Gå til innhold

Utbrent og alenemor


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei 

Skriver her for å kanskje høre litt med dere hva jeg burde gjøre. 
Jeg har en gutt med autisme 100% alene. Jobber i tillegg 100%. 
 

Har også en bipolar diagnose selv. Jeg merker at ting blir tyngre med årene. Barnet får mer utfordringer og jeg har aldri tid til å hente meg inn føler jeg. Går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke har overskudd etter jobb. Jeg er så sliten og sliter med søvnen. I tillegg krever jobben min masse av meg. Jeg er opp grytidlig om morgenen. 
Jeg jobber turnus og må bruke en del barnevakt de få vaktene jeg jobber på helg og kveld. Da passer min mor på gutten min. Da jobber jeg ofte 10 timers vakter og bruker de timene på formiddagen på husarbeid som jeg ikke makter ellers. 
De dagene jeg har fri og gutten min er i barnehagen så ligger jeg rett ut på sofaen. Jeg gjør absolutt ingenting. Kroppen min skriker etter hvile. 
 

Gutten min utagerer en del. Da kreves det mye av meg som mamma. Da må jeg ha mye tålmodighet. De dagene jeg er ekstra sliten så har jeg ikke mye tålmodighet og føler at jeg får så dårlig samvittighet når jeg blir sint. Sitter på kveldene å gråter når jeg endelig har fått gutten min i seng. 
 

Sitter å vurdere å sykemelde meg. Ikke vært sykemeldt siden jeg gikk gravid. Det er snart 5 år siden nå. Knapt hatt en sykedag. Har en sånn snill pike syndrom. Jeg stiller alltid opp, er pliktoppfyllende og hjelper alltid til når det trengs. Føler at dette begynner å gå på bekostning av megselv og gutten min.. tanken min har vært innpå å bli ufør. Pga diagnosen min og guttens diagnose så kan jeg søke om det har jeg blitt fortalt. 
 

Noen med erfaring? Noen som har blitt ufør pga barn med utfordringer ? 
 

Hilsen sliten alenemor 

Anonymkode: 4d66a...c74

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Åå, kjære deg. Har ikke vært i lignende situasjon selv, men har en venninne med 2 barn alene - hun eldste fungerer "fint" uten å gjøre noe av seg, men en veldig vanskelig og trass gutt. Hun sykemeldte seg og har vært sykemeldt ett helt år fordi det har blitt så vanskelig å ta vare på han, han har autisme. Begge barna var hos far annenhver helg før, så det var alt hun fikk av alenetid - nå er de 100% hos henne. Å sykemelde seg merker jeg hjalp veldig på hvordan hun har det i dag, og hun sier selv hun har det mye bedre, og lettere. 

Jeg ville ABSOLUTT anbefalt deg å ta deg en tur til legen og fortalt situasjonen din. Når du er såpass sliten at dagene bare går i ett og du ikke får tid til å ta vare på deg selv både fysisk eller psykisk er det ikke lett, i tillegg til at du har en diagnose som kan gjøre det ekstra vanskelig for deg selv dersom ting "ikke er på stell" oppsøk lege og snakk med sjefen. Sett helsa di før alt annet! Kanskje ha avlastning på han etterhvert også, f.eks en gang i uka eller en helg av og til.

Anonymkode: 586f3...128

AnonymBruker
Skrevet

Kan du be kommunen om å få avlastning? F. eks hver 3 helg. Det er ganske standard for barn med autisme i de fleste kommuner.  Kan du ha rett på reduserte pleiepenger? F.eks jobbe 50% og 50% pleiepenger. Tenker bare at sykemelding er en midlertidig løsning, du trenger noe varig for de neste 15 år.

Får du hjelpestønad fra NAV? Det har du rett på, satsen er lav for barnehagebarn med autisme, men den blir høyere etterhvert som barnet vokser.

Støttekontakttimer kan være aktuelt. Det har han rett på. Det kan du og ta opp med kommunens "Tjenestekontor". F. eks noen som kan ta han med på bading en ettermiddag i uka? 
 

