Hva tenker dere om de som har vært single i lang tid?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en kvinne på 30 år som har vært singel siden videregående. Uten barn, altså.  Har hatt endel flørter og merker jeg har litt draget, men av ulike grunner har det aldri funket. Enten har jeg blitt dumpet eller jeg har dumpet. Jeg har vanskeligheter med å få følelser og har bare hatt ordentlig følelser for 2 i løpet av disse årene. 

Etter å ha lest andre tråder her inne hvor det diskuteres hvorvidt det er flere pene jenter som er i forhold eller ikke begynte jeg å tenke litt. Dersom dere hadde kjent eller blitt kjent med en person som har vært singel i så mange år, ville dere tenkt det måtte være noe merkelig med vedkommende fordi de er single? Noen ganger blir jeg redd for når jeg prøver å date at mange kan tro jeg har noen skjulte sider fordi jeg ikke "får" meg kjæreste, men det går jo ut på at jeg ikke får følelser så lett.. Hva tenker dere?

Var i et veldig vanskelig forhold på videregående, er det rart om det fortsatt har forfulgt meg ved at det er vanskelig å binde seg?

Anonymkode: 06e5c...a90

[Kvinne_med 3 barn]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 30 år som har vært singel siden videregående. Uten barn, altså.  Har hatt endel flørter og merker jeg har litt draget, men av ulike grunner har det aldri funket. Enten har jeg blitt dumpet eller jeg har dumpet. Jeg har vanskeligheter med å få følelser og har bare hatt ordentlig følelser for 2 i løpet av disse årene. 

Etter å ha lest andre tråder her inne hvor det diskuteres hvorvidt det er flere pene jenter som er i forhold eller ikke begynte jeg å tenke litt. Dersom dere hadde kjent eller blitt kjent med en person som har vært singel i så mange år, ville dere tenkt det måtte være noe merkelig med vedkommende fordi de er single? Noen ganger blir jeg redd for når jeg prøver å date at mange kan tro jeg har noen skjulte sider fordi jeg ikke "får" meg kjæreste, men det går jo ut på at jeg ikke får følelser så lett.. Hva tenker dere?

Var i et veldig vanskelig forhold på videregående, er det rart om det fortsatt har forfulgt meg ved at det er vanskelig å binde seg?

Anonymkode: 06e5c...a90

Alle erfaringer setter spor, spesielt i ung alder kan de sitte dypt tror jeg fordi det er ens første erfaringer og man er ekstra sårbar i den alderen. Kanskje det er verdt å snakke med noen om din opplevelse av det ene vanskelige forholdet? Bare for å forsøke grave i hva det har gjort med deg og forsøke se det med nye øyne? Bare en tanke. 
 

Når det kommer til hvor lenge folk er single så føler jeg det kan bety mange ting; noen har sikkert commitment issues, noen føler bare ikke for et forhold der og da, og noen sliter med å finne noen. Men om man feks har for dype ubearbeidede arr fra gammelt av, vil jo det potensielt kunne ødelegge for deg om det ubevisst går utover noe med en du kunne fått det fint sammen med❤️ Har merket på kroppen selv å ha måttet jobbe med meg selv for å slippe  en partner innpå meg og å åpne opp for å la han komme nært nok til å kunne skape bånd feks. Litt sånn commitment issues kombinert med at jeg veldig gjerne ville videre i forholdet med han, men jeg har vært redd for å bli såret. Han var nemlig en av de «langsingle» og var definitivt ikke klar for et forhold (vi er et par i dag da😁) Så det er vel verdt å grave litt i hvorfor du tror du har vansker med å vekke følelsene synes jeg. Er jo noen som rett og slett ikke får følelser så lett også, i så fall er man jo prisgitt å finne en som er tålmodig😅

velvel, om noen enn så lenge skulle stille spørsmål til hvorfor du ikke har funnet deg kjæreste før, får du si at du går for kvalitet fremfor kvantitet da?;)

[Gereon Rath]

Fornuftige mennesker tenker jeg,

[AnonymBruker]

Tenker ikke på sånt. 

Anonymkode: 63863...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 30 år som har vært singel siden videregående. Uten barn, altså.  Har hatt endel flørter og merker jeg har litt draget, men av ulike grunner har det aldri funket. Enten har jeg blitt dumpet eller jeg har dumpet. Jeg har vanskeligheter med å få følelser og har bare hatt ordentlig følelser for 2 i løpet av disse årene. 

