Har dere de samme vennene før og etter dere fikk barn?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er 30 år og var først i gjengen til å få barn, venter nå min nr 2 (uten at mine beste venninner har begynt å tenke tanken). Jeg merker at jeg glir mer og mer bort fra mine «tidligere» venner, og setter større og større pris på de nye relasjonene jeg har fått som er i samme livssituasjon. Er det flere som kjenner seg igjen i dette? Hvordan få flere venner med barn? Har dere de samme vennene før og etter dere fikk barn? 
 

Jeg er sosial og avhengig av å ha et stort nettverk rundt meg. Derfor blir jeg litt stresset av å «miste» venner jeg har vært så nær med over så mange år, ikke klare å henge med på alt som skjer, ikke være like «gøy»… vanskelig å forklare - men kanskje noen forstår? 
 

Kunne gjerne tenkt meg tilsvarende nettverk av venner i samme livssituasjon, men synes samtidig det er vanskelig å knytte samme type bånd når jeg er så mye eldre 🤔

Anonymkode: b969c...84c

[Arkana]

Ja, jeg har fremdeles de samme vennene som før jeg fikk barn. Vi har alle fått barn selv om det ikke nødvendigvis var samtidig. I tillegg har jeg fått nye venner etter at vi fikk barn. F.eks. har vi blitt gode venner i den lille barselgruppen til ett av barna og vi treffes fremdeles jevnlig. Vi har blitt venner med er par av foreldrene til barnas venner og har blitt vennefamilier som gjør ting sammen. Det er veldig hyggelig.  Og så fikk jeg en ny venninne da yngste gikk i barnehage. Etter å ha bare hilst og pratet litt løst da vi leverte hver morgen foreslo hun plutselig at jeg kunne komme til henne på kaffe etter levering en dag og siden har vi vært venner. 

Tror ikke du skal bekymre deg så mye for det og du kommer til å bli kjent med en haug nye mennesker gjennom barselgruppe, barnehage, skole og fritidsaktiviteter og om det er noen nye du vil bli bedre kjent med så foreslå joggetur/kaffe/trilletur eller hva som helst. Sannsynligvis går mange av de andre rundt og kjenner på akkurat det samme som deg og blir veldig glad for at noen tør å ta initiativ til nye vennskap.  

[Million]

Ja, jeg har de samme av de nærmeste venninnene. Det var naturligvis perioder der vi ikke hadde kontakten like ofte, i perioder med nattevåk etc, men i det store og hele beholdt vi vennskapene. To av dem har jeg kjent nå i 40 år og den tredje i 27 år.

Jeg er i femtiårene nå.

[AnonymBruker]

Er du "eldre" som mor på 30 år??

Anonymkode: 9a38c...443

[AnonymBruker]

Mja. Prøver å holde på venninnene som ikke har barn (enda, ikke sikkert de ønsker barn heller). Men har ikke fått noen nye venninner med barn heller... Korona sin skyld kanskje. Ingen barselgruppe.

Anonymkode: 04a37...1db

[Tarzani]

Fikk barn  midten av 20-årene. Har en haug med venner som alle, av forskjellige årsaker, fikk barn først i 30-årene. Har de samme vennene som før jeg fikk barn. 

[AnonymBruker]

Hei! 

Skjønner godt hva du mener. Mine venninner som ikke har barn enda har jeg sklidd litt i fra. Men jeg passer på å be dem på ting vi kan gjøre sammen uten barn, og de som er i samme livssituasjon inviterer jeg sammen med barn. 

Alså, jeg spør om de uten barn ønsker å være med på ærender, skal jeg hente noe langt borte spør jeg om de vil være med å sitte i bilen, vi møtes av og til i ukedagene etter ungene er lagt så vi kan få fred til å snakke. 

De med barn inviterer jeg til lek og aktiviteter sammen med barna spesielt i helgene. 

Anonymkode: 20f5e...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er du "eldre" som mor på 30 år??

