Jeg trenger virkelig råd om hvordan jeg skal håndtere 15-åringen😓

[AnonymBruker]

Hun oppfører seg så ufordragelig, og jeg ser at vi må ha feilet en plass. Hun er frekk og ufin mot sin yngre søster når hun har besøk, og hun kan begynne å diskutere med meg når jeg har besøk. Virker som hun mangler sosiale antenner. Eller så bare driter hun i det. Hun er mye sur og frekk mot oss andre i huset. Og hun har fått det for seg at hun ikke trenger å høre på beskjeder. 
Et eksempel. Hun samler masse glass, tallerkner og bestikk inne på rommet sitt. Med matrester på. Dette har hun fått beskjed om mange ganger at ikke er greit. Sa det senest i sta da jeg oppdaget ca. 10 tallerkner, 5 glass, 4 gafler og kniver, skjeer på rommet hennes. Flere med matrester på. Da stod hun og laget seg mat, og jeg sa at hun ikke får lov å ta med noe mer opp. Hun får sitte nede å spise. Da svarer hun at det gidder hun ikke, og tar det med opp. Null respekt for det som blir sagt. Slik er det med mye. Hun bare lar være å følge beskjeder hun får. 
Uten at jeg sier så mye om hva vi gjør i forhold til dette, så vil jeg gjerne vite hvordan dere andre ville håndtert dette. For eks. episoden med oppvask på rommet. Hun driter i om vi sier at hun skal sitte nede å spise. Samler det på rommet uansett. Hva hadde dere gjort?

Hun har sine tenåringsproblemer som mange andre, men mistenker ikke alvorlige problemer. Ingen diagnoser. 

Anonymkode: 7fc52...dc3

[AnonymBruker]

Jeg hadde låst døren på rommet så hun måtte spise nede, eller nektet hun å lage mat? Jeg hadde fysisk stilt meg foran hun så hun ikke får gått på rommet og spist? Bare lar du hun gå når hun ikke hører? Isåfall vil hun anta at det ikke blir noen konsekvenser? Hva med å ta bort noe hun liker? Mobil, strøm, internett en kort periode eller noen timer om hun nekter å høre? Evt et felles familieråd hvor alle kan snakke fritt om hvordan de opplever familiedynamikken? 
 

Eller bare la alt av bestikk osv ligge der til maten osv råtner og lukter vondt? Hun må bli flau eller skamfull når hun får venner på besøk som ser dette rotet?

Vet ikke om det er rett, men bare tips.

Anonymkode: 6abe3...2cd

[AnonymBruker]

Slik var jeg også. Ufordragelig og rotete, hørte ikke på beskjeder. Fikk ofte husarrest for eksempel. Det jeg trengte var en mamma å snakke MED, men mamma snakket TIL meg. Jeg savnet en mamma som tok seg tid til å prate med meg, istedenfor å mase eller kjefte for ting jeg hadde gjort, eventuelt ikke gjort. Jeg tenker om man har et godt og nært forhold til sin mamma, er det mye enklere å gjøre ting som forventes av en.

Jeg ble til tider fratatt goder, men dette førte bare til at jeg distanserte meg enda mer fra henne. I dag har vi forresten et godt forhold, og jeg gjør mye for henne uten å bli spurt eller mast på 😂 Jeg føler med deg, virkelig. Det er ikke alltid så enkelt å bo i samme hus som tenåringer.

Anonymkode: 68cf0...8a4

[AnonymBruker]

Om hun ikke følger de få reglene du har, hadde jeg trusslet med å ta tlf fra henne. Viss hun fortsetter, hadde jeg tatt tlf i et døgn. Og levert den ut igjen på prøve. Om nødvendig, tatt tlf i et nytt døgn.

Anonymkode: c14b8...323

[AnonymBruker]

Mye er «normal» tenåringsoppførsel, samtidig som hun selvsagt må respektere det på en helt annen måte enn det hun gjør nå. 
 