Etter å ha lest andre tråder her inne hvor det diskuteres hvorvidt det er flere pene jenter som er i forhold eller ikke begynte jeg å tenke litt. Dersom dere hadde kjent eller blitt kjent med en person som har vært singel i så mange år, ville dere tenkt det måtte være noe merkelig med vedkommende fordi de er single? Noen ganger blir jeg redd for når jeg prøver å date at mange kan tro jeg har noen skjulte sider fordi jeg ikke "får" meg kjæreste, men det går jo ut på at jeg ikke får følelser så lett.. Hva tenker dere?

Var i et veldig vanskelig forhold på videregående, er det rart om det fortsatt har forfulgt meg ved at det er vanskelig å binde seg?

Anonymkode: 06e5c...a90

Jeg tenker ikke noe negativt om deg eller at det må være noe galt. Men, jeg ville vært skeptisk til å flytte sammen med noen som ikke har forholdserfaring. Et vellykket samboerskap krever tilpasningsevner som det er vanskelig å oppnå alene. Har selv 20 års forholdserfaring så ville nok tenkt vi er ganske forskjellige.

Anonymkode: 34c00...874

[Nowayback]

Tenker absolutt ingenting.

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg har selv vært singel i årevis, men det er et valg jeg har tatt fordi jeg synes det er deilig å være singel. 

Hadde jeg møtt en mann som hadde vært singel lenge hadde jeg ikke brydd meg. Derimot om han var en sånn type som fremdeles bodde i kjelleren hos mamma og hadde null erfaring, hadde jeg valgt ham bort. 

Men som noen skriver over her, hvis du føler det er ting i fortida de som holder deg tilbake, bør du nok ta tak i det. Og det er jo ikke egentlig noe du trenger å nevne for en evt. ny kjæreste heller. Det er jo bare å si du trivdes som singel, men er glad du traff nettopp ham.  

Anonymkode: 19615...d38

[PurpleTuliip]

Ikke noe jeg tenker over i hverdagen uten at det blir spesifikt spurt om som her nå. Kjenner at jeg tenker «foretrekker vel være alene eller ikke har funnet sin person enda» og thats it. ☺️

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke noe spesielt på det. Men igjen så har jeg vært singel lenge. Blir snart 40 og har stort sett vært singel siden sønnen min ble født for snart 11 år siden. Jeg har heller aldri vært samboer med noen ….. skulle til å flytte inn med kjæresten min da jeg var gravid. Men han var så snill og sa han hadde funnet en annen da der var forsent å gjøre noe med graviditeten… 

Anonymkode: dde42...ce3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er mange fisk i havet.

 

Anonymkode: 1f006...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 30 år som har vært singel siden videregående. Uten barn, altså.  Har hatt endel flørter og merker jeg har litt draget, men av ulike grunner har det aldri funket. Enten har jeg blitt dumpet eller jeg har dumpet. Jeg har vanskeligheter med å få følelser og har bare hatt ordentlig følelser for 2 i løpet av disse årene. 

Etter å ha lest andre tråder her inne hvor det diskuteres hvorvidt det er flere pene jenter som er i forhold eller ikke begynte jeg å tenke litt. Dersom dere hadde kjent eller blitt kjent med en person som har vært singel i så mange år, ville dere tenkt det måtte være noe merkelig med vedkommende fordi de er single? Noen ganger blir jeg redd for når jeg prøver å date at mange kan tro jeg har noen skjulte sider fordi jeg ikke "får" meg kjæreste, men det går jo ut på at jeg ikke får følelser så lett.. Hva tenker dere?

Var i et veldig vanskelig forhold på videregående, er det rart om det fortsatt har forfulgt meg ved at det er vanskelig å binde seg?

Anonymkode: 06e5c...a90

Jeg ville tenkt at det er akkurat som du sier her, at du sliter med å få følelser for og/eller stole på en ny. 

Jeg er selv helt omvendt, jeg får lett følelser for folk og stoler ganske lett på folk, så jeg har ofte vært i forhold (et par lange forhold de siste 20 år/siden videregående). 

