Leger her inne- ville dere valgt karrieren igjen?

[AnonymBruker]

Medisin er et utrolig spennende og givende yrke, likevel har jeg som medisinstudent likevel kjent en økende bekymring for arbeidslivet. Har noen av dere kjent på det samme? Hva skulle dere ønske dere visste før dere evt gikk inn i jobben? Pros/cons?:-)

Trenger å høre litt refleksjoner rundt dette før jeg gjør det drastiske valget å finne noe annet.
Tusen takk!

Anonymkode: a7bcd...b9c

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt det samme, men keg har alltid hatt lyst til å være lege. Hadde ingen plan B. Kjenner mange som sier de likegodt kunne blitt ingeniører, og noen ganger angrer på valget. Den største overraskelsen for meg var ansvaret. Visste jo at det førte ansvar med seg å være lege, men det er betraktelig mer enn jeg så for meg. Alle spl som ringer døgnet rundt for å få deg til å ta ansvar for alt mulig liksom, de får  jo ikke ta så mye ansvar medisinsk selv. Da er det jo litt surt at vi heller ikke tjener så mye mer enn dem (lønna er høyere ja, men så jobber leger typisk 43-45 timer i uka, mens spl i turnus jobber 35,5, altså jobber leger nesten 25% flere timer i uka..)

Anonymkode: fb15e...4bb

[AnonymBruker]

Mannen min ville valgt det samme igjen. 

Men det har jo vært perioder med anger. Turuns milevis fra alt og alle, der alt bestod i å jobbe. På slutten av perioden som LIS slet nattevaktene veldig på, det hadde han nok ikke stått i, men fant heldigvis en retning er han er sovende bakvakt. Men alt i alt trives han vanvittig godt, og er definitivt på rett sted i livet. 

Fra et annet perspektiv: Personlig er jeg så glad for at jeg ikke gikk denne retningen etter å ha levd med han gjennom alt. For det var sterkt press om at jeg skulle den veien den gang (karakterer). Jeg hadde aldri trivdes med turnus, med pasienter og mennesker, og med det offentlige som arbeidsgiver. 

Anonymkode: 146ec...9ac

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville valgt det samme, men keg har alltid hatt lyst til å være lege. Hadde ingen plan B. Kjenner mange som sier de likegodt kunne blitt ingeniører, og noen ganger angrer på valget. Den største overraskelsen for meg var ansvaret. Visste jo at det førte ansvar med seg å være lege, men det er betraktelig mer enn jeg så for meg. Alle spl som ringer døgnet rundt for å få deg til å ta ansvar for alt mulig liksom, de får  jo ikke ta så mye ansvar medisinsk selv. Da er det jo litt surt at vi heller ikke tjener så mye mer enn dem (lønna er høyere ja, men så jobber leger typisk 43-45 timer i uka, mens spl i turnus jobber 35,5, altså jobber leger nesten 25% flere timer i uka..)

Anonymkode: fb15e...4bb

Takk for svar. Jeg er helt enig i det du skriver. Har hørt noen si de aldri kunne vært lege for "mye jobb for dårlig lønn" haha. For ikke å snakke om ansvaret! Tror det er en del misoppfatninger rundt hva en lege faktisk tjener, fortsatt.

Jeg har aldri hatt en dragning mot noe spesifikt, men har alltid hatt en passion for helse, kjemi, biologi. Det er ganske tilfeldig jeg endte opp her jeg er nå. Har alltid tenkt jeg skulle inn i helsevesenet et sted i alle fall. Jeg bare vet ikke om all jobben er verd det for meg lengre. Har følt det går på bekostning av andre aspekter i livet og blir lettere stresset enn jeg trodde. Er mye trist man blir utsatt for.

 

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen min ville valgt det samme igjen. 

Men det har jo vært perioder med anger. Turuns milevis fra alt og alle, der alt bestod i å jobbe. På slutten av perioden som LIS slet nattevaktene veldig på, det hadde han nok ikke stått i, men fant heldigvis en retning er han er sovende bakvakt. Men alt i alt trives han vanvittig godt, og er definitivt på rett sted i livet. 