Jeg ville satt meg ned og snakket skikkelig med henne. Gjerne allerede i kveld. Så får dere snakket om hva dere som foreldre forventer av henne, samtidig som dere er lydhør for hennes innspill. Så lager dere regler. Feks., angående at hun skal rydde og vaske rommet sitt. Bli enig om en dag i uken hun skal gjøre dette, og at det skal gjøres innen et visst tidspunkt. Om hun ikke gjør det den dagen, blir det først tilførsel av en konsekvens (som dere blir enig om når dere snakker sammen nå). Feks. at hun må vaske badet,ta oppvasken, klippe gresset eller lignende. Dette må gjøres innen samme dag. Om hun ikke gjør dette, så blir det konsekvens i form av fratrekk av noe. Eks. mobil og pc, som jo er noe av det viktigste en ungdom har. 
 

Dette kan gjøres der hun ikke respekterer dere på andre områder også, feks. innetid. 

 

Anonymkode: 79c8a...921

[AnonymBruker]

Går du inn i den diskusjonen der du forventer at hun skal være vrang og ufin? 
Og hvordan sier du det, er det anklagende?

Har du prøvd å si at "Innen i morgen kveld kl 19 så skal alt av fat og bestikk på kjøkkenet, og inn i oppvaskmaskinen. Hvis det ikke er gjort til da, så stenger jeg internett ut dagen. Jeg kommer ikke til å mase mer, du gjør det når det passer deg. Det går helt fint. Og heretter så tar du ut alle fat og sånn på kvelden før du legger deg, vil du jeg skal minne deg på det, eller husker du det selv?" 

 

Anonymkode: cb292...851

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det mine foreldre gjorde hver gang vi ikke fulgte regler, eller gjorde som de ville.

Satt meg ned, og latt de prate. Om hvordan de så på situasjonen, hva de hadde tenkt, hva de trudde jeg hadde følt der og da. Om at alle mennesker har ønsker, følelser, om empati og omtanke. Vi gjorde aldri de samme "feilene" igjen, for vi forstod hvordan det påvirket andre. 

Venninner som fikk husarrest, fratatt telefonen, trekk i lommepenger, de ble mer og mer umulige som tenåringer.  Husker de var nedlatende mot foreldrene, nærmest hatet dem, da de var fangevoktere, og de som straffet. Da man bare ble vant til å være i opposisjon, snike seg unna, prøve å skjule det man gjorde feil, for å unngå "straff". 

Men om det fungerer når ungen allerede har blitt 15 år og oppfører seg slik.... Aner ikke.

Anonymkode: 491c6...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg hadde låst døren på rommet så hun måtte spise nede, eller nektet hun å lage mat? Jeg hadde fysisk stilt meg foran hun så hun ikke får gått på rommet og spist? Bare lar du hun gå når hun ikke hører? Isåfall vil hun anta at det ikke blir noen konsekvenser? Hva med å ta bort noe hun liker? Mobil, strøm, internett en kort periode eller noen timer om hun nekter å høre? Evt et felles familieråd hvor alle kan snakke fritt om hvordan de opplever familiedynamikken? 
 

Eller bare la alt av bestikk osv ligge der til maten osv råtner og lukter vondt? Hun må bli flau eller skamfull når hun får venner på besøk som ser dette rotet?

Vet ikke om det er rett, men bare tips.

Anonymkode: 6abe3...2cd

Dette! 

Anonymkode: 54094...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg hadde låst døren på rommet så hun måtte spise nede, eller nektet hun å lage mat? Jeg hadde fysisk stilt meg foran hun så hun ikke får gått på rommet og spist? Bare lar du hun gå når hun ikke hører? Isåfall vil hun anta at det ikke blir noen konsekvenser? Hva med å ta bort noe hun liker? Mobil, strøm, internett en kort periode eller noen timer om hun nekter å høre? Evt et felles familieråd hvor alle kan snakke fritt om hvordan de opplever familiedynamikken? 
 

