Noen som har hatt nyrestein? Har noen spørsmål--

[AnonymBruker]

Altså - har alltid hørt at akutt nyresteinsanfall er vondere enn å føde - og DET kan jeg skrive under på nå.. Det gjorde sykt vondt i de timene gør jeg oppsøkte legevakt.. fikk 2 sprøyte og resept på voltaren

Nå har det gått 3,5 døgn. De intense smertene roet seg på lgv, men fortsatt veldig vondt når jeg trekker pusten dypt, hoster etc. Og eller en sterk murring. Så vet jo ikke om steinen er ute? Og hvor lenge skal jeg gå å vente på dette? Blir man akutt bra igjen når steinen tisses ut? Problemet er at jeg også er så kvalm og svimmel hele tiden - og orker ingenting. Videre har jeg kraftig hjertebank npe jeg tror er pga voltarentbl..

Men som sagt - formen er helt elendig. Klarer/orker ingenting. Hvordan var det for deg? Hvor lang tid tok det før fu ble bra? Og har du noen gode råd??

Anonymkode: 727e1...668

[AnonymBruker]

De gangene jeg har hatt nyresteinanfall så har jeg blitt normal igjen når anfallet er over. Har kun kjent et press over nyren i noen dager. Jeg har aldri kjent at jeg har tisset ut en stein. 

Lurt å kontakte fastlegen i morgen å høre. 

Anonymkode: ab8d0...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså - har alltid hørt at akutt nyresteinsanfall er vondere enn å føde - og DET kan jeg skrive under på nå.. Det gjorde sykt vondt i de timene gør jeg oppsøkte legevakt.. fikk 2 sprøyte og resept på voltaren

Nå har det gått 3,5 døgn. De intense smertene roet seg på lgv, men fortsatt veldig vondt når jeg trekker pusten dypt, hoster etc. Og eller en sterk murring. Så vet jo ikke om steinen er ute? Og hvor lenge skal jeg gå å vente på dette? Blir man akutt bra igjen når steinen tisses ut? Problemet er at jeg også er så kvalm og svimmel hele tiden - og orker ingenting. Videre har jeg kraftig hjertebank npe jeg tror er pga voltarentbl..

Men som sagt - formen er helt elendig. Klarer/orker ingenting. Hvordan var det for deg? Hvor lang tid tok det før fu ble bra? Og har du noen gode råd??

Anonymkode: 727e1...668

Jeg kjenner alltid når nyresteinene kommer ut. Blir som er voldsomt stikk i urinrøret. Blir som regel øm noen dager etter at steinen er ute. 

Anonymkode: d1bdc...d21

[AnonymBruker]

Har du prøvd å krympe et av barnebarna dine?

Anonymkode: 7d6ad...3c4

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to. Dette er min første gang - og fy f,, så vondt det gjorde. Trolig er den ute da, siden jeg "bare" kjenner ømhet - veldig kraftig skal sies bak på ryggen.. Men altdå den vimmelheten og kvalmen og hjerebanken er det som dfinitivt plager meg mest. Orker ingenting.. Fastlege ikke tilgjengelig før onsdag, men skal ta kontakt så snart det er mulig.

Anonymkode: 727e1...668

[AnonymBruker]

Først, TS, kom deg til lege evt. legevakt snarest hvis du er urolig over dette. Min historie sier noe om hvor skummelt nyrestein *kan* være, så heller et legebesøk for mye enn ett for lite tenker jeg:

Hadde nyrestein for første og (håper jeg) eneste gang i forfjor. Men det ble mer dramatisk og skummelt enn smertefullt for min del.

Morgenen etter jeg hadde våknet med smerter i nyreområdet på høyre side, dro jeg til legevakta da jeg hadde rukket å lese meg til at symptomene tydet på nyresteinanfall. Fikk Voltaren og alfablokkere, og beskjed om å komme tilbake om jeg fikk feber.

Neste natt våknet jeg med frostrier, voldsom kaldsvette og kvalme og kastet opp tre ganger. Så roet det seg litt.  Så ny tur til legevakta den morgenen. Men innen vi var klare til å kjøre, fikk jeg et voldsomt blodtrykksfall da jeg reiste meg fra do hjemme. De neste 30-45 minuttene husker jeg ikke. Kona hadde bedt meg vente på trappa til hun kom. Men jeg hadde i min instinktive utålmodighet prøvd å gå til bilen, mistet helt kursen og snublet i stedet over noen sykler ved husveggen og fikk et kutt i leggen.

