke at jeg orket å gå dit så lenge frivillig når det ikke en gang hjalp. 

Anonymkode: 1480e...5fb

Ekspander  

Det er noe som heter at går en inn i psykiatrien med en diagnose så kommer en ut derfra med to.. om det er fakta eller myte vet jeg ikke....det er en bransje som forsøker seg frem for å bli bedre og eksperimenterer med mennesker..det gjelder både medisiner og terapiformer.. det sier seg selv at noen har ikke utbytte av det , noen får det.. slik jeg ser det..

[Baktus2024]

Det er jo som de sier det selv i psykiatrien...de som egentlig trenger den  tar aldri kontakt, de som ikke har behov for dem kommer hele tiden , for bekreftelsene på sin friskhet..det blir det jo ikke mye forskningsgrunnlag på..

[AnonymBruker]

  Baktus2024 skrev (På 8.10.2024 den 10.51):

Det er jo som de sier det selv i psykiatrien...de som egentlig trenger den  tar aldri kontakt, de som ikke har behov for dem kommer hele tiden , for bekreftelsene på sin friskhet..det blir det jo ikke mye forskningsgrunnlag på..

Ekspander  

Ingen som sier det utenom du. 

Anonymkode: db48e...7d2

[AnonymBruker]

Det blir som når du krøller et papirark, uansett hvor mye du prøver får du aldri rettet det helt ut igjen.

Det er ikke DPS som har ødelagt livet ditt, men handlinger som har skjedd i livet. Dersom DPS ikke var rett hjelp for deg, er det en ærlig sak det. Men det virker ikke som om du forstår at DPS er kun et verktøy. Jobben må du uansett gjøre selv. 

Anonymkode: 47194...50b

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 10.5.2022 den 11.15):

Men hvordan skal det liksom hjelpe å snakke med en person 1 gang i uka? Hvis man alt er deprimert og suicidal så hjelper ikke det å snakke med en psykolog liksom ihvertfall ikke om man har komplekse problemer som oppsto i barnehagealder. 

Og jo de har ødelagt mitt liv. Jeg hadde det MYE verre da jeg gikk der enn nå. 

Anonymkode: 1480e...5fb

Ekspander  

Jeg har hatt enorm hjelp av å gå i behandling 1 gang i uka. Over tid  (flere års individualterapi, så ingen quick-fix) har det endret mitt liv, roet ned angsten min og gitt meg et mye bedre forhold til meg selv. Jeg sliter ikke lenger med tankekjør, destruktive tankemønstre, stress som setter seg i kroppen og gir diffuse sykdomstilstander etc etc. 

Men jeg har vært heldig og har hatt mulighet til å gå i langtidsterapi. Jeg er er evig takknemlig for den livsforandrende hjelpen jeg har fått, men jeg har også vært hos noen psykologer som ikke har fungert for meg.

Det er ikke alle psykologer som fungerer like godt for alle pasienter. Noen ganger må man prøve flere ganger for å finne den rette. Kanskje har du bare vært uheldig? 

En annen ting er at DPS ofte har knappe ressurser og pasienter med store behov, sånn at de noen gang sprer ressursene for tynt utover. Man kan ikke forvente at en pasient med store psykiske helseproblemer skal bli bra på 6-10 timer, liksom. Det tar tid, og det krever en trygg, nærværende og kompetent terapeut. 

For de som har muligheten, anbefaler jeg å gå i behandling hos privatpraktiserende psykolog. Dessverre er mange av de som virkelig trenger hjelp som ikke har den muligheten, det er urettferdig. 

Anonymkode: 27305...b66

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 11.01):

Det blir som når du krøller et papirark, uansett hvor mye du prøver får du aldri rettet det helt ut igjen.

Det er ikke DPS som har ødelagt livet ditt, men handlinger som har skjedd i livet. Dersom DPS ikke var rett hjelp for deg, er det en ærlig sak det. Men det virker ikke som om du forstår at DPS er kun et verktøy. Jobben må du uansett gjøre selv. 

Anonymkode: 47194...50b

Ekspander  

Et DPS er ikke et verktøy, det er et sykehus.

De siste snart 6 årene har staten utbetalt 283 millioner kroner i erstatning til 330 pasienter som er påført skade under behandling i psykiatrien. Det er gjennomsnittlig 857.000kr per pasientskade, men det er altså noen få pasienter som får millioner i erstatning fordi de har mistet arbeidsevnen helt eller delvis. 

Dette kan også fremstilles som at det gjort 134.000kr i økonomisk skade på pasienter i psykiatrien hver kalenderdag siden 1. januar 2019.

Anonymkode: d0175...a7e

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 13.00):

Et DPS er ikke et verktøy, det er et sykehus.

De siste snart 6 årene har staten utbetalt 283 millioner kroner i erstatning til 330 pasienter som er påført skade under behandling i psykiatrien. Det er gjennomsnittlig 857.000kr per pasientskade, men det er altså noen få pasienter som får millioner i erstatning fordi de har mistet arbeidsevnen helt eller delvis. 

Dette kan også fremstilles som at det gjort 134.000kr i økonomisk skade på pasienter i psykiatrien hver kalenderdag siden 1. januar 2019.

Anonymkode: d0175...a7e

Ekspander  

Er enig med deg. Synes det blir for lettvint å si sakke om at DPS kun er et verktøy.  Det ville jo fratatt dem nærmest hver ansvar.  

Anonymkode: 8e673...932

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.10.2024 den 10.12):

Ja jeg opplevde å bli verre av dps ja. Når jeg gikk på dps så gikk liksom alle tanker og kapasitet til å være i sykerollen. Så for å være ærlig tror jeg jeg ville kommet mye fortere ut i jobb om de på dps og fastlegen ikke kom å sa at jeg ikke burde jobbe, være sykemeldt osv. Skulle jo ønske de heller hadde pushet meg litt, hatt troen på meg. Ikke gjort meg dårligere enn jeg var i utgangspunktet. 

Anonymkode: 8d859...8b7

Ekspander  

Det var min erfaring også. Tenker kanskje det er litt sånn at de tenker "bedre føre var" og tro det verste om pasientens helse. Uten å tenke over at det også kan få pasienten til å føles seg sykere enn hun faktisk er. 

Skjønner på en måte at de tenker "bedre føre var" for det er jo ingen som ønsker å ta for lett på noens lidelser og ende opp med en død pasient.  Men husker jeg ble irritert når psykologene ikke ønsket å høre på meg når jeg fortalte at jeg fungerte langt bedre enn det de antok.  

Anonymkode: 8e673...932