Sliten på jobb, aldri godt nok

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en bransje som streber etter å utvikle seg, og tilby tjenester av stadig høyere kvalitet. Mye av forbedringen består i merarbeid og større arbeidsbelastning på medarbeiderene. Selv om vi får nye verktøy som skal støtte arbeidet er disse ofte lite utprøvd, tungvinte og krever ekstra ressurser. Er det greit å si fra at det er nok? Mange sliter med nesten å bli utbrent. Kan ledelsen kreve mer og mer uten å tenke på helsen til de ansatte? Redd for å si ifra og bli sett på som lite endringsvillig eller motstand at å levere kvalitet. Jeg jobber hardt og mener at jeg utfører jobben på en god måte. Skal jeg si meg fornøyd med det eller skal man aldri være fornøyd men strekke seg stadig lengre? Er redd for å møte veggen tilslutt. Skal snart i medarbeidersamtale og har fått beskjed om å tenke igjennom hvilke områder jeg vil forbedre meg på. Jeg vil ikke forbedre meg, jeg vil ha klapp på skulder for å ha gjort en god nok innsats!

Anonymkode: 7ca9a...776

[AnonymBruker]

Sånn er det i dagens arbeidsliv i flere kunnskapsdrevne bransjer. Man må nesten bytte jobb hvis man ønsker seg mer fritid og mer overskudd. Og nei, ledelsen vil ikke høre på deg. 

Anonymkode: 65a1b...a7a

[AnonymBruker]

Dette er et problem i mange bransjer. Jeg vet hvordan du har det!
Presset om evig økonomisk vekst gjør at sjefer presser de ansatte mer og mer og mer. De skal tyne ut hver minste lille dråpe med arbeidskraft. Og det blir ikke bedre. Vi må få et ordentlig kræsj, nå bunnen, og dermed begynne å jobbe oss opp igjen. Den evige syklus i et kapitalistsamfunn.

Flere ganger i uka får jeg mailer i inboksen min som sier "godt jobba folkens!! Nå har vi nådd målet vårt med xx%. Stå på videre! Jobber vi hardere klarer vi kanskje å nå mål xxx%!!! + 5000 emojis". Ment positivt kanskje, men jeg blir bare mer og mer irritert. De kan stappe de "positive" og ufattelig masete mailene langt oppi en viss plass.

Tror egentlig grensen min er nådd. Jeg har nådd et punkt det jeg gir f. Jeg brydde meg masse før, men nå bryr jeg meg faktisk ikke om jeg får sparken. Jeg kan finne meg noe annet. Så nå gjør jeg midt beste, og absolutt ikke mer enn det. Jeg gir f i hva slags mål ledelsen har satt seg. Jeg kan ikke gjøre noe bedre. Om de vil ha framskritt så får de selv begynne å tenke kreativt i stedenfor å pushe meg inn i utbrent-land.

Jeg har prøvd å si ifra en gang. Men det nyttet ikke. Så nå sier jeg bare "ja ok, det skal vi prøve å få til". Om de spør meg hva vi kan gjøre bedre, så gir jeg dem en liste med svar (som alle egentlig vet fra før av). Men jeg mener det ikke. Jeg føler null entusiasme.  Jeg vet at kravene deres grenser til å være umenneskelige. Jeg jobber. Gjør mitt beste. Gidder ikke bli utbrent for deres profitt. Også går jeg hjem. Sover med god samvittighet.

Kanskje er det litt feil av meg å føre ledelsen bak lyset på den måten. Ved å nikke med hodet og si jeg skal jobbe hardere, men ikke gjøre det. Men jeg er en god og flittig arbeider ellers. Jeg vet at jeg vil være en ressurs på andre arbeidsplasser. Jeg har 10+ år med erfaring innen felt som mange andre ikke kan så mye om. Så om det er noen som burde ha dårlig samvittighet så er det ledelsen. Som ikke klarer å drive bedrift og som ikke ser at hvis de forsetter slik så vil de miste gode og resurrsterke arbeidere.

Kjenn din verdi. Uten deg og dine kollegaer vil det ikke være noen bedrift.

Anonymkode: 2542f...e95

[Traktor]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Skal snart i medarbeidersamtale og har fått beskjed om å tenke igjennom hvilke områder jeg vil forbedre meg på.

Jeg ville sagt du ønsket å forbedre deg på grensesetting, tilfredshet med eget arbeid og å prioritere egen helse.