Anonymkode: 49845...140

[AnonymBruker]

Tenker heldiggriser.

Anonymkode: 9455e...c40

[AnonymBruker]

Tenker at de kanskje er blitt ganske sære 

Merker nå som jeg er single (riktig nok ikke i så veldig lang tid) at jeg blir enda mer egenrådig, og sikkert litt sær. Er veldig kresen på en eventuell ny kjæreste, men det henger nok også sammen med hva jeg har opplevd.

 

Anonymkode: 6eeb9...2c5

[PITTY]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

"Jeg er redd for nå jeg prøver å date at mange kan tro jeg har noen skjulte sider fordi jeg ikke "får" meg kjæreste,"

Må du formidle dette på en date da? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg er en kvinne på 30 år som har vært singel siden videregående. Uten barn, altså.  Har hatt endel flørter og merker jeg har litt draget, men av ulike grunner har det aldri funket. Enten har jeg blitt dumpet eller jeg har dumpet. Jeg har vanskeligheter med å få følelser og har bare hatt ordentlig følelser for 2 i løpet av disse årene. 

Etter å ha lest andre tråder her inne hvor det diskuteres hvorvidt det er flere pene jenter som er i forhold eller ikke begynte jeg å tenke litt. Dersom dere hadde kjent eller blitt kjent med en person som har vært singel i så mange år, ville dere tenkt det måtte være noe merkelig med vedkommende fordi de er single? Noen ganger blir jeg redd for når jeg prøver å date at mange kan tro jeg har noen skjulte sider fordi jeg ikke "får" meg kjæreste, men det går jo ut på at jeg ikke får følelser så lett.. Hva tenker dere?

Var i et veldig vanskelig forhold på videregående, er det rart om det fortsatt har forfulgt meg ved at det er vanskelig å binde seg?

Anonymkode: 06e5c...a90

Jeg vet bare at jeg var singel i nesten 10 år og ja, jeg VAR jo litt sær/merkelig;) Så dersom jeg tenkte noen tenkte dette, visste jeg jo de hadde rett😅 Samboren min fortjener medalje som har holdt ut med meg i snart 7 år😆

Anonymkode: 09571...f8b

[flusa]

Nei, du sier selv at du har vært i et vanskelig forhold tidligere,det er da fullt forståelig at du kanskje kan ha vanskelig for å stole på andre igjen.

[AnonymBruker]

Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 32 år. Merket selv at jeg synes det var ganske stress og "flaut" å ikke å ha vært i forhold før, spesielt når folk reagerte med sjokk og vantro om jeg var ærlig om det... da føltes det ekstra tabu og ubehagelig, og hva svarer man liksom når folk sier "Hæææ, hvor ikke?". Jeg forelsker meg ikke lett, og det er jo ærlig talt så sinnsykt mye som skal klaffe med en partner, det virket nesten usannsynlig at det skulle skje. Og for å være ærlig så tror jeg nok fokuset på at jeg var evig singel ble ekstra stort blant venner, familie og bekjente fordi jeg er ei pen jente - så da ble det mye spørring og graving om hva som lå under, hva er galt med meg liksom. Nei uff, det var egentlig ganske fælt å bli utspurt og dømt sånn.

Så traff jeg kjæresten min som er på min alder, og som ikke har vært i forhold før han heller. Og da ble det jo jeg som spurte og gravde og var rimelig dobbeltmoralsk gitt 😂

Fordelene vi sitter med er null bagasje, null svin på skogen, ingen exer og masse digg utforskning både fysisk og følelsesmessig, og samtidig som vi har lært hverandre å kjenne, ble vi også kjent med oss selv og innså hvordan vi selv var i forhold.

Ulempene er at vi begge har tråkket i salaten et par ganger, vi er ikke vant til å måtte ta hensyn til en annen person på den måten, vi var begge litt tut og kjør i begynnelsen, litt sånn learning by doing. Vi hadde heldigvis mye tålmodighet med hverandre og det har vi enda. Vi måtte lære oss å være åpne, det var dritscary å være så sårbar, men gevinsten er jo så sinnsykt verdt det. Han er min drømmemann og min aller beste venn - vi begge TRODDE vi var tilfredse og lykkelige da vi var single, men vi visste jo ikke at det kunne være sånn her, at man kunne finne bunnløs lykke, trygghet, åpenhet og varme i en annen person. Og vi har også lært at vi begge er veldig romantiske, noe som var et sjokk å oppdage i en alder av 32, etter et helt liv uten romantikk. 

