Få baby når mannen jobber mye

[AnonymBruker]

Hei, mannen jobber ca 150% i store perioder av året, dvs at han jobber ca. 10t pr dag, han jobber ikke helger. Denne arbeidstiden skal han ha i 3 år til før han begynner å jobbe normal arbeidsdag 8-16. Han er 30 og jeg 27. Jeg ønsker å begynne prøving, men han har et ønske om å vente de 3 årene fordi han ønsker å være mye til stede for barnet fra starten og fordi han er redd han ikke får støttet meg så mye som jeg kanskje trenger. 

Vi ønsker oss 3 barn og jeg føler litt på presset til å begynne, både biologisk og fordi jeg har et sterkt ønske om å få barn nå. Vi har begge gode lønn, stor familie i nærheten som vil hjelpe og fast bosted. 

Noen som har erfaring med å få barn når mannen jobber mye?  tusen takk for svar!

Anonymkode: 92c7c...650

[AnonymBruker]

Hvor lang reisevei har han til jobb? Er ikke helt uvanlig å få barn når man jobber 100% og pendler 1 time hver vei til jobb. Hvis han i hverdagene bare rekker hjemom for å spise og sove er jeg enig med mannen, da er det kanskje bedre å vente.

Anonymkode: 10db4...0e9

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at det ikke er naturlig å få barn i det hele dersom man ikke faktisk tenker man ønsker å prioritere dem. At man kan få dem eller at det er «vanlig» å få barn under ikke-optimale omstendigheter betyr jo ikke at du eller jeg, personlig, ønsker barna våre middelmådighet.

Uansett er det mer normalt å få barn etter enn før 30, og det har det vært vanlig til alle tider å få barn etter 30. (selv i steinalderen formerte ikke folk seg tidlig). Fruktbarheten synker mye mindre enn det har vært kommunisert (av menn..) at den gjør, og fruktbarhet er helt åpenbart bare en (mindre viktig) faktor. Foreldrenes økonomiske situasjon, deres mentale modenhet, jobbsituasjon etc - alt dette er viktigere enn om en «kan» få barn. For at man kan noe betyr jo sjelden at man bør. Myten om at kvinner bør få barn tidlig er en myte. De som har skapt og opprettholder den har en agenda. 

Anonymkode: 03373...1e1

[AnonymBruker]

Jeg tror dere gjør lurt i å vente, selv om det føles som en evighet å vente nærmere 3 år. Min mann jobber også enormt mye og har en hel masse forpliktelser på jobb som gjør at han «ikke bare kan ta fri». Jeg er gravid og må innrømme at jeg føler meg ganske alene.

Han har ikke fått mulighet til å være med på kontroller, og nå som ting begynner å bli tungt for meg å få til alene føles det ekstra vanskelig å måtte spørre han om hjelp da han ikke er hjemme halvparten av tiden. Det lille han er hjemme synes jeg det er leit om han må bruke på middagslaging og husvask.

Er veldig spent på hvordan vi skal løse det når baby kommer til verden, men frykter at jeg kommer til å føle meg veldig alene i foreldrerollen.

 

Anonymkode: 00a4d...fa4

[AnonymBruker]

Synes han har riktig innstilling, nemlig at han vil delta aktivt.

Anonymkode: b628f...6fc

[utakulanini]

Personlig ville jeg da ha ventet

[AnonymBruker]

Du er bare 27, så da hadde jeg ventet  

Anonymkode: 8a168...670

[AnonymBruker]

Hadde ventet.

Jeg har en 3åring med en mann med den jobben (uplanlagt) og det er forferdelig ensomt i blant. Han kunne ikke være med på kontroller, han var med på ultralyd men tapte mye penger på det. Ingen permisjon hverken etter fødsel eller pappaperm. Alt med hus, hjem og barn faller på meg. Det er helt i nyere tid han har begynt å kunne bistå med legging, tidligere har ungen lagt seg før han var hjemme. Jeg er alenemor i ukedagene, og det er veldig slitsomt. Han stiller heldigvis opp maks i helgene, men det er jo flest ukedager i løpet av et år. Mannen synes også det er utrolig sårt, ungen kjenner han jo ikke på samme måte og er ikke like trygg på han. 

Absolutt ingen god ordning. Når dere vet at det blir bedre om bare tre år, hadde jeg definitivt ventet.