Eller bare la alt av bestikk osv ligge der til maten osv råtner og lukter vondt? Hun må bli flau eller skamfull når hun får venner på besøk som ser dette rotet?

Vet ikke om det er rett, men bare tips.

Anonymkode: 6abe3...2cd

Hvis noen gjorde dette mot deg. Ville du da neste gang bare ha innrettet deg, og oppført deg som forventet? Forstått hvorfor det var slik?

Eller ville du følt deg ydmyket, kombinert med forbannet, og begynt å tenke tanker i retning hevn, og hvordan du kunne gi mest mulig faen? 

Når jeg leser svarene her inne så forstår jeg hvorfor mange barn/tenåringer sliter videre i livet... 

Anonymkode: 491c6...08b

[AnonymBruker]

Hvordan forhold har du ellers med datteren din? Kan dere snakke fortrolig? Eller er det bare du som kjefter og må gi beskjeder? Jeg tenker du har en helt feil fremgangsmåte. Du kan true dattera di til å gjøre alt her i verden, men du skyver hun bare lengre unna deg. 
 

Dette er forøvrig helt vanlig tenåringsoppførsel.. Jeg anbefaler også familieråd, hvor man snakker om familiedynamikk og at det ikke er hyggelig når det må gis beskjeder/kjefting osv.. Kanskje du også skal gjøre noe hyggelig med bare hun? For virker ikke som at dere har et særlig godt forhold.

Anonymkode: 2390b...caa

[AnonymBruker]

Min mor og jeg hadde et veldig dårlig forhold i mine tenår, og slik var det med alle. 
 

Hun forstod ikke at vi var sinte pga omsorgssvikt for det første.

Men det som jeg tror er ganske universelt som en annen her sier er:

Man reduserer relasjonen til en sånn «gi beskjeder/kjefte/få kjeft». 
Og da er veien utrolig kort til at sånt eskalerer. 
 

Jeg tok oppvask og gjorde litt ulike smågreier, men fokuset var alltid på hva jeg IKKE hadde gjort opplevde jeg. 
 

Og mye sure beskjeder. Så da var jeg drit sur tilbake. Og sånn gikk tralten.

Vi hadde ikke et nært og personlig forhold da, det ville nok endret litt på dynamikken fra begges side. 

Anonymkode: 5c109...ed6

[AnonymBruker]

Jeg vil si forholdet vårt er helt greit. Det forandret seg noe da hun kom i tenårene og hun trakk seg mer vekk. Som jeg forstår er normalt i følge venner med barn på samme alder. Vi kan ha fine samtaler, og samtaler der hun forstår. Men, det sklir alltid tilbake til det samme om hun får beskjeder hun ikke liker. Hun vil helst bestemme alt selv uten at voksne blander seg inn. Vil hun ikke gjøre en ting, så gjør hun det ikke. Ferdig med det. 
 

ts

Anonymkode: 7fc52...dc3

[AnonymBruker]

Nå er min 15 åring gutt. Men jeg har samtaler med han om hva jeg forventer av han, så kan han si hva han forventer av meg etterpå. Han glemmer fort, men da prøver jeg å være blid og minne han på det. Eks, husk at oppvask skal i oppvaskmaskinen. Om det ikke skjer, så får han et klokkeslett. Om han ikke har gjort det da heller (det skjer) så blir jeg mye strengere og forventer at han gjør det der og da. Da blir det mye sure lyder fra han, men da skjer det i hvert fall.

For vår del så hjelper det med samtaler om hva vi ønsker oss som familie, hvor alle kan si hva de tenker og mener. Det sklir fort ut, og da må vi gjøre det igjen. 

Tenårene er vanskelige. De skal teste grenser hele tiden. Jeg svelger mange kameler og teller ofte til ti. Men jeg sier i fra tydelig når han oppfører seg på en måte jeg ikke godtar. 