Anonymkode: 9a38c...443

Jeg synes det er vanskeligere å få nye venner i en alder av 30, ja, enn når jeg var 15-20. Færre arenaer hvor jeg føler det er naturlig, mange har allerede sitt nettverk etc. «Eldre» er et relativt begrep, og jeg er eldre nå enn da jeg fikk mine venner som per i dag er de jeg anser som mine nærmeste.

Anonymkode: b969c...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei! 

Skjønner godt hva du mener. Mine venninner som ikke har barn enda har jeg sklidd litt i fra. Men jeg passer på å be dem på ting vi kan gjøre sammen uten barn, og de som er i samme livssituasjon inviterer jeg sammen med barn. 

Alså, jeg spør om de uten barn ønsker å være med på ærender, skal jeg hente noe langt borte spør jeg om de vil være med å sitte i bilen, vi møtes av og til i ukedagene etter ungene er lagt så vi kan få fred til å snakke. 

De med barn inviterer jeg til lek og aktiviteter sammen med barna spesielt i helgene. 

Anonymkode: 20f5e...21c

Prøver på det samme, samtidig som jeg ønsker at mine venner uten barn skal få en relasjon til mitt (og snart mine) barn. Men corona har naturligvis gjort sitt også… Men ja, jeg har vært opptatt av å prøve å holde ting litt som før, dvs barnløse aktiviteter osv. Men synes «store» dager som 17. mai og nyttårsaften er myyye vanskeligere nå. Til nå har jeg forsøkt å kombinere (frokost med venner og resten av dagen med familie), men det har bare gitt meg klump i magen fordi jeg egentlig har endt opp med å ikke være helt tilstede noen steder…

Anonymkode: b969c...84c

[AnonymBruker]

Tarzani skrev (6 minutter siden):

Fikk barn  midten av 20-årene. Har en haug med venner som alle, av forskjellige årsaker, fikk barn først i 30-årene. Har de samme vennene som før jeg fikk barn. 

Så bra! Synes du overgangen var vanskelig eller gikk det helt fint?

Anonymkode: b969c...84c

[AnonymBruker]

Arkana skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg har fremdeles de samme vennene som før jeg fikk barn. Vi har alle fått barn selv om det ikke nødvendigvis var samtidig. I tillegg har jeg fått nye venner etter at vi fikk barn. F.eks. har vi blitt gode venner i den lille barselgruppen til ett av barna og vi treffes fremdeles jevnlig. Vi har blitt venner med er par av foreldrene til barnas venner og har blitt vennefamilier som gjør ting sammen. Det er veldig hyggelig.  Og så fikk jeg en ny venninne da yngste gikk i barnehage. Etter å ha bare hilst og pratet litt løst da vi leverte hver morgen foreslo hun plutselig at jeg kunne komme til henne på kaffe etter levering en dag og siden har vi vært venner. 

Tror ikke du skal bekymre deg så mye for det og du kommer til å bli kjent med en haug nye mennesker gjennom barselgruppe, barnehage, skole og fritidsaktiviteter og om det er noen nye du vil bli bedre kjent med så foreslå joggetur/kaffe/trilletur eller hva som helst. Sannsynligvis går mange av de andre rundt og kjenner på akkurat det samme som deg og blir veldig glad for at noen tør å ta initiativ til nye vennskap.  

Dette var en veldig fin melding å lese. Jeg skal absolutt være litt «på» både med den nye barselgruppen jeg snart havner i, på div babyaktiviteter etterhvert (åpen bhg, babysang etc) og andre foreldre i bhg. Det blir vel litt hva jeg gjør det til selv 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: b969c...84c

[AnonymBruker]

Har de samme vennene som før. Noen av dem har barn, noen har voksne barn, andre har ikke.