Klem til deg❤️

Anonymkode: 6b7b9...81d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Snakk med legen din. Jeg tenker prosessen starter der. Kanskje en sykemelding frem til du får avlastning eller omsorgspenger. Du kan ikke fortsette slik. Jeg blir bekymret for din helse, hvis ikke du klarer å få nok hvile kan det bli riktig så galt for dere alle. Også det barnet som ikke har diagnose trenger en uthvilt mor. ♥️

Anonymkode: 967a9...5e8

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Åå, kjære deg. Har ikke vært i lignende situasjon selv, men har en venninne med 2 barn alene - hun eldste fungerer "fint" uten å gjøre noe av seg, men en veldig vanskelig og trass gutt. Hun sykemeldte seg og har vært sykemeldt ett helt år fordi det har blitt så vanskelig å ta vare på han, han har autisme. Begge barna var hos far annenhver helg før, så det var alt hun fikk av alenetid - nå er de 100% hos henne. Å sykemelde seg merker jeg hjalp veldig på hvordan hun har det i dag, og hun sier selv hun har det mye bedre, og lettere. 

Jeg ville ABSOLUTT anbefalt deg å ta deg en tur til legen og fortalt situasjonen din. Når du er såpass sliten at dagene bare går i ett og du ikke får tid til å ta vare på deg selv både fysisk eller psykisk er det ikke lett, i tillegg til at du har en diagnose som kan gjøre det ekstra vanskelig for deg selv dersom ting "ikke er på stell" oppsøk lege og snakk med sjefen. Sett helsa di før alt annet! Kanskje ha avlastning på han etterhvert også, f.eks en gang i uka eller en helg av og til.

Anonymkode: 586f3...128

Gutten min er på besøk til faren sin iblant. Han stiller lite opp ellers. Kun når han finner det for godt. Når gutten blir vanskelig så ringer han meg å ber meg hente han. 
Ofte nekter gutten å dra. Han hyler og skriker. Når han kommer hjem så er han 10 ganger vanskeligere å ha med å gjøre. Da blir han fysisk voldelig og kan slå hardt og bite meg. 
 

Jeg er så sykt redd å bli psykisk syk igjen. Jeg var alvorlig syk i begynnelsen av 20 årene (jeg er i 30 årene nå). Hvor jeg prøvde å ta livet mitt 5 ganger og ble innlagt på psykiatrisk over en lengre periode. Dit vil jeg aldri igjen. 
 

Holdt meg stabil i mange år. Gått jevnlig i terapi. Ikke vært til psykolog på godt over 1 år nå. Vurderer å få en ny henvisning. 
 

Kjenner flere med bipolar som er ufør. De forstår ikke hvordan jeg takler det. 
 

Får en del avlastning med foreldrene mine. Det hjelper mye på. 
 

Jeg har ellers liten tid til å være sosial. Knapt tid til å dra på en date. Har ikke hatt sex på over 2 år nå. Vennene mine ser jeg iblant, helst når det er ferie. Føler jeg er så ensom til tider. 

Bestilte en time til fastlegen nå med ønske om ny henvisning til psykolog. Så håper jeg at det skjer noe snart. Jeg vet jeg har krav på ung ufør siden jeg fikk diagnosen som 19 åring. Psykologen min ville uføre meg den gangen. Jeg nektet og ønsket å jobbe. 
 

Har ikke satt meg så mye inn i stønadene til nav, men skal sjekke det ut. Gutten min starter på skolen neste år. Kjenner jeg gruer meg veldig. 

ts
 

 

Anonymkode: 4d66a...c74

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Snakk med legen din. Jeg tenker prosessen starter der. Kanskje en sykemelding frem til du får avlastning eller omsorgspenger. Du kan ikke fortsette slik. Jeg blir bekymret for din helse, hvis ikke du klarer å få nok hvile kan det bli riktig så galt for dere alle. Også det barnet som ikke har diagnose trenger en uthvilt mor. ♥️

Anonymkode: 967a9...5e8

Jeg har bare 1 barn, men tanken på flere alene har ikke falt meg inn. Det hadde jeg iallefall ikke klart. 
 

