Bitterhet over ting som skjedde

[AnonymBruker]

Først å fremst  ja jeg vet at bitterhet ikke er bra og jeg  klarer som regel å skule det og  være blid hyggelig og snill.

Men spesielt  når jeg er sliten alene og lei strømmer denne følelsen av bitterhet og tristhet. 

Noen kan bare rope ut/ skrive på sosiale medier og få  masse hjelp. Og egentlig  ikke gjøre så mye tilbake  fordi  de ikke forventes å gjøre det . Noen har den de må jo hjelpes stakkars dem.  

Noen klager over x som er  sure ikke gjør som de  vil osv . Men som stiller opp når det gjelder.  Og stller opp for ungene . De er pappa. 

Noen klager over dårlig råd og hjelp til mat så de får  råd til hår og negler.  Og nye klær som faktisk passer . Ikke nedarvet.  

Noen klager på  familie som blander seg  .  Men får alltid støtte og hjelp og mye skryt og god ord. Å trenger bare å ringe og de står på døra etter en time. 

 

Så sitter man her  utsitt fordi  vel  jeg  for ikke hjelp for alle gar nok med seg selv.  Måtte flytte alene   måtte leie inn noen å kjøre  fordi  vel  de andre hadde planer og jeg  klarer meg vel. Er jo bare meg og en unge.                    Ja jeg er alenemor vært det i mange år  jeg er en kjempe god mor og ungen er en Sund smart barn med sosial  vett. Det betyr ikke at jeg trenger litt avlasting å hjelp jeg å .  Far til barnet er psyk  det ble han etter vi fikk barn ,  det synes ikke og det lille samvær han har er kun for at de skal ha et forhold ikke noe avlasting  da jeg må være i beredskap  noe noe skjer. Men det synes jo ikke  sier jo at barnet er hos far og for barnet  skyld forteller jeg ikke hvor lite og  hvorfor. 

Jeg kan ikke heller forvente noe hjelp fra han  av div gründer. Det må jeg bare leve med men når det kommer til konfirmasjon  og lære å sykle  svømme og alt det der må jeg være  mamma  og pappa. Og økonomisk.  

Det er gått så langt at jeg har blitt usynlig syk. Altså en fysisk sykdom.  Jeg orker ikke så mye  så jeg prioritere  barnet og nav er enig ..  delvis ufør men da mindre penger men har fått mere ork . 

Familie er mere slekt . Til nød stille opp sånn i prinsipp  i selskaper og sånn  bake en kake. Men å rydde opp etter på nei der gar vi ikke tid til det klare du som er så flink til sånn. 

Gud jeg er leeei.  Sånn nå fikk jeg ut litt bitterhet som jeg ikke sier til noen.. det hjalp . Takk for  at dere gadd å lese . Noen kommer helt sikkert å si noe om hvor udugelig og utakknemlig     jeg er eller noe.   Men i dag er jeg bare ekstra utslitt.  

Jeg klare som regel å holde humør og glede oppe . Min unge fortjener det.  Vet selfølgelig  at jeg er ikke helt fisk og ikke alt jeg kan fikse men  jeg er veldig god på å finne ut ting . Fikse ting og barnet  manglet ikke mye.  Muligvis en far og en stor familie men det kan ikke jeg fikse.  

Anonymkode: e7730...982

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt teksten annet en at du har det kjipt. Og det er leit å føle seg dårlig behandlet sammenlignet med andre.

Anonymkode: 051d1...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er gått så langt at jeg har blitt usynlig syk. Altså en fysisk sykdom.

Du mener vel kanskje psykisk?

Lykke til i alle fall, ting order seg som regel etterhvert. Ta vare på deg selv.

Anonymkode: 45c45...6b1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du mener vel kanskje psykisk?

Lykke til i alle fall, ting order seg som regel etterhvert. Ta vare på deg selv.

Anonymkode: 45c45...6b1

Nei fysisk syk.  Kroppen min funker ikke helt som det skal. Og det tar energi det å.

Anonymkode: e7730...982

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke helt teksten annet en at du har det kjipt. Og det er leit å føle seg dårlig behandlet sammenlignet med andre.

Anonymkode: 051d1...937

Vel det er bare at livet er rimelig urettferdig  . Og  det er godt du ikke skjønte  så mye . For  da har du ikke  vært der  jeg er nå. Og det er bra. 

Anonymkode: e7730...982

[Gjest ChaseDurer]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei fysisk syk.  Kroppen min funker ikke helt som det skal. Og det tar energi det å.

Anonymkode: e7730...982

Hva er galt fysisk med kroppen din?

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vel det er bare at livet er rimelig urettferdig  . Og  det er godt du ikke skjønte  så mye . For  da har du ikke  vært der  jeg er nå. Og det er bra. 

Anonymkode: e7730...982

Jeg har opplevd mye urettferdighet. Tro du meg. Jeg håper det blir lettere å takle livet for deg:)

Anonymkode: 051d1...937

[GammelKaktus]

Alle har sitt, man må bare gjøre det beste utav det man har og ikke fokusere på hva andre har eller ikke har.  

[AnonymBruker]

Ikke sammenlign deg selv med andre. Det kommer aldri noe godt ut av det. Og prøv og sett pris på det du har. Det finnes de som ikke har barn, som hadde ønsket det mest av alt i hele verden, og tenker at du faktisk er den heldige. 

Livet er hardt, jeg vet ikke hvem som begynte med denne tankegangen om at vi ikke skal møte motgang. Og jeg har selv vært fanget i en sånn spiral av bitterhet, men kom meg ut av det. Livet mitt er ikke feilfritt, og jeg har møtt mye motgang jeg og. Men det er det livet jeg har, og det er mitt. Og det skal jeg ta så godt vare på det som jeg overhodet kan. 

Anonymkode: 53bfa...d63

[AnonymBruker]

Tror den største feilen man gjør som menneske er å tro på noen måte verden er rettferdig, den er ikke det. Mange har blitt utsatt for unødvendig mye dårlig og er gode folk. 

Jeg tenker at veien til å få det bedre er å fokusere på det du HAR, ikke sammenlign deg med andre. Jobb systematisk for å forbedre din situasjon. Gjør noe hyggelig hver dag.

Takknemlighet er viktig for alle å praktisere. Millioner sulter hver dag, ligger for døden, barnløse, ensomme..
Hva har du? Sannsynligvis mer enn du tror.

Anonymkode: 45c45...6b1

[AnonymBruker]

Mitt barn er over 14 så  jeg har levd med dette en stund.  Så jeg vet dette ikke  forandre seg.  Pappa kommer ikke mirakuløst å å bli frisk og vil være en pappa igjen.   Min familie  kommer ikke å forandre seg  og heller ikke dem sitt syn på meg.  Uansett hva  jeg gjør. Ikke kommer jeg få bedre råd sånn sett  mulig den dagen ungen flytter ut. Men  det er  noen år til og anner ikke hvordan jeg er da. 

 Jeg kommer aldri å bli frisk   har jeg flaks ikke verre  i alle fall.  Jeg funker men jeg er ødelagt i lallefall.  

Jeg vet at man ikke skal se på andre osv. Men veldig vanskelig når det blir trykket rett opp i ansiktet ditt. 

Jeg lever i det har det rimelig ok.  Som oftes er jeg  fornøyd Men  noen ganger  har jeg faktisk fått nok å må klage.   Og fundet ut det er best å klare seg selv . Forventer ikke noe av noen .  Pykisk blir man litt  kald av det  men det hjelper . 

Anonymkode: e7730...982