Vi snakker sjelden om barna når vi møtes. Vi som har barn setter pris på å få være oss selv igjen, ikke bare være mødre. Jeg har ikke behov for å snakke om 5-åringens forkjølelse, eller forballtreningen til 10-åringen. Jeg vil snakke om bra filmer, ferieturer, bøker jeg har lest, rare ting kjendiser gjør eller høre om datingen til de som er single. Venninnene mine er gull verdt som pusterom fra familiehverdagen. Så jeg har absolutt ikke behov for å få meg nye foreldre-venner

Anonymkode: 1ddb7...2d8

[Tarzani]

Det var tidvis litt vanskelig. Det var bursdagsfeiringer, reiser og utdrikningslag der jeg enten kom med en unge hengende i puppen, eller kanskje ikke kom i det hele tatt.. jeg var tidvis oppgitt. Var redd for at vennene mine skulle slutte å invitere meg siden jeg så ofte måtte melde avbud. Hadde unger som ikke tok flaske, så det begrenset meg jo veldig. Fikk også 3 barn på 4 år, så det var jo en ganske lang, sammenhengene periode dette varte. 
 

Det viste seg at vennene mine hadde full forståelse for dette, og mine bekymringer var totalt forgjeves. Heldigvis😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har de samme vennene som før. Noen av dem har barn, noen har voksne barn, andre har ikke.

Vi snakker sjelden om barna når vi møtes. Vi som har barn setter pris på å få være oss selv igjen, ikke bare være mødre. Jeg har ikke behov for å snakke om 5-åringens forkjølelse, eller forballtreningen til 10-åringen. Jeg vil snakke om bra filmer, ferieturer, bøker jeg har lest, rare ting kjendiser gjør eller høre om datingen til de som er single. Venninnene mine er gull verdt som pusterom fra familiehverdagen. Så jeg har absolutt ikke behov for å få meg nye foreldre-venner

Anonymkode: 1ddb7...2d8

Det er ikke nødvendigvis fordi jeg på død og liv må snakke om barna mine hele tiden at jeg gjerne kunne tenkt meg venner i en likere livssituasjon. Det handler mer om at man går eller har vært gjennom det samme og forstår hva det innebærer. Mine venninner har jo åpenbart en helt annen frihet enn jeg har, og kan både finne på mer og være mer spontan enn jeg kan. Selv om jeg har vært flink til å prioritere sånne ting, ender det uansett opp med å være mye jeg ikke kan være med på, som har ført til at det har føltes som at vi har glidd litt fra hverandre. Men for all del, vi har fremdeles kontakt omtrent daglig på chat og telefon - men merker jeg savner et større nettverk hvor det er lettere å kombinere barn og venner (ikke nødvendigvis i samtaletemaer, men at man kan finne på ting sammen som alle har glede av). Behovet for det er kanskje større ved mindre barn, jeg vet ikke🤷🏽‍♀️

Anonymkode: b969c...84c

[AnonymBruker]

Tarzani skrev (3 minutter siden):

Det var tidvis litt vanskelig. Det var bursdagsfeiringer, reiser og utdrikningslag der jeg enten kom med en unge hengende i puppen, eller kanskje ikke kom i det hele tatt.. jeg var tidvis oppgitt. Var redd for at vennene mine skulle slutte å invitere meg siden jeg så ofte måtte melde avbud. Hadde unger som ikke tok flaske, så det begrenset meg jo veldig. Fikk også 3 barn på 4 år, så det var jo en ganske lang, sammenhengene periode dette varte. 
 

Det viste seg at vennene mine hadde full forståelse for dette, og mine bekymringer var totalt forgjeves. Heldigvis😅

Hehe kjenner meg igjen i dette… takk for svar!

Anonymkode: b969c...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei! Jeg er 30 år og var først i gjengen til å få barn, venter nå min nr 2 (uten at mine beste venninner har begynt å tenke tanken). Jeg merker at jeg glir mer og mer bort fra mine «tidligere» venner, og setter større og større pris på de nye relasjonene jeg har fått som er i samme livssituasjon. Er det flere som kjenner seg igjen i dette? Hvordan få flere venner med barn? Har dere de samme vennene før og etter dere fikk barn? 
 