Anonymkode: 4ee9c...cd3

[AnonymBruker]

Hva mener du «hun kan begynne å diskutere med meg når vi har besøk»?  Selvsagt kan hun det. Det samme kan jeg om du inviterer meg hjem til deg. Og jeg forventer selvsagt at du deltar på diskusjonen. Og at du tåler at vi ikke er enige. Og at du argumenterer saklig for deg. Og hører på mine argumenter. Og at du er villig til å innrømme om jeg har rett.

La oss begynne der. Gjensidig respekt er en viktig bærebjelke i oppdragelse. Uten å få respekt er det ingen som lærer respekt. Du forstår hvor jeg vil, ts. Og evner, får man håpe, å se på egen adferd med noenlunde nøytralt blikk. Sier du ting til din datter du ville krympet deg i skam over å si til din mor? Ikke si det. Bruker du en tone du ville skammet deg over å benytte på jobb? Ikke bruk den tonen. Generaliserer du på et vis du heller ville dødd enn å gjøre med venner? Ikke generaliser. Setter du regler som ville sikre at du aldri mer ville blitt invitert på hyttetur med vennegjengen? Ikke sett dem hjemme.

I dag kan du begynne med å spørre hvorfor hun samler ting på rommet sitt. Lytt til svaret. Husk det med tonefall. Gå gjennom samtalen i etterkant. Brukte du andre ord, toner, taktikker eller ansiktsutrykk enn du ville brukt med en kollega? Endre på dem. Å være høflig er ikke mindre viktig i nære relasjoner enn i perifere. Det er mer viktig. Og det er ikke mindre viktig når en er noens mor enn når en er noens datter. Det er mer viktig.

Anonymkode: 5372a...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva mener du «hun kan begynne å diskutere med meg når vi har besøk»?  Selvsagt kan hun det. Det samme kan jeg om du inviterer meg hjem til deg. Og jeg forventer selvsagt at du deltar på diskusjonen. Og at du tåler at vi ikke er enige. Og at du argumenterer saklig for deg. Og hører på mine argumenter. Og at du er villig til å innrømme om jeg har rett.

La oss begynne der. Gjensidig respekt er en viktig bærebjelke i oppdragelse. Uten å få respekt er det ingen som lærer respekt. Du forstår hvor jeg vil, ts. Og evner, får man håpe, å se på egen adferd med noenlunde nøytralt blikk. Sier du ting til din datter du ville krympet deg i skam over å si til din mor? Ikke si det. Bruker du en tone du ville skammet deg over å benytte på jobb? Ikke bruk den tonen. Generaliserer du på et vis du heller ville dødd enn å gjøre med venner? Ikke generaliser. Setter du regler som ville sikre at du aldri mer ville blitt invitert på hyttetur med vennegjengen? Ikke sett dem hjemme.

I dag kan du begynne med å spørre hvorfor hun samler ting på rommet sitt. Lytt til svaret. Husk det med tonefall. Gå gjennom samtalen i etterkant. Brukte du andre ord, toner, taktikker eller ansiktsutrykk enn du ville brukt med en kollega? Endre på dem. Å være høflig er ikke mindre viktig i nære relasjoner enn i perifere. Det er mer viktig. Og det er ikke mindre viktig når en er noens mor enn når en er noens datter. Det er mer viktig.

Anonymkode: 5372a...8ce

Når jeg sier at hun begynner å diskutere med meg når jeg har besøk, så mener jeg på en ufin måte. Hun kan spørre om en ting for eks, også hender det jeg må si nei og forklarer hvorfor. Da gir hun seg ikke, og fortsetter og fortsetter og blir såpass irritert og på grensa til ufin at det er flaut. Om jeg ikke svarer henne, så står hun der og spør hvorfor jeg ikke svarer henne. Det syns jeg ikke er greit  overfor besøket. 
 

ts

Anonymkode: 7fc52...dc3

[AnonymBruker]

Ta mobilen og steng av internett. Da skal jeg love deg det blir bedring. 

