Leger her inne- ville dere valgt karrieren igjen?

[AnonymBruker]

Aldri. Livet er mer verdt. 

Anonymkode: 0a8a5...cf3

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå var ikke poenget mitt å snakke om min private situasjon, det skrev jeg om fordi noen spurte. Jeg skrev også at min årsinntekt hadde vært 450.000kr dersom jeg hadde jobbet 100%. Og jeg mener bare på generelt grunnlag å si at det fins mange mennesker med mastergrader og som jobber hardt, og som har mye lavere lønn. Legelønnen er høy, og som sagt så mener jeg ikke at den skal være lavere, jeg mener at den ikke skal økes ytterligere.

 

Anonymkode: 49462...784

Ikke for å være hard, men om man vil tjene mye( og man vil ha millionlønn) bør man vel sjekke muligheter for dette på forhånd...?

Finnes sykepleiere som har millionlønn også. TRO MEG de jobber for det. (natt, kveld, overtid...) Unner de hver krone.

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aldri. Livet er mer verdt. 

Anonymkode: 0a8a5...cf3

Kan du utdype?

[AnonymBruker]

askjonie skrev (40 minutter siden):

Takk for det, du har nok rett. Jeg tror kanskje jeg har mistet troen på meg selv, og at jeg ikke "håndterer det". Tror jeg frykter mest av alt å være årsaken til at det ikke gikk bra.

 

Du bør verkeleg lære deg korleis å balansera følelsar og jobb. Ellers kjem du til å slite deg fullstendig ut! ❤️ 

For ikkje å snakke om kor ubehagelig det er å vere pasient viss legen tar inn sine eigne kjensler i legerommet og konsultasjonen. Hugs at det er du som er på jobb, det er du som er den profesjonelle og derfor ditt ansvar korleis ein pasient opplever at du er som lege. Det er du som må romme pasienten sine kjensler, sjølv om det føles rart for deg. 

Det er ekstremt lite profesjonelt med ein lege som gråter eller "syns synd på" sin pasient. Det vil jo bare legge stein til byrda og skape usikkerhet, forvirring og redsel hos pasienten, noko som igjen kan forverre helsetilstanden. 

Det finst masse bra litteratur for dette på det noverande legestudiet, og eg ønsker deg alt vel og eit langt liv i legeyrket! ❤️ 

Anonymkode: 44800...0da

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du bør verkeleg lære deg korleis å balansera følelsar og jobb. Ellers kjem du til å slite deg fullstendig ut! ❤️ 

For ikkje å snakke om kor ubehagelig det er å vere pasient viss legen tar inn sine eigne kjensler i legerommet og konsultasjonen. Hugs at det er du som er på jobb, det er du som er den profesjonelle og derfor ditt ansvar korleis ein pasient opplever at du er som lege. Det er du som må romme pasienten sine kjensler, sjølv om det føles rart for deg. 

Det er ekstremt lite profesjonelt med ein lege som gråter eller "syns synd på" sin pasient. Det vil jo bare legge stein til byrda og skape usikkerhet, forvirring og redsel hos pasienten, noko som igjen kan forverre helsetilstanden. 

Det finst masse bra litteratur for dette på det noverande legestudiet, og eg ønsker deg alt vel og eit langt liv i legeyrket! ❤️ 

Anonymkode: 44800...0da

Takk for det ❤️ Jeg tror du misforstod litt hva jeg mente, jeg gråter ikke foran andre liksom. Det er mer for meg selv i smug hahah.  Når man er med pasientene handler det 100% om dem!

[AnonymBruker]

askjonie skrev (Akkurat nå):

Takk for det ❤️ Jeg tror du misforstod litt hva jeg mente, jeg gråter ikke foran andre liksom. Det er mer for meg selv i smug hahah.  Når man er med pasientene handler det 100% om dem!

