Samboer blir sur "fordi jeg ikke vil finne på noe" jeg blir lei

[AnonymBruker]

Vi er litt forskjellige.. Han vil gjerne at ting skal skje, mens jeg trenger å slappe av. Har en aktiv jobb, med mange barn rundt meg hele dagen, han sitter i en typisk kontorjobb og prater og drikker kaffe. Jada, litt ironi der, men dere tar vel poenget.

Kveldene brukes ofte til å slappe av, trene litt, dra innom butikker. Avslapping rett og slett. Helgene brukes ofte mye av det samme, pluss gjerne litt cafébesøk, lage noe god mat, invitere noen venner iblant.

Men han vil gjerne at det skal skje noe hver helg. 

HVER...

ENESTE....

HELG....

Jeg orker ikke! Det ender da med at han blir sur. Spør om han ikke kan finne på noe med kompisene. Og det gjør han jo iblant. Men jeg har ikke det behovet for at det må skje noe hele tiden. Jeg trives å pusle hjemme, bake litt, strikke litt, lese litt, høre på en podcast. Jeg kan også like å dra på teater, ut å spise, på kino, kunstutstilling og det liker han også. Men jeg orker ikke det hver eneste helg. Langt derifra.

Hvordan imøtekomme slik at "alle" blir "fornøyd" her?

Anonymkode: 8cea8...e0f

[exictence]

Gjensidig respekt. 

"Så koselig at du vil gjøre ting sammen med meg. Jeg vil det veldig gjerne, feks det du foreslo å ...........

Men noen helger synes jeg det er så utrolig deilig å tillate meg å gjøre ingenting (eller/og det du sa du likte). Det er sikkert vanskelig for deg forstå som liker å finne på så mye. Men slik er det. Og det trenger jeg"

 

[AnonymBruker]

Kan det funke med annenhver helg?

Anonymkode: f6520...7c6

[AnonymBruker]

På lang sikt spørs det jo om dere er kompatible?

Det trenger ikke være et problem om dere kan gjøre hver deres ting, men om han skal bli sur på deg, så høres det ikke bra ut. Her løser vi det med at jeg styrer med mitt hjemme, og han gjør sine ting utenfor huset. Som bonus får jeg til og med egentid som jeg er litt avhengig av. Jeg var lei og ferdig med uteliv, festing og Kafeliv når jeg var 24-25, og er bare glad for å slippe å være med 😀

Anonymkode: 840b8...38c

[AnonymBruker]

Har han ikke egne venner slik at han kan gjøre ting med dem istedenfor å tvinge deg med på ting? Hvis de ikke klarer å holde tritt med aktivitetsnivået hans, så får han rett og slett skaffe seg flere venner. Det er hans problem, ikke ditt, at han har makk i r%@a

Anonymkode: 14543...0e4

[AnonymBruker]

Så han har en kjedelig kjæreste som bare vil sitte hjemme.

Jeg hadde blitt gal.

Folk som setter seg i sofaen HVER KVELD, også skal de gjøre det samme i helga??

Ingen hobbyer og interesser.

Man får dele seg, også syns jeg at man som kjærester hvertfall bør dele EN interesse.

Anonymkode: 9aa15...0d4

[AnonymBruker]

folk som nesten bare sitter foran TV-skjermen (eller datamaskinen) hver eneste kveld, blir jo gørr kjedelige da. 

hva med å faktisk finne på noe som begge to muligens kan like? er kanskje dere er SÅ forskjellige, at dere overhodet ikke går overens på noe som helst?       

Anonymkode: 00094...b9b

[AnonymBruker]

Synes det er så pinlig med mennesker som sier at «man blir kjedelig av å sitte foran TV-en mange kvelder i uka». Nei man blir faktisk ikke det. Hva i alle dager er det dere finner på å gjøre hele tiden som er så utrolig spennende da? Jeg synes kino er KJEDELIG, museum KJEDELIG, gå på cafe? Herregud kan ikke tenke meg noe mer ubrukelig enn å bruke 200 kr på en bolle og sitte der og fete meg opp. Jeg elsker å krype opp i sofaen hver eneste kveld med en kopp te sammen med samboeren min etter en lang dag med jobb og trening. Hadde bare ledd hvis han mente vi måtte ut og «finne på noe» flere ganger i uka. 

