Min mann sin venninne

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om at jeg er misunnelig/sjalu på min manns venninne. Både han og jeg har venner av motsatt kjønn og alle disse er avklart med tanke på romantiske følelser.

Denne venninnen kommer jeg imidlertid ikke overens med. Hun har en personlighet som er helt ulik min. Veldig selvsentrert og lettkrenket, samtidig som hun er ganske grenseløs i å kommentere andre og oppføre seg respektløst. Flere ganger har hun kommet hit på overnatting og drukket seg full ut over kvelden. Vi har to små barn og jeg har gitt beskjed om at det ikke er passende i vårt hjem. Da blir hun sur og min mann gjør alt han kan for å blidgjøre henne igjen. Jeg har også flere ganger opplevd at hun er bitchy ovenfor min mann, med sarkastiske kommentarer osv. Han er i ettertid enig med at hun oppfører seg spesielt, men sier/gjør aldri noe for å vise henne at det er over grensen. Det samme gjelder om hun er frekk mot meg. Det virker som han gjør alt for å unngå at hun skal bli fornærmet, og at det derfor er bedre at jeg tar i mot dritten. Jeg føler han går på eggeskall når hun er her på besøk. F.eks. ble hun en kveld sur da hun midt i en historie om noe som hadde skjedd på jobben, ble avbrutt fordi begge barna våre våknet og vi måtte trøste dem. Min mann holdt etterpå en lang og nesten unnskyldende preken til henne om at slik var det bare å ha barn. Hun er barnløs (frivillig) men jeg tenkte dette var noe hun uansett skjønte bare er en del av småbarnslivet. Men nei. hun ble fornærmet over at vi hadde avbrutt henne. Alt hun gjør når hun er her er å snakke om seg selv og sitt liv, og fortelle krenkethets-historier om hvordan andre har gjort henne urett. Og så skal vi etterpå bekrefte at vi er enig med henne og at de andre er idioter...Jeg "jatter" gjerne med for min manns skyld, men synes det er rart at dette vennskapet fortsetter når hun oppfører seg som hun gjør mot han. Nå vil hun komme hit igjen. Jeg pleier alltid å si ja siden det er mannen min sin venninne og dette vennskapet åpenbart har verdi for ham. Jeg vil ikke at han skal måtte avslutte vennskapet pga at jeg ikke liker henne. Håper selvsagt han selv innser snart at det finnes bedre venner, men det får bli hans valg. Men kjenner jeg er lei av å måtte ha henne på besøk, selv om det er sjelden. Hva hadde dere gjort? Hadde dere orket besøk av partnerens venn om det var en dere ikke kom overs med, eller bare bitt tennene sammen og ignorert dårlig oppførsel?

Anonymkode: 3b8cb...d9c

[AnonymBruker]

Anonymkode: 4f0f4...afb

[AnonymBruker]

Det der hadde vært helt uaktuelt for meg. Ville sagt at han fikk ta en kaffe el øl med henne ute.

Anonymkode: 675ac...8a8

[AnonymBruker]

Å fy .. Hadde aldri giddet eller godtatt noe av det der. Som den over skriver, skal han på død og liv ha kontakt med henne, så får det blir utenfor huset, langt unna meg.

 

Anonymkode: e21ba...57b

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva hadde dere gjort?

Nå blir dette helt hypotetisk av den enkle grunn at mannen min er enda mer var for fulle folk rundt barna enn det jeg er; men hvis han ikke hadde sett problemet i utgangspunktet så hadde jeg forklart det til han som som om han var enkel i toppetasjen. Hvis det fremdeles ikke hadde gått inn så hadde jeg sagt rett ut til han at hun ikke fikk lov til å overnatte, ferdig snakka. Og så hadde det vært hans problem å bringe budskapet videre ettersom hun var hans venninne.

[AnonymBruker]

Dette er faktisk veldig sært, selv om du kanskje ikke ser det helt selv, TS. Å ha venner på overnatting for å sitte å drikke når man har barn er ikke vanlig, TS. Dersom mannen absolutt vil pleie kontakt med denne venninnen så får han treffe henne på et utested eller lignende. Og hun får sove et annet sted.

Dette er rett og slett bare pussig.

Min mann har også ei venninne som han er litt for nær for min smak, men jeg tror helvete skulle ha fryst over før han hadde spurt om hun (eller noen av hans mannlige venner, for den saks skyld) kunne overnatte for å sitte og drikke med oss.

Anonymkode: 44e74...8d9

[AnonymBruker]

Bare holdningene og oppførselen hennes i forhold til deres egne barn, er mer enn god nok grunn til å sette foten ned og nekte henne å komme på besøk til dere. Jeg hadde aldri akseptert slik oppførsel, og ville heller ikke hatt noe å gjøre med en slik person. Det at han vil være venn med henne, betyr ikke at du må det. Det er ikke ditt ansvar eller ditt problem, det er mannen din sitt. 

