Dere som ikke har noe familie i nærheten, og har barn...

[AnonymBruker]

Er det ensomt?

Ingen som besøker dere? Vi er litt i den situasjonen, og jeg merker at dagene er trege om vi har langfri. Ingen å besøke, ingen som kommer en kort tur feks.

 

Noen flere?

Anonymkode: 8ea7c...c62

[GammelKaktus]

Jeg liker meg alene så ensomhet er ikke noe jeg kjenner på og man har jo alltid muligheter om man ikke har familie. Man må jo opparbeide seg et nettverk selv. Slik vi har bosatt oss og så har jo barnet mitt all verdens muligheter siden vi bor sentralt, alle vennene er jo rundt omkring og hvis man har et sosialt barn så kan man raskt få litt vel mange invitasjoner på ting og.  

Hvis ingen rundt er "på" så kan jo du være den som inviterer andre? Vet ikke alderen på barnet ditt men folk er jo sjelden vanskelige når man inviterer til noe, enten du har barnehagebarn eller skolebarn. Folk er bare glad for at de slipper å styre med noe selv. 😄 

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 minutter siden):

Jeg liker meg alene så ensomhet er ikke noe jeg kjenner på og man har jo alltid muligheter om man ikke har familie. Man må jo opparbeide seg et nettverk selv. Slik vi har bosatt oss og så har jo barnet mitt all verdens muligheter siden vi bor sentralt, alle vennene er jo rundt omkring og hvis man har et sosialt barn så kan man raskt få litt vel mange invitasjoner på ting og.  

Hvis ingen rundt er "på" så kan jo du være den som inviterer andre? Vet ikke alderen på barnet ditt men folk er jo sjelden vanskelige når man inviterer til noe, enten du har barnehagebarn eller skolebarn. Folk er bare glad for at de slipper å styre med noe selv. 😄 

Hun er 3 år

Ja jeg kan jo invitere, jeg er bare ikke helt typen til det.

Anonymkode: 8ea7c...c62

[AnonymBruker]

ja det er litt ensomt. Itillegg har jeg ingen venner, så det er mye bare oss i familien sammen. 

 

Anonymkode: 72603...ab6

[AnonymBruker]

Det var kjempeensomt helt til vi fikk oss nettverk i boligfeltet vi bor og via barnehagen. Man trenger ikke å bli kjent med mange på en gang, det holder med 1-2-3stk også baller det på seg.

 

Nå er ungen 5 år, men for 2-3 år siden var det jeg som lagde sånne innlegg.. 

Anonymkode: d6a34...111

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er 3 år

Ja jeg kan jo invitere, jeg er bare ikke helt typen til det.

Anonymkode: 8ea7c...c62

Nei, er ikke typen til det jeg heller. 😄 Heldigvis så har guttungen vært en veldig sosial type som har "ordnet" seg selv så jeg har sluppet å organisere så mye, men må man så må man. Ellers så var vi mye på lekeplassen når han var liten og så inviterte vi mye bestevennene hans fra barnehagen. Hvis dere har Facebook eller noe for dere i barnehagen så kan du jo foreslå felles grilling på stranden eller no en dag. Alltid noen som kaster seg på slikt.  

[AnonymBruker]

Vi bor langt unna familie (som i, min familie bor 8 timer unna med bil, hans familie bor i et annet land minst 8 timer unna med fly). Jeg syns ikke det er ensomt i hverdagen, men jeg er glad vi bor der vi bor: i et veldig barnevennlig borettslag med svær innergård med mange lekeplasser og barnehage. Dette gjør at det alltid er mange barn i nærheten som vi kjenner fra barnehagen å leke med, og vi har blitt kjent med mange foreldre. (Her lønner det seg å være litt på og gjerne invitere selv.) Og om vi ikke har planer ei helg, er det bare å gå ut så treffer vi alltids noen vi kjenner. Og så har vi jo venner (med og uten barn) som vi finner på ting med, så det at familien bor langt unna kjennes ikke så uoverkommelig. 

Derimot så går det meste av ferier med på å se familie, siden det er da det er mulig å få til litt mer lengre turer. 

Anonymkode: c8c4a...825

[AnonymBruker]

Vil ikke si det, vi bor i Oslo og ble kjent med andre familier via barnehagen. Hadde nok flaks med foreldregruppen, mange veldig bra folk i litt lik situasjon. 
 

Så dersom vi ønsker å finne på ting med andre er det mulig. 
 

Men den muligheten kom ikke av seg selv, noen må jo invitere. 

Anonymkode: 9a35a...926

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hva man gjør det til selv.

Vi bor en flyreise unna nærmeste familie, så vi ser dem til jul og sommer, og så får vi besøk av noen kanskje en-to gang i året.

Vi voksne har ikke mange venner. Men det er jo fordi vi er ganske hjemmekjære og introverte, og jeg blir bare stresset av å skulle få besøk. Føler at hjemmet vårt ikke er fint nok eller rent nok.