Barnehagen har sagt at de er bekymret for jeg virker veldig sliten sa de. De var bekymret for at jeg ikke har nok avlastning. Er redd for at de kontakter barnevernet snart. 
Fortalte de at jeg sliter med gutten og at det er utfordrende til tider. De vet godt jeg jobber mye. Prøver å bygge meg en framtid. Klart å betalt ned gjeld som eksen laget på meg, vært gjennom et stygt brudd og belastningen der selv tok knekken på meg. Jeg kjøpte meg hus og bil. Er så redd for at økonomien skal gå til helvete igjen. 
 

Barnehagen sier gutten min har bedre dager når jeg har fri og leverer han senere. Henter han gjerne tidligere også. Korte dager trives han best med. 
Når jeg jobber er han i barnehagen fra 7-16.. blir fryktelige lange dager for han. Da utagerer han i barnehagen fordi han er sliten og jeg får det hjemme også😪 

bestilte meg en time nå til legen. 

ts

Anonymkode: 4d66a...c74

AnonymBruker
Skrevet

Om han starter på skolen til neste år blir det nok tøft for deg. Min venninne måtte holde styr på masse skolegreier når det gjaldt gutten sin - masse møter med skolen, måtte alltid passe på at han kom seg til og fra, ble veldig vanskelig og gjorde at hun måtte droppe mye jobb, forsentkomming osv. Var helt utslitt stakkar. 

Jeg tviler på at de kontakter barnevernet dersom barnet har diagnose - de vet hvordan det kan være og at det er krevende. Om du er redd for dette ville jeg heller tatt kontakt med barnehagen og snakket om situasjonen, at du holder på å skaffe legehjelp og vurderer å sykemelde deg, og gjerne kom inn på at du er redd for .. barnevernsaken, osv. Tviler sterkt på at de gjør dette - hvordan du er som mor har ingenting med hvordan et barn med autisme oppfører seg, og det er selvsagt at du er sliten når du er alenemor og har det sånn her.

Ta kontakt med lege, nav, barnehagen.. Mye styr men gjør det som er best for deg. Å sette deg selv først blir det beste for både deg og sønnen din. 

Det er vanskelig nå, men å komme deg ut i livet og få oppleve litt ting skader ikke. Å få møte venner oftere og å ta vare på deg selv, kanskje gå på date og skaffe en ny kjæreste har ikke noe negative innvirkninger på deg - det kan tvert imot hjelpe deg mye. Det er så mange fordeler med å la deg få litt hvile og en pustepause, du kan komme veldig godt ut av dette. Ville absolutt anbefalt å sykemelde seg.

 

Det som er positivt med min venninne var at han var ekstremt krevende når han var liten, spesielt på starten av skolen men nå er han mye mer roligere, og tar mer ansvar for seg selv. Er fortsatt krevende selvfølgelig da han ikke er hos far i det hele tatt og nekter å dra til familie så han er hennes ansvar hele tiden, men er mer selvstendig og gjør ting selv (spilling, mer for seg selv generelt og har det ok) som gjør at hun får tid til å slappe av litt mellom slaga. Gi det tid og gjør det som er best for deg.

Anonymkode: 586f3...128

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om han starter på skolen til neste år blir det nok tøft for deg. Min venninne måtte holde styr på masse skolegreier når det gjaldt gutten sin - masse møter med skolen, måtte alltid passe på at han kom seg til og fra, ble veldig vanskelig og gjorde at hun måtte droppe mye jobb, forsentkomming osv. Var helt utslitt stakkar. 

Jeg tviler på at de kontakter barnevernet dersom barnet har diagnose - de vet hvordan det kan være og at det er krevende. Om du er redd for dette ville jeg heller tatt kontakt med barnehagen og snakket om situasjonen, at du holder på å skaffe legehjelp og vurderer å sykemelde deg, og gjerne kom inn på at du er redd for .. barnevernsaken, osv. Tviler sterkt på at de gjør dette - hvordan du er som mor har ingenting med hvordan et barn med autisme oppfører seg, og det er selvsagt at du er sliten når du er alenemor og har det sånn her.