Hun fikk meg inn i bilen. 10 min. til legevakta, men mye venting pga kø og coronatiltak der. Ble trillet inn i rullestol da detikke virket som jeg trygt kunne stå på beina eller gå.

I ettertid skjønner vi ikke hvorfor vi ikke bare tilkalte ambulanse med en gang hjemmefra, men ting gikk veldig fort og vi forsto ikke disse symptomene før etterpå. Selv kunne jeg ikke beskrive min egen tilstand da den var som verst. Kona snakket med legevakta før vi kjørte hjemmefra men de kan ikke ha skjønt hvor akutt farlig dette var, de heller.

 Hadde voldsomme frostrier på benken på legevakta og var søkkvåt av svette og totalt forvirret mens det ble sjekket blodtrykk, tatt blodprøve og satt venekanyle. Jeg var ekstremt omtåket og sløv men skjønte på legene at de gikk ut fra sepsis ("blodforgiftning").

Så ble kjørt til akutten på sykehus med blålys. Der tok de først et røntgenbilde, så var det flere venekanyler og intravenøs væske og IV antibiotika før jeg ble sendt til CT. Da hadde jeg klarnet såpass i hodet at jeg skjønte hva de så på bildene. Nyrestein 7-8 millimeter blokkerte utløp fra høyre nyre. Tegn på pyonefrose (nyrebekkenbetennelse).

Infisert urin hadde pga trykket i infisert nyre gått ut i blodbanen og ført til sepsis (urosepsis). Nefrostomikateter (rør rett inn i nyra og ut) ble satt umiddelbart etter CT for å få ut urin og stoppe urosepsis.  De kjørte i meg 6 liter med intravenøs væske det første døgnet for å få opp blodtrykket. Lå på overvåking til neste dag  da jeg ble overført til sengepost og ble der en uke mens de overvåket blodtrykk og CRP for å se hvordan infeksjonen gikk tilbake. Flere netter da jeg våknet med frostrier før jeg begynte å bli feberfri og formen kom seg sakte men sikkert. 

 Det ble tatt flere CT'er og de kom til at jeg måtte opereres da nyresteinen ikke ville bevege seg noen vei. Det var en del diskusjon frem og tilbake ang. hva slags type nyrestein det var. Lang historie det også, mht. hva de tenkte om oppfølging.

Fikk operasjon etter 5 uker, det de kaller ureterenoskopisk laser litotripsi hvor nyresteinen pulveriseres med laser, tok ca 3 timer i full narkose.

 Ble helt fin igjen, men lurer stadig litt på om ikke sepsisen var et større sjokk for kroppen enn at jeg er/blir helt 100% som før mht. ork og overskudd.

Tenker at jeg aldri før dette faktisk har vært i livsfare på denne måten, men var for lite klar i hodet til å kjenne på dødsangst eller ha sånne tanker mens det var på det mest kritiske. Men har jo aldri vært så dødssyk før eller siden.

Puh, ja...så vil nødig oppleve dette en gang til. Vi orker ikke å tenke på hvor galt dette potensielt kunne gått om jeg hadde vært alene da septisk sjokk inntraff. Jeg ville ikke vært i stand til å tilkalle ambulanse eller kjøre bil så borte vekk som jeg faktisk var. Og man sier det står om timer for å komme til akuttmedisinsk behandling i sånne tilfeller, for å unngå organsvikt, koldbrann, død...

 Ble en ganske stor psykisk reaksjon på det hele også mer i etterkant, da jeg begynte å forstå hvor ille det kunne ha gått og hvor godt det var å ha fått all hjelpen jeg fikk i tide.

  Merker det er litt rart å tenke på dette igjen nå. Unner virkelig ingen å oppleve det samme.

Mann, 49.

 

 

 

 

Anonymkode: aa309...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du prøvd å krympe et av barnebarna dine?

Anonymkode: 7d6ad...3c4

Anonymkode: 0f7ed...9c3