Å, det var godt å høyra! Vart litt redd på dine (og dermed dine pasientar sine) vegne

Anonymkode: 44800...0da

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å, det var godt å høyra! Vart litt redd på dine (og dermed dine pasientar sine) vegne

Anonymkode: 44800...0da

Har opplevd at en lege gråt på mine vegne faktisk! Det var spesielt, men jeg må innrømme at som pasient da følte jeg personen brydde seg.. Jeg kan ikke huske jeg reagerte negativt på det i alle fall.

[AnonymBruker]

askjonie skrev (9 minutter siden):

Ikke for å være hard, men om man vil tjene mye( og man vil ha millionlønn) bør man vel sjekke muligheter for dette på forhånd...?

Finnes sykepleiere som har millionlønn også. TRO MEG de jobber for det. (natt, kveld, overtid...) Unner de hver krone.

Du misforstår meg fullstendig. Men det er ok det. Nå skal jeg forlate tråden og la dere diskutere videre😊

Anonymkode: 49462...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du bør verkeleg lære deg korleis å balansera følelsar og jobb. Ellers kjem du til å slite deg fullstendig ut! ❤️ 

For ikkje å snakke om kor ubehagelig det er å vere pasient viss legen tar inn sine eigne kjensler i legerommet og konsultasjonen. Hugs at det er du som er på jobb, det er du som er den profesjonelle og derfor ditt ansvar korleis ein pasient opplever at du er som lege. Det er du som må romme pasienten sine kjensler, sjølv om det føles rart for deg. 

Det er ekstremt lite profesjonelt med ein lege som gråter eller "syns synd på" sin pasient. Det vil jo bare legge stein til byrda og skape usikkerhet, forvirring og redsel hos pasienten, noko som igjen kan forverre helsetilstanden. 

Det finst masse bra litteratur for dette på det noverande legestudiet, og eg ønsker deg alt vel og eit langt liv i legeyrket! ❤️ 

Anonymkode: 44800...0da

Før jeg forlater tråden, må jeg bare si at du høres ut som en helt fantastisk herlig lege❤️

Anonymkode: 49462...784

[AnonymBruker]

Klikker83 skrev (30 minutter siden):

Men har ikke dere friuker som er ment å kompensere for dette?? 

Egentlig ikke. Vi har pliktig utvidet arbeidstid til 38/40 timers uke innbakt i grunnlønnen. Så kommer den "frivillige" utvidede arbeidstiden/overtiden på opptil 5-10 timer per uke. "Friukene" er egentlig bare ukene hvor man jobber mindre fordi vaktplanen er lagt slik. Så legene jobber minimum 2,5 time mer i uken enn feks en sykepleier, og ofte vesentlig mer.

Anonymkode: 56286...ec9

[AnonymBruker]

Synes grunnlønnen er lav. 
jeg er provisorfarmasøyt og tjener oppunder 700.000 i året. 

Anonymkode: 9bf0a...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville valgt det samme, men keg har alltid hatt lyst til å være lege. Hadde ingen plan B. Kjenner mange som sier de likegodt kunne blitt ingeniører, og noen ganger angrer på valget. Den største overraskelsen for meg var ansvaret. Visste jo at det førte ansvar med seg å være lege, men det er betraktelig mer enn jeg så for meg. Alle spl som ringer døgnet rundt for å få deg til å ta ansvar for alt mulig liksom, de får  jo ikke ta så mye ansvar medisinsk selv. Da er det jo litt surt at vi heller ikke tjener så mye mer enn dem (lønna er høyere ja, men så jobber leger typisk 43-45 timer i uka, mens spl i turnus jobber 35,5, altså jobber leger nesten 25% flere timer i uka..)

Anonymkode: fb15e...4bb

Ringer "for å få deg til å ta ansvar"? Det ER jo ditt ansvar! Legeforeningen er elendig på å forhandle for medlemmene sine, men det virker jo ikke som om medlemmene jobber så voldsomt for det heller. For øvrig går sykepleiere og andre turnusarbeidere forkortet arbeidsuke fordi de jobber turnus, men for leger er det som regel LIS-sjiktet på sykehus som er veldig vaktbasert, mens overleger har hjemmevakt/bakvakt uten den samme belastningen (litt avhengig av spesialitet). Og som overlege opparbeider man seg retten til overlegepermisjon, som ikke er et gode i nærheten av det noen andre helsearbeidere har. Det er jo egentlig for å oppdatere seg faglig, men det er jammen mye hyttebygging, husoppussing og reising som foregår i de månedene med permisjon. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette fikk meg til å tenke på noe jeg glemte i mitt første innlegg.