Fra et annet perspektiv: Personlig er jeg så glad for at jeg ikke gikk denne retningen etter å ha levd med han gjennom alt. For det var sterkt press om at jeg skulle den veien den gang (karakterer). Jeg hadde aldri trivdes med turnus, med pasienter og mennesker, og med det offentlige som arbeidsgiver. 

Anonymkode: 146ec...9ac

Det er tøft han har klart å komme seg gjennom det. Veldig fint å høre han nå trives godt:-) Det er viktig!!

Ja, man må nesten stå noen veldig nær eller gjøre det selv for å se hvordan det faktisk kan være. Medisinen kan virkelig pushe folk til grensene! Har vært mye gråting her også i eksamensperioder..

[AnonymBruker]

askjonie skrev (Akkurat nå):

Takk for svar. Jeg er helt enig i det du skriver. Har hørt noen si de aldri kunne vært lege for "mye jobb for dårlig lønn" haha. For ikke å snakke om ansvaret! Tror det er en del misoppfatninger rundt hva en lege faktisk tjener, fortsatt.

Jeg har aldri hatt en dragning mot noe spesifikt, men har alltid hatt en passion for helse, kjemi, biologi. Det er ganske tilfeldig jeg endte opp her jeg er nå. Har alltid tenkt jeg skulle inn i helsevesenet et sted i alle fall. Jeg bare vet ikke om all jobben er verd det for meg lengre. Har følt det går på bekostning av andre aspekter i livet og blir lettere stresset enn jeg trodde. Er mye trist man blir utsatt for.

 

Det er mange triste stunder, man må klare å distansere seg ellers blir man utbrent. Ikke bære for nevrotisk. Men samtidig viktig å ha genuin interesse av å hjelpe folk. Jeg hadde ikke tenkt så mye på omsorgsbiten og det menneskelige før jeg kom ut i jobb, heldigvis viste det seg at jeg  synes det å få en god connection med pasientene er noe av det beste i jobben.

Anonymkode: fb15e...4bb

[AnonymBruker]

askjonie skrev (3 minutter siden):

Det er tøft han har klart å komme seg gjennom det. Veldig fint å høre han nå trives godt:-) Det er viktig!!

Ja, man må nesten stå noen veldig nær eller gjøre det selv for å se hvordan det faktisk kan være. Medisinen kan virkelig pushe folk til grensene! Har vært mye gråting her også i eksamensperioder..

Gråting pga presset fra krevende eksamener?

Anonymkode: dd7ca...ac4

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lege, men vil takke dere som utdanner og har utdannet dere til lege. Som psykisk syk er jeg helt avhengig av dere.  

Anonymkode: 6a6e4...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er mange triste stunder, man må klare å distansere seg ellers blir man utbrent. Ikke bære for nevrotisk. Men samtidig viktig å ha genuin interesse av å hjelpe folk. Jeg hadde ikke tenkt så mye på omsorgsbiten og det menneskelige før jeg kom ut i jobb, heldigvis viste det seg at jeg  synes det å få en god connection med pasientene er noe av det beste i jobben.

Anonymkode: fb15e...4bb

Dette fikk meg til å tenke på noe jeg glemte i mitt første innlegg.

Den første klagesaken. Der han kanskje kunne gjort noe annerledes. Et barn som døde. Den ble heldigvis avvist ganske raskt, han har alltid vært veldig dyktig på det han gjør. Og påfølgende saker har vært lettere, da man lærer at man har gjort sitt beste, og at pasienter som er misfornøyd er en del av jobben. Men de første par rundene krevde mye. 

(han har valgt en retning der man er ekstra eksponert, jeg tror slikt kan variere en del) 

Anonymkode: 146ec...9ac

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Gråting pga presset fra krevende eksamener?