Anonymkode: 7036d...5f1

[AnonymBruker]

Ville møttes på halvveien og venta 1.5 år med å begynne å prøve:) Her har ikke mannen vært med på en eneste kontroll, men det var null stress - det må du jo føle på selv, men selve graviditeten ville jeg tenkt gikk fint å gjennom selv om han jobber mye. Og så kan jo du ha mammaperm 1/2-1 år, så kan han ha lang pappaperm når han er ferdig med den hektiske jobben:) (hvis han veldig gjerne vil ha med seg mest mulig av babytiden ville jeg venta 2 år)

Anonymkode: 34693...0ef

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha ventet lengre. Dere ønsker dere en barneflokk, da er det lurt å få første som 28-29 åring. For alt du vet kan dere slite med å bli gravide. Det ville jeg visst nå, ikke når jeg er 30. 
 

Selv om han jobber lange dager har han fri hver helg og ferier. Det er mange her jeg bor med reisejobber. Vanlig å reise på jobb søndags kveld/grytidlig mandags morgen og komme hjem torsdag eller fredag. Folk får barn likevel. 
 

Når barnet så er 2 år, så får far kortere dager. Da vil dere kanskje prøve på nestemann. Veldig greit at han har kortere dager og kan ta eldstemann på ettermiddagene da. Men med førstemann er ikke det behovet en bekymring. 
 

Men selv om jeg ikke ville ha ventet lengre, så mener jeg ikke man bare skal trumfe gjennom egen mening i et parforhold. Man må vel kunne møtes et sted på halvveien? Ville foreslått å vente maks et år. Så ville jeg ha sluttet på p-piller (om du går på det) minst et halvår i forveien, for å få stabil syklus. 

Anonymkode: ece1c...87b

[AnonymBruker]

Min mann jobbet 12 timersdager nesten hver dag da vår var baby. Han jobbet også i helgene. Det var ekstremt ensomt. Jeg følte meg som en alenemor og jeg bar mye nag til han. Det var veldig krevende å gå gjennom omtrent alt alene. Og når han var hjemme var han så sliten at det var ikke mye futt i han. Jeg ville ikke gjort det igjen, og anbefaler det ikke til andre. 

Anonymkode: 59ab2...72b

[AnonymBruker]

Min mann jobbet 10-11-timersdager (eller mer) + en del helger da vi fikk førstemann. Babyen hadde kolikk og trengte ekstremt mye nærhet, og det var vanvittig tungt. 

Nå har vi tre, og han jobber litt mindre, men fortsatt ofte 9-10-timersdager, og er som regel hjemme rundt kl. 18 eller seinere. Jeg føler meg ofte ensom og alene i foreldrerollen og med husarbeid. Jeg er også den som har oversikten, og det krever mer enn man kanskje skulle tro. Ville likevel ikke gjort det annerledes, da jeg elsker å være sammen med barna mine, og mannen er en fantastisk pappa når han er sammen med barna. Mannen min var bare med på tidlig ul og ordinær ul, aldri hos jordmor eller lege. Følte heller aldri behov for å ha ham med dit. Han har hatt pappaperm i fedrekvoten pluss noen uker utsatt ferie eller avspasering.

Jeg ville ventet litt, men ikke i tre år. Om dere har god økonomi og et stort nettverk rundt dere, kan dere betale for renhold, mat på døra og andre praktiske tjenester som kan gjøre hverdagen enklere. Familie og venner kan hjelpe til, støtte og etter hver avlaste litt.

Man vet aldri hvor lett eller vanskelig det er å bli gravid. Kanskje kan dere vente i ett eller halvannet år før dere slutter med prevensjon? Så kan dere vente enda litt mer før dere begynner å regne på eggløsning, tar eggløsningstester o.l. 

Må likevel berømme mannen din som ønsker å være deltakende og aktiv i prøving, graviditet og barnas liv.

Anonymkode: 26331...6f8

[AnonymBruker]

Ville ventet kanskje 2 år og så startet prøving. Du skal jo også gå gravid i 9 måneder og da spiller det liten rolle om han jobber lange dager. Men skjønne godt at han vil vente så han ikke går glipp av hele baby og småbarnstiden. 

Anonymkode: 97530...88d

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ventet. Min mann jobber også mye, men det handler om innstilling. Hvis dere ønsker 3, så ikke utsett mer nå.