Den første klagesaken. Der han kanskje kunne gjort noe annerledes. Et barn som døde. Den ble heldigvis avvist ganske raskt, han har alltid vært veldig dyktig på det han gjør. Og påfølgende saker har vært lettere, da man lærer at man har gjort sitt beste, og at pasienter som er misfornøyd er en del av jobben. Men de første par rundene krevde mye. 

(han har valgt en retning der man er ekstra eksponert, jeg tror slikt kan variere en del) 

Anonymkode: 146ec...9ac

Dette innlegget ga meg en skikkelig ekkel følelse. "Heldigvis avvist ganske raskt", har du noen som helst forståelse for hvordan det er å bli feilbehandlet eller oppleve å miste barnet sitt pga feilbehandling? Åpenbart ikke, og sympatien med de som opplever det er tydeligvis også fraværende. At pasienter er misfornøyd er ikke uvanlig, men å få flere klagesaker på seg er ikke vanlig. Jeg vet faktisk bare om to det har skjedd med, og de har naturligvis mistet jobbet. Tenk å forårsake et barns død og så gjøre det så "pytt, pytt" at det fremstilles som at det er krevende når pasienter melder fra om feilbehandling. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har seks års utdanning, deretter 1,5 år turnus, så 5-6 års spesialisering før man når toppen av lønnstigen. Har du like lang utdannelse? Vi tjener ikke dårlig, men i forhold til antall arbeidstimer og det enorme (personlige) ansvaret (som folk ikke kan begripe dersom de ikke kan føle direkte på det) er lønna for lav. Hva er din gjennomsnittlig lønn for leger etter din informasjon? 1/3 hørtes veldig lavt ut..

Anonymkode: fb15e...4bb

Du har 6 års utdanning. Turnus og spesialisering er lønnet arbeid, på lik linje med andre som må opparbeide seg ansiennitet før de når topplønnen. Jeg er ikke lege men har master + en annen bachelor + noen enkeltfag, til sammen ca studiepoeng for 9 års studier. Alt jeg har jobbet mellom teller selvfølgelig ikke med som en del av utdannelsen, det er arbeidserfaring, erfaring jeg trengte for å få videre jobber. Slik er det med spesialisering for leger også, du trenger å opparbeide deg erfaring før du kommer deg videre i spesialiseringsforløpet, men spesialiseringen er ikke utdanning det er jobb. 

 

TS, selv om du er motløs nå så husk at du har mange år igjen å lære, og en LIS1 tid som skal si deg noe om hva du liker å gjøre og ikke. Det er også mange leger som jobber innen retninger der de ikke har direkte kommunikasjon med pasienter (patologi, farmakologi, mikrobiologi f.eks) eller der du står i mindre fare for å gjøre feil pga tidsnød (arbeidsmedisin, fysikalsk medisin, hud f.eks). Det er likevel viktige jobber som krever godt utdannet personale, men gjerne ikke det folk flest tenker på med en gang man nevner spesialisering. 

Anonymkode: b950e...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ringer "for å få deg til å ta ansvar"? Det ER jo ditt ansvar! Legeforeningen er elendig på å forhandle for medlemmene sine, men det virker jo ikke som om medlemmene jobber så voldsomt for det heller. For øvrig går sykepleiere og andre turnusarbeidere forkortet arbeidsuke fordi de jobber turnus, men for leger er det som regel LIS-sjiktet på sykehus som er veldig vaktbasert, mens overleger har hjemmevakt/bakvakt uten den samme belastningen 