Ta kontakt med lege, nav, barnehagen.. Mye styr men gjør det som er best for deg. Å sette deg selv først blir det beste for både deg og sønnen din. 

Det er vanskelig nå, men å komme deg ut i livet og få oppleve litt ting skader ikke. Å få møte venner oftere og å ta vare på deg selv, kanskje gå på date og skaffe en ny kjæreste har ikke noe negative innvirkninger på deg - det kan tvert imot hjelpe deg mye. Det er så mange fordeler med å la deg få litt hvile og en pustepause, du kan komme veldig godt ut av dette. Ville absolutt anbefalt å sykemelde seg.

 

Det som er positivt med min venninne var at han var ekstremt krevende når han var liten, spesielt på starten av skolen men nå er han mye mer roligere, og tar mer ansvar for seg selv. Er fortsatt krevende selvfølgelig da han ikke er hos far i det hele tatt og nekter å dra til familie så han er hennes ansvar hele tiden, men er mer selvstendig og gjør ting selv (spilling, mer for seg selv generelt og har det ok) som gjør at hun får tid til å slappe av litt mellom slaga. Gi det tid og gjør det som er best for deg.

Anonymkode: 586f3...128

Takk ❤️
 

vurdert å snakke med nav å kanskje høre om jeg kunne ha studert noe annet og fått en lettere jobb som ikke er turnusbasert. Vanlig 8-4 jobb som ikke er så krevende fysisk. Har overgangsstønad til høsten nå, men hadde jeg kunnet studert noe som er litt lettere så tror jeg det hadde hjulpet mye på tror jeg. 
 

Jeg tror ikke jeg klarer stort mer i det yrket jeg har nå. Tunge løft, turnusarbeid og går med konstant dårlig samvittighet. Pluss sjefen krever mye av meg til enhver tid. 
Mange morgener er så tunge. Gutten min sliter med å stå opp så tidlig. Kamp hver morgen å få han opp. 
 

ts

Anonymkode: 4d66a...c74

Skrevet

Ikke tenk på studier nå. Nå må du prioritere å få hodet over vann. Be om sykemelding hos legen, ikke bare henvisning. Vær tydelig på hvordan du har det. Når har du time? 

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei 

Skriver her for å kanskje høre litt med dere hva jeg burde gjøre. 
Jeg har en gutt med autisme 100% alene. Jobber i tillegg 100%. 
 

Har også en bipolar diagnose selv. Jeg merker at ting blir tyngre med årene. Barnet får mer utfordringer og jeg har aldri tid til å hente meg inn føler jeg. Går med konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke har overskudd etter jobb. Jeg er så sliten og sliter med søvnen. I tillegg krever jobben min masse av meg. Jeg er opp grytidlig om morgenen. 
Jeg jobber turnus og må bruke en del barnevakt de få vaktene jeg jobber på helg og kveld. Da passer min mor på gutten min. Da jobber jeg ofte 10 timers vakter og bruker de timene på formiddagen på husarbeid som jeg ikke makter ellers. 
De dagene jeg har fri og gutten min er i barnehagen så ligger jeg rett ut på sofaen. Jeg gjør absolutt ingenting. Kroppen min skriker etter hvile. 
 

Gutten min utagerer en del. Da kreves det mye av meg som mamma. Da må jeg ha mye tålmodighet. De dagene jeg er ekstra sliten så har jeg ikke mye tålmodighet og føler at jeg får så dårlig samvittighet når jeg blir sint. Sitter på kveldene å gråter når jeg endelig har fått gutten min i seng. 
 

Sitter å vurdere å sykemelde meg. Ikke vært sykemeldt siden jeg gikk gravid. Det er snart 5 år siden nå. Knapt hatt en sykedag. Har en sånn snill pike syndrom. Jeg stiller alltid opp, er pliktoppfyllende og hjelper alltid til når det trengs. Føler at dette begynner å gå på bekostning av megselv og gutten min.. tanken min har vært innpå å bli ufør. Pga diagnosen min og guttens diagnose så kan jeg søke om det har jeg blitt fortalt. 
 