Anonymkode: dd7ca...ac4

Ja. Har følt meg enormt sliten til tider så da kommer tårene lettere. Jeg blir også veldig berørt av folk sine historier og skjebner på jobb

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er mange triste stunder, man må klare å distansere seg ellers blir man utbrent. Ikke bære for nevrotisk. Men samtidig viktig å ha genuin interesse av å hjelpe folk. Jeg hadde ikke tenkt så mye på omsorgsbiten og det menneskelige før jeg kom ut i jobb, heldigvis viste det seg at jeg  synes det å få en god connection med pasientene er noe av det beste i jobben.

Anonymkode: fb15e...4bb

Ja, det er kanskje der jeg har et problem. Har lett for å ta meg med ting hjem. Jeg har virkelig den genuine interessen og BRYR meg sykt mye. Problemet er at jeg føler det går utover meg selv, og gir meg nedsatt livskvalitet. Skulle ønske jeg var bedre til å balansere det for da hadde dette vært tidenes yrke for meg. Jeg føler meg kanskje for følsom for yrket.

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Det er interessant med de pasientene hvor vi sammen finner veien. Men jeg er veldig overrasket over hvor mange som kommer med diverse vondter, enten fysiske eller psykiske, som ønsker sykemelding. Jeg er veldig direkte og har ikke problemer med å sykemelde i utgangspunktet. Men jeg vil prøve andre ting først også. Det liker ikke alle pasientene...

Anonymkode: e8ec0...27f

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette fikk meg til å tenke på noe jeg glemte i mitt første innlegg.

Den første klagesaken. Der han kanskje kunne gjort noe annerledes. Et barn som døde. Den ble heldigvis avvist ganske raskt, han har alltid vært veldig dyktig på det han gjør. Og påfølgende saker har vært lettere, da man lærer at man har gjort sitt beste, og at pasienter som er misfornøyd er en del av jobben. Men de første par rundene krevde mye. 

(han har valgt en retning der man er ekstra eksponert, jeg tror slikt kan variere en del) 

Anonymkode: 146ec...9ac

Det der er tungt. Kan nok være vanskelig å takle slikt... 

Det er kanskje den verste delen av jobben; man kan overse viktige ting som kan føre til alvorlige konsekvenser for andre.  Jeg hadde slitt med det i ettertid..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg ville valgt det samme, men keg har alltid hatt lyst til å være lege. Hadde ingen plan B. Kjenner mange som sier de likegodt kunne blitt ingeniører, og noen ganger angrer på valget. Den største overraskelsen for meg var ansvaret. Visste jo at det førte ansvar med seg å være lege, men det er betraktelig mer enn jeg så for meg. Alle spl som ringer døgnet rundt for å få deg til å ta ansvar for alt mulig liksom, de får  jo ikke ta så mye ansvar medisinsk selv. Da er det jo litt surt at vi heller ikke tjener så mye mer enn dem (lønna er høyere ja, men så jobber leger typisk 43-45 timer i uka, mens spl i turnus jobber 35,5, altså jobber leger nesten 25% flere timer i uka..)

Anonymkode: fb15e...4bb

Leger tjener da mer enn nok som det er?? Jeg har mastergrad i et annet fag, og har studert like lenge som dere og har like høyt studielån, men tjener 1/3 av den gjennomsnittlige lege. 

Anonymkode: 49462...784

[pia mater]

askjonie skrev (3 minutter siden):

Ja, det er kanskje der jeg har et problem. Har lett for å ta meg med ting hjem. Jeg har virkelig den genuine interessen og BRYR meg sykt mye. Problemet er at jeg føler det går utover meg selv, og gir meg nedsatt livskvalitet. Skulle ønske jeg var bedre til å balansere det for da hadde dette vært tidenes yrke for meg. Jeg føler meg kanskje for følsom for yrket.

Øvelse gjør mester, spesielt når det gjelder å ikke la ting gå for mye innpå seg selv. Det er skikkelig tøft i starten, for det er mange fæle skjebner, men min erfaring er at det blir bedre (både med meg selv og studenter). Og humor er utrolig viktig, le av det som går an å le av. 