Anonymkode: b950e...904

Selvfølgelig vet jeg at det er mitt ansvar, poenget er at man må ta stilling til så utrolig mye mer enn det man skulle tro. Det kan høres ut som en smal sak å svare på om en pasient kan få paracet eller en sovetablett, men det kan faktisk få alvorlige konsekvenser om man tar feil beslutnkng. Og en vakt kan ha 50 telefoner med slike «små» beslutninger. Og deg oppimellom reelle livstruende andre situasjoner. Og jeg veg også hvorfor spl jobber redusert og leger ikke, vi er dagarbeidere med vaktplikt. Det er dog provoserende at vi kan være den på jobb med mist timelønn på helligdager. Ja, legeforeninga kunne med fordel forhandlet litt bedre for oss. Sykepleieforeninga er utrolig sterk!

Anonymkode: fb15e...4bb

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ringer "for å få deg til å ta ansvar"? Det ER jo ditt ansvar! Legeforeningen er elendig på å forhandle for medlemmene sine, men det virker jo ikke som om medlemmene jobber så voldsomt for det heller. For øvrig går sykepleiere og andre turnusarbeidere forkortet arbeidsuke fordi de jobber turnus, men for leger er det som regel LIS-sjiktet på sykehus som er veldig vaktbasert, mens overleger har hjemmevakt/bakvakt uten den samme belastningen (litt avhengig av spesialitet). Og som overlege opparbeider man seg retten til overlegepermisjon, som ikke er et gode i nærheten av det noen andre helsearbeidere har. Det er jo egentlig for å oppdatere seg faglig, men det er jammen mye hyttebygging, husoppussing og reising som foregår i de månedene med permisjon. 

Dette innlegget ga meg en skikkelig ekkel følelse. "Heldigvis avvist ganske raskt", har du noen som helst forståelse for hvordan det er å bli feilbehandlet eller oppleve å miste barnet sitt pga feilbehandling? Åpenbart ikke, og sympatien med de som opplever det er tydeligvis også fraværende. At pasienter er misfornøyd er ikke uvanlig, men å få flere klagesaker på seg er ikke vanlig. Jeg vet faktisk bare om to det har skjedd med, og de har naturligvis mistet jobbet. Tenk å forårsake et barns død og så gjøre det så "pytt, pytt" at det fremstilles som at det er krevende når pasienter melder fra om feilbehandling. 

Du har 6 års utdanning. Turnus og spesialisering er lønnet arbeid, på lik linje med andre som må opparbeide seg ansiennitet før de når topplønnen. Jeg er ikke lege men har master + en annen bachelor + noen enkeltfag, til sammen ca studiepoeng for 9 års studier. Alt jeg har jobbet mellom teller selvfølgelig ikke med som en del av utdannelsen, det er arbeidserfaring, erfaring jeg trengte for å få videre jobber. Slik er det med spesialisering for leger også, du trenger å opparbeide deg erfaring før du kommer deg videre i spesialiseringsforløpet, men spesialiseringen er ikke utdanning det er jobb. 

 

TS, selv om du er motløs nå så husk at du har mange år igjen å lære, og en LIS1 tid som skal si deg noe om hva du liker å gjøre og ikke. Det er også mange leger som jobber innen retninger der de ikke har direkte kommunikasjon med pasienter (patologi, farmakologi, mikrobiologi f.eks) eller der du står i mindre fare for å gjøre feil pga tidsnød (arbeidsmedisin, fysikalsk medisin, hud f.eks). Det er likevel viktige jobber som krever godt utdannet personale, men gjerne ikke det folk flest tenker på med en gang man nevner spesialisering. 