Noen med erfaring? Noen som har blitt ufør pga barn med utfordringer ? 
 

Hilsen sliten alenemor 

Anonymkode: 4d66a...c74

Sykmeld deg før du knekker og blir kronisk syk 

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke barnevernet som har  ned avlasting . Det er tiltakskontoret i kommunen. Anbefaler deg å kontakte de. Anbefaler deg også og trå litt tilbake med jobb nå.  Barn med autisme  hater forandringer og ut av vante rutiner så skole blir tøft de første åra bruker å gå greit 

 Så øker krav til det sosiale og da  går  det mye utover de med autisme.  Men viss du har lagt en trygg rammer med rutiner hjemme og rolig liv med  faste tider og dager. Hjelper det. ( for dere begge egentlig.) Så fast at det nesten blir kjedelig. Da  tåler man å utvide grenser ute.   Kontakt  din lege fir begge to . Så mulig  bra og ppt kan ha et opplegg klar til skole . Så dere er i forkant.   Alltid  vær I forkant på ting.   Hilsen  en mamma  med en unge med autisme som måtte lære alt selv. 

Anonymkode: de7ae...421

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke barnevernet som har  ned avlasting . Det er tiltakskontoret i kommunen. Anbefaler deg å kontakte de. Anbefaler deg også og trå litt tilbake med jobb nå.  Barn med autisme  hater forandringer og ut av vante rutiner så skole blir tøft de første åra bruker å gå greit 

 Så øker krav til det sosiale og da  går  det mye utover de med autisme.  Men viss du har lagt en trygg rammer med rutiner hjemme og rolig liv med  faste tider og dager. Hjelper det. ( for dere begge egentlig.) Så fast at det nesten blir kjedelig. Da  tåler man å utvide grenser ute.   Kontakt  din lege fir begge to . Så mulig  bra og ppt kan ha et opplegg klar til skole . Så dere er i forkant.   Alltid  vær I forkant på ting.   Hilsen  en mamma  med en unge med autisme som måtte lære alt selv. 

Anonymkode: de7ae...421

Venter på et foreldrekurs som bup skulle melde oss på, men lange ventelister. 
Han fikk diagnosen i høst. 
Er veldig spent på hvordan det blir med skolen. Jeg vet at den skolen han skal starte på i 2023 blir nedlagt i 2026. Så vurderer faktisk å skrive han inn på en annen skole enn den vi sokner til. Så slipper han 2 overganger. 
Han må uansett starte på den skolen etterhvert om noen få år. 
Faren til gutten min har mest sannsynlig autisme for hans andre sønn har autisme også. Faren til gutten sliter med lese/skrivevansker og fullførte aldri skolen. Halvbroren til gutten min sliter veldig på skolen nå. 
 

Skal forhøre meg om avlastning med kommunen, men fikk i svar fra bup at jeg mest sannsynligvis ikke får siden gutten har litt samvær med faren sin. Om bare faren har fulgt samværet. Vi har kontrakt på annenhver helg egentlig. 
Jeg har faste rutiner og følger disse slavisk. Hvis ikke blir alt feil for gutten min. Samme rutiner om det er hverdag, ferie eller helg.
 

Han elsker de dagene jeg har god tid på morgenen. Hvor vi slipper å stå opp klokka 6.00. Jeg er gjerne opp klokka 5 selv de dagene jeg skal på jobb. Det er tungt, spesielt når gutten min har slitt med nattesøvnen. Er jeg heldig får jeg 3-4 timer søvn. Han våkner og kommer opp i sengen min om nettene. Da er han veldig urolig. 