Jeg er sosial og avhengig av å ha et stort nettverk rundt meg. Derfor blir jeg litt stresset av å «miste» venner jeg har vært så nær med over så mange år, ikke klare å henge med på alt som skjer, ikke være like «gøy»… vanskelig å forklare - men kanskje noen forstår? 
 

Kunne gjerne tenkt meg tilsvarende nettverk av venner i samme livssituasjon, men synes samtidig det er vanskelig å knytte samme type bånd når jeg er så mye eldre 🤔

Anonymkode: b969c...84c

Har mange venner jeg har mistet kontakten med pga vi har forskjellige livssituasjoner. Jeg fikk barn da jeg var 26 år. Mange av mine venninner studerte. Nå er jeg snart 32 år og mange av disse vennene har fortsatt ikke barn. Møtte de for 2 år siden på et venninne julebord og jeg følte meg så utenfor. De snakket om mote, menn og studiene sine. Mens jeg hadde bare barn å snakke om følte jeg 🤷‍♀️ 
Jeg tok tidlig kveld mens de skulle på nachspiel. 
Følte jeg levde i en helt annen verden enn det de gjorde. 
Kontakten ble mindre og mindre. 
 

Har ei veldig god venninne fortsatt. Hun har ikke barn, men det stopper ikke oss å være sammen. Hun er ei super filletante til barna mine. Hun passer barna mine ofte. 
 

Mine andre venninner har jeg fått fra barnehagen. Mange av disse kjente jeg fra jeg var lita og fikk kontakt igjen da ungene startet sammen i barnehagen. Det er venner fra barneskolen som har flyttet hjem igjen. Nå er vi en gjeng med mødre som finner på koselige ting sammen både med og uten barna. Har også blitt kjent med flere som jeg ikke har kjent før. 
 

Jeg er veldig sosial og prøver å bruke nettverket rundt meg.

Anonymkode: 5e41e...72a

[AnonymBruker]

Vennene dine kommer nok etter etterhvert. Jeg var også først og følte litt på det samme med førstemann. Fikk han da jeg var 30 og nummer 2 da jeg var 34. Men da hadde flere fått barn i mellomtiden, også noen av de jeg ikke trodde var interessert i å få barn engang 😅 nå er mitt eldste barn 7 år og jeg har noen venninner som har fått sin første og sitt andre barn nå (og fjerde 😆) 

Uansett, ja, jeg har beholdt de samme vennene. Vi har vært venninner i mange år og kjenner jo hverandre veldig godt. Synes ikke nye vennskap som voksen blir helt det samme og nære, men det er meg da. Så jeg har prioritert å fortsett være med på ting når jeg har kunnet. Nå er det flere av dem som har babyer som ikke får vært med på alt, mens vi som har litt større barn enklere kan slenge oss på. 

Anonymkode: 43295...479

[SnartMammaLykke]

Har to barndomsvenninner som har fulgt meg i tykt og tynt. Resten av søpla har jeg kvittet meg med. 
 

Når man får barn er det ekstra viktig å ha ekte venner rundt seg, noe jeg fikk erfare i fjor på denne tiden og kuttet ut 80% av nettverket mitt
 

 

Endret 9. mai 2022 av SnartMammaLykke

[AnonymBruker]

Har bare nye venninner. Kun svigerinner jeg kjente før jeg fikk barn, men har lite kontakt med barndoms-/ungsomsvenner, selvom vi fikk barn ganske likt. Mine nye venninner har små barn nå, mens mine er større.

Anonymkode: 357c6...8dc

[AprilLudgate]

Noen veldig få tok litt «avstand» etter jeg fikk barn. Dette er da barnefrie (og nei, jeg snakker ikke om barn når vi treffes). 
 

Jeg vil ikke si avstand direkte, bare mye mindre kontakt fra begges side kanskje og så dabbet det helt av. Gjaldt egentlig bare 1-2 stk kanskje.

Resten har vært venner som vanlig, og så fikk vi noen nye venner/bekjentskaper gjennom barnehage.