Anonymkode: c1a3b...30b

[AnonymBruker]

Hei, TS her! 
tusen takk for fine og reflekterte svar. Blir jo ingen endelig konklusjon nå, men jeg tror nok det blir å møtes på halvveien, slik at (hvis alt går etter planen) jeg blir gravid og føder når han har ett år igjen med mye jobb. Dvs at jeg tenker å ta permisjon ett helt år og kanskje lenger etter baby er født, slik at når jeg går ut i jobb igjen har han begynt å jobbe mindre.

Jeg har en mor som med glede vil gå ned i stilling på egen jobb når barnebarn kommer, så får heldigvis mye støtte hjemmefra. Har også to single søsken uten barn som bor ett minutt unna og som ønsker å hjelpe mye.

Anonymkode: 92c7c...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2022 den 12.47):

Hei, mannen jobber ca 150% i store perioder av året, dvs at han jobber ca. 10t pr dag, han jobber ikke helger. Denne arbeidstiden skal han ha i 3 år til før han begynner å jobbe normal arbeidsdag 8-16. Han er 30 og jeg 27. Jeg ønsker å begynne prøving, men han har et ønske om å vente de 3 årene fordi han ønsker å være mye til stede for barnet fra starten og fordi han er redd han ikke får støttet meg så mye som jeg kanskje trenger. 

Vi ønsker oss 3 barn og jeg føler litt på presset til å begynne, både biologisk og fordi jeg har et sterkt ønske om å få barn nå. Vi har begge gode lønn, stor familie i nærheten som vil hjelpe og fast bosted. 

Noen som har erfaring med å få barn når mannen jobber mye?  tusen takk for svar!

Anonymkode: 92c7c...650

Men da fratar du jo mannen mulighet til å være med barna? Her var det mye «meg meg meg». Hva med han?

Anonymkode: 2e86d...455

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2022 den 12.47):

Hei, mannen jobber ca 150% i store perioder av året, dvs at han jobber ca. 10t pr dag, han jobber ikke helger. Denne arbeidstiden skal han ha i 3 år til før han begynner å jobbe normal arbeidsdag 8-16. Han er 30 og jeg 27. Jeg ønsker å begynne prøving, men han har et ønske om å vente de 3 årene fordi han ønsker å være mye til stede for barnet fra starten og fordi han er redd han ikke får støttet meg så mye som jeg kanskje trenger. 

Vi ønsker oss 3 barn og jeg føler litt på presset til å begynne, både biologisk og fordi jeg har et sterkt ønske om å få barn nå. Vi har begge gode lønn, stor familie i nærheten som vil hjelpe og fast bosted. 

Noen som har erfaring med å få barn når mannen jobber mye?  tusen takk for svar!

Anonymkode: 92c7c...650

Du kommer til å bli misfornøyd med at han ikke er mye tilstede for deg og barnet hjemme, og når han er hjemme har han nok ikke mye overskudd til å være til disposisjon til det du ønsker. Det vil være det beste å vente 1,5 år  ( du går 9 mnd gravid og begynnelsen fikser du sikkert)  ettersom underskudd på søvn, hjelp og egentid kan ødelegge forholdet deres. 1,5 år går fort. Dere kan bruke tiden til et par kjæresteturer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men da fratar du jo mannen mulighet til å være med barna? Her var det mye «meg meg meg». Hva med han?

Anonymkode: 2e86d...455

Hun har vel ikke tvunget mannen til å jobbe 150%? Antakelig gjør han det fordi han følger SINE drømmer, om det er å starte eget firma, skrive doktorgrad, jobbe fulltid og studere på si++ 

Skal ikke TS og få følge sine drømmer? 

Anonymkode: ece1c...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hun har vel ikke tvunget mannen til å jobbe 150%? Antakelig gjør han det fordi han følger SINE drømmer, om det er å starte eget firma, skrive doktorgrad, jobbe fulltid og studere på si++ 

Skal ikke TS og få følge sine drømmer? 

Anonymkode: ece1c...87b

Sist jeg sjekket var man to om å bli foreldre. 

Anonymkode: 2e86d...455

[Honeywell]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hun har vel ikke tvunget mannen til å jobbe 150%? Antakelig gjør han det fordi han følger SINE drømmer, om det er å starte eget firma, skrive doktorgrad, jobbe fulltid og studere på si++ 

Skal ikke TS og få følge sine drømmer? 

Anonymkode: ece1c...87b

Noen må faktisk tjene penger også da. Koster å ha barn. Han gjør det jo for å ha bedre jobb og slippe å jobbe like mye om 3 år.