Men det hender jo at jeg synes det er litt ensomt å alltid bare være oss i familien. Bare oss på 17.mai, bare oss på ferie, bare oss som griller på stranda, bare oss på båttur. Ser jo ofte at flere familier drar på båttur sammen og sitter sammen og griller på en knaus og har det veldig hyggelig. Skulle ønske vi hadde i allefall ett vennepar med barn, som vi kunne invitere på skogstur eller båttur. Men det har vi ikke.

Det ene barnet er lik oss, og har mer enn nok med å være sosial på skole og fritidsaktiviteter. Det andre barnet er knapt hjemme på ettermiddagene, han drar på besøk nesten hver dag.

Anonymkode: 9820b...907

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns det er litt ensomt. Min kjernefamilie var ganske mye sammen med den utvidede familien da jeg var barn, og jeg har mange gode minner fra det, så jeg savner også det for barna mine. 

Vi har et vennepar i nabokommunen som fikk barn i de samme årene som oss, og som vi feirer en del høytider med. Og så har vi blitt godt kjent med et noen andre foreldre i barnehagen som heller ikke har eller har kontakt med familie i nærheten. Så vi er også veldig heldige

Anonymkode: 50de4...cf7

[AnonymBruker]

Her har det vært kun barnet og meg i mange år. Jul er ikke akkurat veldig Spennede, ei heller påske og 17. mai. Har prøvd å skape ett nettverk, men jeg er tydeligvis som kryptonitt å regne her. Å være tilflytter er ikke lett. 
 

Nå flytter vi. Null bolyst her. Flytter nærmere familie, så får vi se ting endre seg ☺️

Anonymkode: d551c...8fa

[Gjest WhisperingWind]

Vi trives i eget selskap. Så har egentlig ikke noe savn. 

 

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er det ensomt?

Ingen som besøker dere? Vi er litt i den situasjonen, og jeg merker at dagene er trege om vi har langfri. Ingen å besøke, ingen som kommer en kort tur feks.

 

Noen flere?

Anonymkode: 8ea7c...c62

Har dere flyttet ifra familien, eller har besteforeldre flyttet ifra dere? Eller er det vanskelige forhold i familien som er årsaken..

Jeg forstår at dette kan være litt vanskelig og vondt, men kan dere prøve å skaffe dere et nettverk på andre måter? Jeg har ikke den største familien i byen her heller, og barna blir kjempeglad når vi får besøk men da må man gripe sjansen til å bli kjent med nye. 
 

 

[SnartMammaLykke]

WhisperingWind skrev (12 timer siden):

Vi trives i eget selskap. Så har egentlig ikke noe savn. 

 

Så bra dere trives i eget selskap😊👍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det kommer jo helt an på hva man gjør det til selv.

Vi bor en flyreise unna nærmeste familie, så vi ser dem til jul og sommer, og så får vi besøk av noen kanskje en-to gang i året.

Vi voksne har ikke mange venner. Men det er jo fordi vi er ganske hjemmekjære og introverte, og jeg blir bare stresset av å skulle få besøk. Føler at hjemmet vårt ikke er fint nok eller rent nok.

Men det hender jo at jeg synes det er litt ensomt å alltid bare være oss i familien. Bare oss på 17.mai, bare oss på ferie, bare oss som griller på stranda, bare oss på båttur. Ser jo ofte at flere familier drar på båttur sammen og sitter sammen og griller på en knaus og har det veldig hyggelig. Skulle ønske vi hadde i allefall ett vennepar med barn, som vi kunne invitere på skogstur eller båttur. Men det har vi ikke.

Det ene barnet er lik oss, og har mer enn nok med å være sosial på skole og fritidsaktiviteter. Det andre barnet er knapt hjemme på ettermiddagene, han drar på besøk nesten hver dag.

Anonymkode: 9820b...907

Vi har det på lik måte, men vi har på en måte godtatt at det er slik. Nå er vi glad i å være bare oss, og det å dra på ferier med andre vennepar er helt uaktuelt for oss. 
 

Om man blir kjent med noen som man matcher med, så er det ok. Men hvis ikke er det ikke meningen at vi skal ha noen å være med unntak oss tenker vi😅 Venner skal komme naturlig, hvis ikke er det Inger vennskap i bunn og grunn. 
 

Jeg tror de fleste har det slik, og derfor er det så viktig at barna får det sosiale gjennom idrett og annet. Som foreldre kan man bidra til mye sosialt i familien som bare familie også. Å eventuelt bli kjent med noen naboer kan være en god ide som funket for oss😊

 

Anonymkode: 7cdfd...1de

[AnonymBruker]

Ja, familien min bor 60 mil unna. Men jeg er ganske vant til det. Min mor bor i nærheten, men hun kommer hovedsaklig på besøk når hun er barnevakt. Ellers har jeg jo venner, men de er jo også opptatt med sitt i ukedagene. Så besøk er en sjelden vare. Men når barna blir større, er de jo mer selvstendige og går på besøk/har besøk, så det holder.

Anonymkode: 806ef...beb