Nå er ikke jeg lege da, men sykepleier. 

[Gjest askjonie]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Både ja og nei. Det er interessant med de pasientene hvor vi sammen finner veien. Men jeg er veldig overrasket over hvor mange som kommer med diverse vondter, enten fysiske eller psykiske, som ønsker sykemelding. Jeg er veldig direkte og har ikke problemer med å sykemelde i utgangspunktet. Men jeg vil prøve andre ting først også. Det liker ikke alle pasientene...

Anonymkode: e8ec0...27f

Man bør virkelig ha en viss tålmodighet sikkert! Det går også et visst skille mellom å være hjelper og servicearbeider. Er ganske naturlig at man ikke kan gi alt folk ber om... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Leger tjener da mer enn nok som det er?? Jeg har mastergrad i et annet fag, og har studert like lenge som dere og har like høyt studielån, men tjener 1/3 av den gjennomsnittlige lege. 

Anonymkode: 49462...784

Vi har seks års utdanning, deretter 1,5 år turnus, så 5-6 års spesialisering før man når toppen av lønnstigen. Har du like lang utdannelse? Vi tjener ikke dårlig, men i forhold til antall arbeidstimer og det enorme (personlige) ansvaret (som folk ikke kan begripe dersom de ikke kan føle direkte på det) er lønna for lav. Hva er din gjennomsnittlig lønn for leger etter din informasjon? 1/3 hørtes veldig lavt ut..

Anonymkode: fb15e...4bb

[Gjest askjonie]

pia mater skrev (2 minutter siden):

Øvelse gjør mester, spesielt når det gjelder å ikke la ting gå for mye innpå seg selv. Det er skikkelig tøft i starten, for det er mange fæle skjebner, men min erfaring er at det blir bedre (både med meg selv og studenter). Og humor er utrolig viktig, le av det som går an å le av. 

Nå er ikke jeg lege da, men sykepleier. 

Takk for det, du har nok rett. Jeg tror kanskje jeg har mistet troen på meg selv, og at jeg ikke "håndterer det". Tror jeg frykter mest av alt å være årsaken til at det ikke gikk bra.

 

[AnonymBruker]

askjonie skrev (12 minutter siden):

Ja, det er kanskje der jeg har et problem. Har lett for å ta meg med ting hjem. Jeg har virkelig den genuine interessen og BRYR meg sykt mye. Problemet er at jeg føler det går utover meg selv, og gir meg nedsatt livskvalitet. Skulle ønske jeg var bedre til å balansere det for da hadde dette vært tidenes yrke for meg. Jeg føler meg kanskje for følsom for yrket.

Jeg tror det er viktig det du sier om balanse. Det er viktig å bry seg om pasientene sine, men man må huske på å bry seg som seg selv også. Derfor må du finne gode strategier på å skille mellom arbeid og fritid, og hva som er ditt og hva som er pasienten(e) sitt. Dette håper jeg er en del av utdanningen. 

Om du ikke vil jobbe med pasienter finnes det forskerstillinger, og der får du brukt pasjoenn for biologi, kjemi og helse. 

Anonymkode: fadd0...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Leger tjener da mer enn nok som det er?? Jeg har mastergrad i et annet fag, og har studert like lenge som dere og har like høyt studielån, men tjener 1/3 av den gjennomsnittlige lege. 

Anonymkode: 49462...784

 

Grunnlønnen er faktisk veldig lav. Selv med vakttillegg. Jeg, med femårig master, tjente ganske mye mer en legemannen frem til han ble spesialist med doktorgrad. Det vil egentlig si at jeg bidro mest til familien i 10+ år, samtidig som hans studielån var det dobbelte av mitt. 

Det man tjener så vanvittig godt på i tillegg til å både ha spesialisering, og doktorgrad, er som regel å ta på seg vakansvakter, gå litt legevakt, og alt mulig av diverse engasjement her og der. 

Anonymkode: 146ec...9ac