Anonymkode: b950e...904

Jo, takk for det. Du har helt rett- er mange muligheter:-)

Har funnet et godt alternativ nå til medisinen( hvor jeg kan bruke det jeg allerede har lært) og få en litt annen tittel. Det eneste jeg kommer til å savne da tror jeg må være pasientkontakten. Vi får se hva fremtiden bringer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette innlegget ga meg en skikkelig ekkel følelse. "Heldigvis avvist ganske raskt", har du noen som helst forståelse for hvordan det er å bli feilbehandlet eller oppleve å miste barnet sitt pga feilbehandling? Åpenbart ikke, og sympatien med de som opplever det er tydeligvis også fraværende. At pasienter er misfornøyd er ikke uvanlig, men å få flere klagesaker på seg er ikke vanlig. Jeg vet faktisk bare om to det har skjedd med, og de har naturligvis mistet jobbet. Tenk å forårsake et barns død og så gjøre det så "pytt, pytt" at det fremstilles som at det er krevende når pasienter melder fra om feilbehandling. 

Anonymkode: b950e...904

 

Herre...

Heldigvis - som i at det veldig raskt var helt klart i at det åbenbart ikke var feilbehandling. Bare to desperate foreldre. 

Er du klar over hvor mange flinke fagfolk du og slike som dem skremmer bort fra yrket med slike holdninger? Og med det sitter igjen med emaptiløse leger som egentlig ikke bryr seg om en og annen klagesak? Min gikk i alle fall en helt annen retning etter dette, og han hadde vært en fantastisk og grundig pediater. 

Gjennom 20 år som "legefrue" er faktisk pediatere (barneleger) de jeg oftest har tenkt mitt om. Og når jeg leser dette forstår jeg hvorfor. 

Anonymkode: 146ec...9ac

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Synes grunnlønnen er lav. 
jeg er provisorfarmasøyt og tjener oppunder 700.000 i året. 

Anonymkode: 9bf0a...91c

Er også MPharm. 1,1mill + bonus. Men jeg angrer ofte på jeg ikke ble lege. De har mer frihet og ansvar enn oss farmasøyter. 

Anonymkode: cc597...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Medisin er et utrolig spennende og givende yrke, likevel har jeg som medisinstudent likevel kjent en økende bekymring for arbeidslivet. Har noen av dere kjent på det samme? Hva skulle dere ønske dere visste før dere evt gikk inn i jobben? Pros/cons?:-)

Trenger å høre litt refleksjoner rundt dette før jeg gjør det drastiske valget å finne noe annet.
Tusen takk!

Anonymkode: a7bcd...b9c

Fatt mot, kjære student! Det er så uendelig masse du kan gjøre med legeutdanning. Ikke bare være fastlege eller sykehuslege. 

Har du hørt P2s Drivkraft med Nina Brochman? Helt herlig å høre om hennes vei og hvordan hun reflekterer rundt legeyrket. Og veldig underholdende.

Anonymkode: 44800...0da

[AnonymBruker]

askjonie skrev (2 timer siden):

Har opplevd at en lege gråt på mine vegne faktisk! Det var spesielt, men jeg må innrømme at som pasient da følte jeg personen brydde seg.. Jeg kan ikke huske jeg reagerte negativt på det i alle fall.

Da hadde jeg blitt livredd! Hvis den som skal være den trygge, stødige autoriteten i situasjonen gråter, så hadde jeg tenkt at jeg stod med en fot i grava og at alt håp var ute.

Anonymkode: 44800...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Både ja og nei. Det er interessant med de pasientene hvor vi sammen finner veien. Men jeg er veldig overrasket over hvor mange som kommer med diverse vondter, enten fysiske eller psykiske, som ønsker sykemelding. Jeg er veldig direkte og har ikke problemer med å sykemelde i utgangspunktet. Men jeg vil prøve andre ting først også. Det liker ikke alle pasientene...

Anonymkode: e8ec0...27f

Kan du fortelle litt om hvordan noen reagerer? 🫣 

Anonymkode: 23e4f...05e

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Fatt mot, kjære student! Det er så uendelig masse du kan gjøre med legeutdanning. Ikke bare være fastlege eller sykehuslege. 

Har du hørt P2s Drivkraft med Nina Brochman? Helt herlig å høre om hennes vei og hvordan hun reflekterer rundt legeyrket. Og veldig underholdende.

Anonymkode: 44800...0da

Takk for tips! Jeg skal tenke nøye gjennom dette en gang til. 🙂