Anonymkode: dff4d...995

[AnonymBruker]

han må skaffe seg flere venner

Anonymkode: c2472...4a5

[AnonymBruker]

Vi har hatt samme problem. Da barna var helt små var det ikke noe diskusjon, det var helt ok for meg å være hjemme, mens han dro på fjelltur, fisketur, jakt, fest med kompiser, hyttetur med kolleger. Jeg elsker alenetid, og elsket at vi var to voksne mennesker som trivdes sammen i et avslappet forhold med mye tillit og frihet. Den gangen elsket nok han det også, for han fikk "lov" til alt, i motsetning til kompiser som  måtte sende skriftlig søknad to måneder i forveien for å få ta en øl etter jobb en fredag. (Satt på spissen 😁) 

Men han savnet jo etterhvert tid sammen med meg, og barna, at vi var en familie som fant på ting sammen. Jeg forsto ikke det før det nesten var for sent. (Han er dårlig på å snakke om følelser) Dessverre er barna våre som meg, introverte, ikke stort behov for action, liker å slappe av hjemme. Nå er de tenåringer, og de siste årene har det vært en kamp å få dem med på noe som helst, som han syns er givende. (Tur, friluftsliv) Så det ble en kjempestor sorg for ham til slutt, et skikkelig betent, mentalt sår. Vi har snakket og snakket og snakket oss gjennom det, også oppsøkt terapi, og har nå begynt å forstå hverandres utgangspunkt litt mer. Jeg kan gjerne gjøre ting, gå på tur, være sosial osv. Forskjellen på oss er at jeg må HA energi for å gjøre disse tingene. Han FÅR energi av å gjøre det. Jeg syns det er kjempefint på tur, i telt og på jakt, på sjøen og på fester og hyttetur. Men jeg lader bare når jeg er alene. Alt annet koster meg energi. 

Anbefaler å ta tak i dette med det samme TS. Det er vanskelig for begge, og dere må finne en måte å møtes på midten - og forstå og respekte hverandres grenser og behov ❤

Anonymkode: 1aea9...0db

[AnonymBruker]

Sånn er det her også, bare at jeg er den som vil finne på noe hele tiden. Hos oss går det fint, fordi jeg klarer å gjøre ting uten mannen og han synes det er helt greit at jeg finner på ting uten han. Og det er forutsetningen for at forhold hvor man har forskjellige interesser skal fungere i lengden. 

Anonymkode: 783c4...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes det er så pinlig med mennesker som sier at «man blir kjedelig av å sitte foran TV-en mange kvelder i uka». Nei man blir faktisk ikke det. Hva i alle dager er det dere finner på å gjøre hele tiden som er så utrolig spennende da? Jeg synes kino er KJEDELIG, museum KJEDELIG, gå på cafe? Herregud kan ikke tenke meg noe mer ubrukelig enn å bruke 200 kr på en bolle og sitte der og fete meg opp. Jeg elsker å krype opp i sofaen hver eneste kveld med en kopp te sammen med samboeren min etter en lang dag med jobb og trening. Hadde bare ledd hvis han mente vi måtte ut og «finne på noe» flere ganger i uka. 

Anonymkode: dff4d...995

Men det er jo nettopp det du beskriver over de «pinlige menneskene» altså definerer som kjedelig. Vi har ett eneste liv, og så bruker en del folk det på å se på at andre lever sitt liv (som er det tv er). 

Og hva man gjør ute? Man treffer folk, man søker nye impulser, man lærer seg nye ferdigheter og utsetter seg for motstand og utvikler seg som menneske. Om «gå ut» er kafé eller kino så blir det jo like traurig som sofa hver dag. Gå ut er skogen, stranda, fjellet, byen, landsbygda, bondegården, elveleiet, museet, restauranten, det er å rusle gatelangs og se på ting, det er å titte på kunst og gå på konsert og skravle med venner over den «dyre bollen» og ta en overpriset øl med en kompis og spise kake med en gammel nabo man treffer tilfeldig på fortauet. Det er livet de fleste ikke-skandinavere lever til vanlig. Livet utenfor hjemmet.