Mitt tips: stå rakrygget, vær ærlig og ikke skam deg. Det er ingenting galt med deg, men du vil jo ikke plukke det første du ser vandrende på gata heller, du vil ha en som er riktig for DEG. Ditt liv, dine premisser, ditt valg. 

 

 

 

 

Anonymkode: 1f2ab...5bd

[VibeckeST]

On 5/10/2022 at 12:15 PM, AnonymBruker said:

Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 32 år. Merket selv at jeg synes det var ganske stress og "flaut" å ikke å ha vært i forhold før, spesielt når folk reagerte med sjokk og vantro om jeg var ærlig om det... da føltes det ekstra tabu og ubehagelig, og hva svarer man liksom når folk sier "Hæææ, hvor ikke?". Jeg forelsker meg ikke lett, og det er jo ærlig talt så sinnsykt mye som skal klaffe med en partner, det virket nesten usannsynlig at det skulle skje. Og for å være ærlig så tror jeg nok fokuset på at jeg var evig singel ble ekstra stort blant venner, familie og bekjente fordi jeg er ei pen jente - så da ble det mye spørring og graving om hva som lå under, hva er galt med meg liksom. Nei uff, det var egentlig ganske fælt å bli utspurt og dømt sånn.

Så traff jeg kjæresten min som er på min alder, og som ikke har vært i forhold før han heller. Og da ble det jo jeg som spurte og gravde og var rimelig dobbeltmoralsk gitt 😂

Fordelene vi sitter med er null bagasje, null svin på skogen, ingen exer og masse digg utforskning både fysisk og følelsesmessig, og samtidig som vi har lært hverandre å kjenne, ble vi også kjent med oss selv og innså hvordan vi selv var i forhold.

Ulempene er at vi begge har tråkket i salaten et par ganger, vi er ikke vant til å måtte ta hensyn til en annen person på den måten, vi var begge litt tut og kjør i begynnelsen, litt sånn learning by doing. Vi hadde heldigvis mye tålmodighet med hverandre og det har vi enda. Vi måtte lære oss å være åpne, det var dritscary å være så sårbar, men gevinsten er jo så sinnsykt verdt det. Han er min drømmemann og min aller beste venn - vi begge TRODDE vi var tilfredse og lykkelige da vi var single, men vi visste jo ikke at det kunne være sånn her, at man kunne finne bunnløs lykke, trygghet, åpenhet og varme i en annen person. Og vi har også lært at vi begge er veldig romantiske, noe som var et sjokk å oppdage i en alder av 32, etter et helt liv uten romantikk. 

Mitt tips: stå rakrygget, vær ærlig og ikke skam deg. Det er ingenting galt med deg, men du vil jo ikke plukke det første du ser vandrende på gata heller, du vil ha en som er riktig for DEG. Ditt liv, dine premisser, ditt valg. 

 

 

 

 

Anonymkode: 1f2ab...5bd

Så fint at du deler, føler det er "ingen" som meg som er i samme båt. 

Endret 2. juli 2024 av VibeckeST

[AnonymBruker]

On 5/10/2022 at 12:15 PM, AnonymBruker said:

Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 32 år. Merket selv at jeg synes det var ganske stress og "flaut" å ikke å ha vært i forhold før, spesielt når folk reagerte med sjokk og vantro om jeg var ærlig om det... da føltes det ekstra tabu og ubehagelig, og hva svarer man liksom når folk sier "Hæææ, hvor ikke?". Jeg forelsker meg ikke lett, og det er jo ærlig talt så sinnsykt mye som skal klaffe med en partner, det virket nesten usannsynlig at det skulle skje. Og for å være ærlig så tror jeg nok fokuset på at jeg var evig singel ble ekstra stort blant venner, familie og bekjente fordi jeg er ei pen jente - så da ble det mye spørring og graving om hva som lå under, hva er galt med meg liksom. Nei uff, det var egentlig ganske fælt å bli utspurt og dømt sånn.