Anonymkode: 8e4b1...122

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å henge meg oppi hvordan det så ut på hennes rom, når jeg gikk inn der var det som en handle tur på IKEA med alle tallerkner og div😅 men jeg lukket øynene, bet tenner sammen og gadd ik krangle om det. Dette var hennes rom og hun som satt i alt rotet. 
men til gjengjeld kunne jeg være skikkelig kjiip med lommepenger, ingen overnattinger og ikke ut å være med venner:  Vil du ut med venner? Oki det når du har rydde og bært ut tallerkner kan du dt😂 Disse gangene ryddet hun. Selvfølgelig ble det mange ganger tramping i gulvet og dører som smalt.🤷🏽‍♀️ Da kunne jeg spørre henne jøss klarer du ik trampe hardere, eller gå ned etter henne  på rommet og si har jg ennå ik lært deg å lukke en dør? Også måte hun opp og lukke døren slags 10 ganger pent. Nektet enn gang og da forsvant nettet her magisk over et døgn.. 😂 

dette er en sinnsykt utfordrende tid, i dag er hun 16 og mye mye bedre md humør og rydder selv når set trenges.. men må Si jg gleder meg til disse årene er over og hun er mer moden☺️

 

Anonymkode: 96a94...ee5

[Mooza]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun oppfører seg så ufordragelig, og jeg ser at vi må ha feilet en plass. Hun er frekk og ufin mot sin yngre søster når hun har besøk, og hun kan begynne å diskutere med meg når jeg har besøk. Virker som hun mangler sosiale antenner. Eller så bare driter hun i det. Hun er mye sur og frekk mot oss andre i huset. Og hun har fått det for seg at hun ikke trenger å høre på beskjeder. 
Et eksempel. Hun samler masse glass, tallerkner og bestikk inne på rommet sitt. Med matrester på. Dette har hun fått beskjed om mange ganger at ikke er greit. Sa det senest i sta da jeg oppdaget ca. 10 tallerkner, 5 glass, 4 gafler og kniver, skjeer på rommet hennes. Flere med matrester på. Da stod hun og laget seg mat, og jeg sa at hun ikke får lov å ta med noe mer opp. Hun får sitte nede å spise. Da svarer hun at det gidder hun ikke, og tar det med opp. Null respekt for det som blir sagt. Slik er det med mye. Hun bare lar være å følge beskjeder hun får. 
Uten at jeg sier så mye om hva vi gjør i forhold til dette, så vil jeg gjerne vite hvordan dere andre ville håndtert dette. For eks. episoden med oppvask på rommet. Hun driter i om vi sier at hun skal sitte nede å spise. Samler det på rommet uansett. Hva hadde dere gjort?

Hun har sine tenåringsproblemer som mange andre, men mistenker ikke alvorlige problemer. Ingen diagnoser.

Jeg og mannen min har hatt fire jenter som har vært 15 år, så jeg har en viss erfaring. 

Dette med tallerkener på rommet. Det gjør jeg ikke til en kampsak, eller lager styr over. Jeg kan vel si; vennen- nå var det mange kopper på rommet ditt, og søppel- nå må du rydde opp etter deg" Så gjentar jeg det senere når det igjen står ting der. Jeg kaster ikke bort en millimeter av energi på å irritere meg over det eller kjefte. Det er fase, og det går over. 

Når det gjelder å være frekk mot deg med besøk i huset, eller være ufin med søster, så hadde jeg nok reagert mer. Der hadde jeg tatt en samtale når det passet seg slik.  Jeg hadde vært åpen og ærlig og fortalt hvordan jeg opplevde hennes oppførsel og hvor lite godt det ble motatt. Legg alltid inn noe mykt i en slik samtale, slik at det ikke blir surt. Si at ; Jeg vil jo at vi skal ha en fin tone her i huset, og jeg vil jo gjerne at du skal ha det bra, men en sånn tone som du hadde da- det synes jeg var ufint. Vi må finne en bedre måte å snakke på".