Skal be om sykemelding og henvisning til psykolog tror jeg. For jeg kan ikke holde på slik i lengden føler jeg. 
 

ts

Anonymkode: 4d66a...c74

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Venter på et foreldrekurs som bup skulle melde oss på, men lange ventelister. 
Han fikk diagnosen i høst. 
Er veldig spent på hvordan det blir med skolen. Jeg vet at den skolen han skal starte på i 2023 blir nedlagt i 2026. Så vurderer faktisk å skrive han inn på en annen skole enn den vi sokner til. Så slipper han 2 overganger. 
Han må uansett starte på den skolen etterhvert om noen få år. 
Faren til gutten min har mest sannsynlig autisme for hans andre sønn har autisme også. Faren til gutten sliter med lese/skrivevansker og fullførte aldri skolen. Halvbroren til gutten min sliter veldig på skolen nå. 
 

Skal forhøre meg om avlastning med kommunen, men fikk i svar fra bup at jeg mest sannsynligvis ikke får siden gutten har litt samvær med faren sin. Om bare faren har fulgt samværet. Vi har kontrakt på annenhver helg egentlig. 
Jeg har faste rutiner og følger disse slavisk. Hvis ikke blir alt feil for gutten min. Samme rutiner om det er hverdag, ferie eller helg.
 

Han elsker de dagene jeg har god tid på morgenen. Hvor vi slipper å stå opp klokka 6.00. Jeg er gjerne opp klokka 5 selv de dagene jeg skal på jobb. Det er tungt, spesielt når gutten min har slitt med nattesøvnen. Er jeg heldig får jeg 3-4 timer søvn. Han våkner og kommer opp i sengen min om nettene. Da er han veldig urolig. 

Skal be om sykemelding og henvisning til psykolog tror jeg. For jeg kan ikke holde på slik i lengden føler jeg. 
 

ts

Anonymkode: 4d66a...c74

Hvorfor i alle dager fikk du barn med han ??? 

Skrevet

Be om en sykemelding før du blir enda mer utslitt og utbrent. Tenk på deg selv og ikke minst gutten din som sikkert hadde hatt godt av en uthvilt mamma. Du er ikke supermenneske og alt du har klart frem til nå er helt utrolig. Du er kjempeflink men nå trenger du hvile!!

AnonymBruker
Skrevet
38 minutter siden, AnonymBruker said:

Venter på et foreldrekurs som bup skulle melde oss på, men lange ventelister. 
Han fikk diagnosen i høst. 
Er veldig spent på hvordan det blir med skolen. Jeg vet at den skolen han skal starte på i 2023 blir nedlagt i 2026. Så vurderer faktisk å skrive han inn på en annen skole enn den vi sokner til. Så slipper han 2 overganger. 
Han må uansett starte på den skolen etterhvert om noen få år. 
Faren til gutten min har mest sannsynlig autisme for hans andre sønn har autisme også. Faren til gutten sliter med lese/skrivevansker og fullførte aldri skolen. Halvbroren til gutten min sliter veldig på skolen nå. 
 

Skal forhøre meg om avlastning med kommunen, men fikk i svar fra bup at jeg mest sannsynligvis ikke får siden gutten har litt samvær med faren sin. Om bare faren har fulgt samværet. Vi har kontrakt på annenhver helg egentlig. 
Jeg har faste rutiner og følger disse slavisk. Hvis ikke blir alt feil for gutten min. Samme rutiner om det er hverdag, ferie eller helg.
 

Han elsker de dagene jeg har god tid på morgenen. Hvor vi slipper å stå opp klokka 6.00. Jeg er gjerne opp klokka 5 selv de dagene jeg skal på jobb. Det er tungt, spesielt når gutten min har slitt med nattesøvnen. Er jeg heldig får jeg 3-4 timer søvn. Han våkner og kommer opp i sengen min om nettene. Da er han veldig urolig. 

Skal be om sykemelding og henvisning til psykolog tror jeg. For jeg kan ikke holde på slik i lengden føler jeg. 
 

ts

Anonymkode: 4d66a...c74

De bruker den grunnen   for å prøve å komme seg unna avlasting  . Men da må du  stå fast på at  samvær er veldig ustabilt og  kun for at han skal ha  en kontakt med far.   Vær dønn ærlig med den. .  Jeg fikk en helg i mnd da og en kveld par timer.  Ikke jobb den helgen.  Ikke tenk sånn den helga er kun hvile. 

Anonymkode: de7ae...421

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...