Anonymkode: f404d...f58

[Hippogriff]

Unngå henne. Overlat hele vennskapet til ham.

Benytt anledningen når de skal treffes til å gjøre noe annet. Treffes de utenfor hjemmet, finn på noe annet og la mannen unnskylde deg overfor venninnen. Kommer hun på overnatting, besøk foreldrene dine, gå på kino, gå på restaurant med en venninne og ikke kom hjem før sent på kvelden. Blir det spørsmål, sier mannen din til henne at dere tenker det er fint for dem som venner å ha litt alenetid. Og det er det jo faktisk. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette handler ikke om at jeg er misunnelig/sjalu på min manns venninne. Både han og jeg har venner av motsatt kjønn og alle disse er avklart med tanke på romantiske følelser.

Denne venninnen kommer jeg imidlertid ikke overens med. Hun har en personlighet som er helt ulik min. Veldig selvsentrert og lettkrenket, samtidig som hun er ganske grenseløs i å kommentere andre og oppføre seg respektløst. Flere ganger har hun kommet hit på overnatting og drukket seg full ut over kvelden. Vi har to små barn og jeg har gitt beskjed om at det ikke er passende i vårt hjem. Da blir hun sur og min mann gjør alt han kan for å blidgjøre henne igjen. Jeg har også flere ganger opplevd at hun er bitchy ovenfor min mann, med sarkastiske kommentarer osv. Han er i ettertid enig med at hun oppfører seg spesielt, men sier/gjør aldri noe for å vise henne at det er over grensen. Det samme gjelder om hun er frekk mot meg. Det virker som han gjør alt for å unngå at hun skal bli fornærmet, og at det derfor er bedre at jeg tar i mot dritten. Jeg føler han går på eggeskall når hun er her på besøk. F.eks. ble hun en kveld sur da hun midt i en historie om noe som hadde skjedd på jobben, ble avbrutt fordi begge barna våre våknet og vi måtte trøste dem. Min mann holdt etterpå en lang og nesten unnskyldende preken til henne om at slik var det bare å ha barn. Hun er barnløs (frivillig) men jeg tenkte dette var noe hun uansett skjønte bare er en del av småbarnslivet. Men nei. hun ble fornærmet over at vi hadde avbrutt henne. Alt hun gjør når hun er her er å snakke om seg selv og sitt liv, og fortelle krenkethets-historier om hvordan andre har gjort henne urett. Og så skal vi etterpå bekrefte at vi er enig med henne og at de andre er idioter...Jeg "jatter" gjerne med for min manns skyld, men synes det er rart at dette vennskapet fortsetter når hun oppfører seg som hun gjør mot han. Nå vil hun komme hit igjen. Jeg pleier alltid å si ja siden det er mannen min sin venninne og dette vennskapet åpenbart har verdi for ham. Jeg vil ikke at han skal måtte avslutte vennskapet pga at jeg ikke liker henne. Håper selvsagt han selv innser snart at det finnes bedre venner, men det får bli hans valg. Men kjenner jeg er lei av å måtte ha henne på besøk, selv om det er sjelden. Hva hadde dere gjort? Hadde dere orket besøk av partnerens venn om det var en dere ikke kom overs med, eller bare bitt tennene sammen og ignorert dårlig oppførsel?

Anonymkode: 3b8cb...d9c

høres ut som et utrolig spesielt eksemplar av et menneske. Det er garantert ikke normalt. 

[AnonymBruker]

Men liksom... hvorfor insisterer han på å opprettholde dette vennskapet? Hva får han ut av det? Synes han synd på henne, er det lojalitet eller nostalgi pga. langt vennskap og felles historie? Hva er greia?

Anonymkode: 97df0...4d1

[AnonymBruker]

Hippogriff skrev (1 time siden):

Unngå henne. Overlat hele vennskapet til ham.

Benytt anledningen når de skal treffes til å gjøre noe annet. Treffes de utenfor hjemmet, finn på noe annet og la mannen unnskylde deg overfor venninnen. Kommer hun på overnatting, besøk foreldrene dine, gå på kino, gå på restaurant med en venninne og ikke kom hjem før sent på kvelden. Blir det spørsmål, sier mannen din til henne at dere tenker det er fint for dem som venner å ha litt alenetid. Og det er det jo faktisk. 

Synes dettevar et godt forslag👍🏼Så får han ta hennes harme og kanskje innse noe om barna våkner og ødelegger hennes historie..

Anonymkode: 9b12b...a04

[AnonymBruker]

Veldig spesielt! 

Anonymkode: b2c87...0a6

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at han gjerne måtte fortsette vennskapet, men at hun dessverre ikke kunne komme hjem til oss, siden hun ikke tar hensyn til barna. 
Da får hun sove et annet sted, og så får de heller møtes ute et sted. 
I så fall kan jo han også dra hjem når han blir sliten.

Anonymkode: e2e92...e9a

[AnonymBruker]

Hun høres narsiststisk ut, altså ingen venn å ha. 

Anonymkode: 11080...e2d