Jeg kjeftet så og si aldri på mine ungdommer. Det fører aldri til noe bra, Jeg har samtaler. De er ungdommer- de trenger omsorg. 15 år er et helvete av følelser og ofte venner som påvirker negativt. Da barna dine var små måtte du bruke mye tid på dem. Vel, det samme skjer rundt 14-15. Da må du følge med, og det er en balansegang der du kjefter minst mulig. For jo mer styr det er hjemme, jo mer utagerer de.

For meg er det et unntak med frekkhet. Det aksepterer jeg ikke. Men ofte er det jo noe mer som ligger bak- et utrykk for frustrasjon og sinne som man må adressere. Tenk veldig godt over hvilken tone dere har. 

Mitt råd er; Velg dine kamper. Vis masse omsorg. 

[AnonymBruker]

Støtter meg til den som skrev over meg. Velg kamper med omhu, vær raus, kjærlig og forstå at det er vondt og slitsomt å være tenåring. Når det er sagt, så står jeg midt oppi det selv med ei på snart 15, så jeg er nok ikke den beste til å gi råd 😁 Men jeg vet hvordan det er, og hvor slitsomt og frustrerende det er! Jeg grein seinest i går over at hun hadde snakket surt til meg hele dagen, de få setningene hun ofret meg. Ikke et smil, omtrent ikke øyekontakt. Konstant på snapchat med venninner og kjæreste. Earpods i øra, hører ingenting når jeg snakker til henne. Krangling om innetid, og krangling om oppførsel. Jeg var helt ferdig før dagen var omme, blir altså så fortvila til tider!!

Kampen om ryddig rom har jeg gitt opp, etter råd fra mange andre med erfaring. Det er hennes rom, det er hun som velger å ha det sånn når hun har besøk av venner og det ligger tallerkner, skitne truser, hauger med klær og godteposer overalt. Jeg titter innom av og til og sier feks "rydder du litt i klærne dine før du legger deg?" eller "husk å ta med glassene ned på kjøkkenet etterpå da" o.l.  9 av 10 ganger gjør hun det ikke likevel, men jeg har innsett at det blir bare dårlig stemning om jeg skal ta den fighten.

Jeg tror det du beskriver er godt innenfor normalen. I det siste har jeg søkt til folk jeg kjenner som har tenåringer, for jeg har et så stort behov for å dele min frustrasjon, og å høre at andre går gjennom det samme. Alle, spes de som har jenter, beskriver akkurat det samme. Man kjenner ikke igjen ungen sin. Det er så vidt man får kontakt, og når man får kontakt så er det bare surmuling, klaging og kjeft for at den og den toppen ikke er vasket, eller at man ikke har middagen på riktig tidspunkt ifht tenåringens planer 🙄 Man får stå i det så godt man kan. De "kommer tilbake" til oss og blir seg selv igjen når de får kjempet seg gjennom denne epoken. Jeg tror at man må innse at man kommer lenger med å ta vare på samspillet med tenåringen enn å tvinge gjennom adlydelse av alle regler.

Læreren til min datter sier det samme: "Grenser der man må, for å verne om liv og helse. Utover det: Vis forståelse og kjærlighet. Så blir det folk av dem til slutt, enten du tror det eller ei."

Anonymkode: 7b305...073

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd👍🏻 Men, akkurat det med oppvask på rommet er en kamp jeg er nødt til å ta. Vi går tom for tallerkner og bestikk, og det går ikke ann. Hvordan det ellers ser ut på rommet bryr jeg meg ikke om. Det er ikke en kamp jeg tar. 
 

ts

Anonymkode: 7fc52...dc3