Så traff jeg kjæresten min som er på min alder, og som ikke har vært i forhold før han heller. Og da ble det jo jeg som spurte og gravde og var rimelig dobbeltmoralsk gitt 😂

Fordelene vi sitter med er null bagasje, null svin på skogen, ingen exer og masse digg utforskning både fysisk og følelsesmessig, og samtidig som vi har lært hverandre å kjenne, ble vi også kjent med oss selv og innså hvordan vi selv var i forhold.

Ulempene er at vi begge har tråkket i salaten et par ganger, vi er ikke vant til å måtte ta hensyn til en annen person på den måten, vi var begge litt tut og kjør i begynnelsen, litt sånn learning by doing. Vi hadde heldigvis mye tålmodighet med hverandre og det har vi enda. Vi måtte lære oss å være åpne, det var dritscary å være så sårbar, men gevinsten er jo så sinnsykt verdt det. Han er min drømmemann og min aller beste venn - vi begge TRODDE vi var tilfredse og lykkelige da vi var single, men vi visste jo ikke at det kunne være sånn her, at man kunne finne bunnløs lykke, trygghet, åpenhet og varme i en annen person. Og vi har også lært at vi begge er veldig romantiske, noe som var et sjokk å oppdage i en alder av 32, etter et helt liv uten romantikk. 

Mitt tips: stå rakrygget, vær ærlig og ikke skam deg. Det er ingenting galt med deg, men du vil jo ikke plukke det første du ser vandrende på gata heller, du vil ha en som er riktig for DEG. Ditt liv, dine premisser

Jeg er kvinne - snart 33 og i samme situasjon som du beskriver at du var før du møtte kjæresten din som 32. Føler meg så aleine om å være "evig singel" og årene bare går...

Mange grunner, begynte med at eg var sjenert som ung og "fortsatt" jomfru over 20 - da var det blitt "skummelt" at noen skulle inn i meg og eg følte alt bare handlet om sex som eg var redd skulle gjøre vondt og eg fikk en ubevisst sperre som gjorde at eg avviste så snart det ble litt for mye kroppskontakt. Så hadde eg noen år eg jobbet MYE, var ingen kapasitet til å tenke på kjæreste og dateing en gang. 

"Plutselig" var eg blitt 28 år og det var verre og vanskeligere enn noen gang at eg var både evig singel og jomfru.... Det var sist eg var på Tinder og eg følte spørsmålene om hvor lenge jeg hadde vært singel kom omtrent før vi hadde sagt hei. Eg ville helst bli bedre kjent før eg på ett tidspunkt måtte ta praten "å fortelle det" Ble stort sett avvist på at det hørtes ut som eg ikke var klar og dette gjorde noe med troen min på om eg var klar. Så har årene gått, alltid vært en ny "utfordring" i livet som har gjort at eg ikke har orket å gå "all inn" og latt det ligge men hvis eg ønsker meg barn og familie begynner klokken å tikke....

33 snart - fortsatt jomfru men kommet langt på å oppdage nytelse med meg selv, og forstå meg selv og at det ikkje gjør vondt. 

Plutselig følte eg meg klar og oppdaterte Tinder profilen min for en uke siden... Det har vært god respons føler eg, ja mye rart som og er "no go" ganske fort men og overraskende mange fine samtaler der det er avtalt første møte med 3 stk. Og først igår kom første "hvor lenge har du vært singel" spørsmålet. Det kom etter 5 dager med chat etter at ett møte var avtalt så får være innafor. Men det spørsmålet gir meg grøssinger. For eg vil bli bedre kjent først - la de lære meg å kjenne og at det ikkje er "noe galt med meg" selv om det har blitt sånn? En venninne tipset meg om å svare "ganske lenge" på spørsmålet. Så eg gjorde det denne gangen, det er sant, du lyger ikke men unngår å gi noen kalde føtter ved å si at du aldri har vært i ett forhold før, før de blir kjent med deg. Eg føler meg klar nå og håper så inderlig at den bagasjen ikke skal ødelegge. 

Derfor fint å høre, at du var i en lignende situasjon og lykkes ❤️❤️❤️

Anonymkode: 17a42...4f2

[AnonymBruker]

On 5/10/2022 at 3:15 AM, PITTY said:

Må du formidle dette på en date da? 

Nei, men folk spør jo omtrent før du har sagt hei og då er det vanskelig å lyge? 

Anonymkode: 17a42...4f2