Anonymkode: 83e36...a7c

[Trolltunge]

Gjensidig respekt og kompromisser. 

Vi er ganske sosiale og aktive begge to, men har ofte motstridende ønsker likevel. Han vil helst gjøre ting med meg, bare oss to, og jeg vil gjerne gjøre ting alene eller med venner. Det gjør at det er viktig å avklare hverandres forventninger og behov gjennom å snakke om hva man ønsker, og så må begge to gi og ta litt. Det er når vi ikke har pratet om våre planer og forventninger, og det plutselig viser seg at vi hadde helt ulike tanker om hva for eksempel helga skal brukes til, det kan bli skuffelse/irritasjon. Viktig å i forkant gi uttrykk for planer og ønsker, så vi ikke sitter med helt ulike planer og forventninger, og så kan vi begge innstille oss på at det blir et kompromiss. 

Hvor viktig det er å snakke sammen om tanker, ønsker og behov får vi stadig påminnelse om ved at vi kan ha glemt det litt. Senest i går. Da gikk en plan i vasken, og plutselig hadde dagene fremover åpning for å gjøre annet enn det vi begge to hadde vært innstilt på å være opptatt med de neste dagene. Vi snakket såpass at vi begge to var enige om at det kanskje var bra, for vi har gjort vel mye i huset i det siste, og er litt sliten. Så vi var enige om at det ble godt med noen rolige dager, men ingen av oss nevnte hva vi da så for oss å slappe av med. Det viste seg å ikke være lurt, for det hadde vi helt ulike tanker om. Da ble det litt "What, skulle vi ikke slappe av? Ikke ha noen planer, og roe ned?" "Jo, men vi skal vel kose oss? Nå har vi jo anledning til å gå ut og spise og ta noen glass vin." Helt ulike ønsker og forventninger angående begrepet "slappe av " altså. Det  ble for vagt. 😆

Å prate om ønsker og behov er viktig, hele tiden, for da blir det ikke misforståelser, brutte forventninger og irritasjon, men mulig å møtes på midten. 

Du må nok gi litt også. I løpet av en helg må det gjerne bli litt hans ønsker og litt dine. 

Endret 10. mai 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Men.... dere gjør jo masse ting? Baking. Lage mat, dra på cafe, dra på teater, trening, kino, ha vennebesøk.

Dere gjør mer enn det meg og kjæresten gjør. Jeg elsker å slappe av, finne ro, harmoni, stelle meg selv i kropp og sinn. Jeg har en ganske avslappende jobb jeg også. Har ikke så stort behov for å gjøre så mye. Deilig med helger hvor man kan koble fullstendig av.

Anonymkode: 1a83c...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forskjellen på oss er at jeg må HA energi for å gjøre disse tingene. Han FÅR energi av å gjøre det.

Dette kjenner jeg meg også igjen i. Han FÅR energi og livsglede av disse tingene, for meg må energien og livsgleden være til stede først.

 

Forøvrig syns jeg motsetningene blir litt polarisert i tråden her. Enten må det være full fart og stormende jubel fra fredag ettermiddag til søndag kveld, eller så tilbringes hver ledige time i sofaen helt uten annen ytre stimuli enn tv.

 

Jeg tror forresten også at type jobb også spiller inn her. For 15 år siden jobbet jeg i butikk, og satt som regel i kassa. Etter en 9 timersvakt i julerushet kunne det være veldig godt å gå seg en tur på kvelden, i fullstendig stillhet. En tur på svømmehallen hadde sikkert også vært godt. Få bruke kroppen og roe ned hodet litt. Noe sosialisering eller annen input hadde jeg dog ikke orket, etter å ha hatt med kunder å gjøre hele dagen. Nå jobber jeg som renholder, og ikke pokker om jeg hadde orket noen gåtur eller andre tilsvarende aktiviteter, etter 9 timer med vasking av bord og stoler, gulv og trapper, speil, vask og toalett!

Anonymkode: c1034...0c9