Ikke egnet for høyere utdanning

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å holde dette kort og ikke så detaljert. Jeg er en godt voksen dame som har mislykkes med alt jeg har prøvd av høyere utdanning. (Vil ikke være noe mer konkret om hvilke.) Jeg har fått en og annen god karakter i forskjellige strøfag, men faller av så fort jeg møter på noe jeg ikke får til. Jeg har en ufaglært jobb som jeg hater, og ville så gjerne tatt utdanning, men jeg klarer det bare ikke! Jeg er frisk, har ingen diagnoser og fungerer godt i jobb til tross for at jeg ikke trives, men har mange ganger lurt på om intelligensen ikke er helt som den skal. Jeg har fått høre begge deler gjennom årene, alt fra at jeg er supersmart og tar ting veldig fort,  til at jeg er dum, lat, treig og liknende. Ikke så greit å vite hva jeg skal tro på alltid. Mitt spørsmål er om noen har erfaringer, enten egne eller andres, å dele om dette å mislykkes med utdanning og kanskje rett og slett ikke være egnet for det? 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[Hareena]

Har du vurdert fagutdanning i stedet for akademisk? 

[AnonymBruker]

Jeg har strevd meg gjennom hele skoletiden fra barneskolen. Går nå på universitet og er snart ferdigutdannet. Men det har ikke vært enkelt. Sliter mye med konsentrasjon blant annet, og er langt fra intelligent. Det er mye jeg ikke forstår, eller har kapasitet til å lære meg. Trodde mange ganger jeg ikke kom til å klare studiet, men glad for at jeg prøvde.

Anonymkode: 5f2f9...7a1

[AnonymBruker]

Du har generell studiekompetanse, og har prøvd deg på høyere utdanning? Har du ok snitt fra vgs, eller kom du deg gjennom med et nødskrik? Hvor lenge har du prøvd på de forskjellige studiene? Hvorfor valgte du de studiene? 

Kanskje det er så enkelt som at du har valgt feil studieretning? Velger du ut i fra det som interesserer deg? Alle studier er tunge dersom man egentlig ikke har interessen. 

Anonymkode: b3f46...a40

[AnonymBruker]

Hareena skrev (3 minutter siden):

Har du vurdert fagutdanning i stedet for akademisk? 

Nei. Glemte å skrive det i HI, men de gangene jeg faktisk lykkes akademisk (har som nevnt fått noen toppkarakterer og gode tilbakemeldinger) føler jeg meg bra. Jeg er nerdete og elsker å lære nye ting, samtidig som jeg ikke er interessert nok i praktisk arbeid til at fagutdanning tiltrekker meg. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

men faller av så fort jeg møter på noe jeg ikke får til.

Dette er problemet ditt. Du gir opp når du møter på noe som er vanskelig. Det har ikke noe med at du ikke egner deg for høyere, for det er jeg sikker på at du gjør. De fleste studenter er helt gjennomsnittlige og normale personer. Men det som skiller deg og dem er at de fortsetter å jobbe med faget selv når det er vanskelig og uforståelig. Det handler om studieteknikk og hvordan du mestrer det å møte motgang. Dette kan du også klare. 

Anonymkode: 6ceb9...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har generell studiekompetanse, og har prøvd deg på høyere utdanning? Har du ok snitt fra vgs, eller kom du deg gjennom med et nødskrik? Hvor lenge har du prøvd på de forskjellige studiene? Hvorfor valgte du de studiene? 

Kanskje det er så enkelt som at du har valgt feil studieretning? Velger du ut i fra det som interesserer deg? Alle studier er tunge dersom man egentlig ikke har interessen. 

Anonymkode: b3f46...a40

Ja, har studiekompetanse, snitt på 4 da jeg gikk ut, klarte å heve det til 5 som privatist i etterkant. Jeg vil ikke være mer konkret på hva jeg har studert, men det skal sies at jeg nok ikke alltid har hatt den riktige motivasjonen for å studere de tingene jeg har studert. Men jeg kan ikke skylde bare på det, for jeg vet at ingen er topp motiverte bestandig, og at alle studier inneholder kjedelige elementer. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[Hareena]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei. Glemte å skrive det i HI, men de gangene jeg faktisk lykkes akademisk (har som nevnt fått noen toppkarakterer og gode tilbakemeldinger) føler jeg meg bra. Jeg er nerdete og elsker å lære nye ting, samtidig som jeg ikke er interessert nok i praktisk arbeid til at fagutdanning tiltrekker meg. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

Lurer på om du tenker litt smalt om fagutdanning? Sirkulærøkonomi og klimaregnskap, saksbehandler, velferdsteknoligi, resepsjonsledelse er alle eksempler på hva en fagskole kan tilby. Fagutdanning er så mye mer enn mekaniker og frisør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er problemet ditt. Du gir opp når du møter på noe som er vanskelig. Det har ikke noe med at du ikke egner deg for høyere, for det er jeg sikker på at du gjør. De fleste studenter er helt gjennomsnittlige og normale personer. Men det som skiller deg og dem er at de fortsetter å jobbe med faget selv når det er vanskelig og uforståelig. Det handler om studieteknikk og hvordan du mestrer det å møte motgang. Dette kan du også klare. 

Anonymkode: 6ceb9...235

Enig i dette. Du har jo ganske gode karakterer fra videregående, og da burde det ikke være evnene det står på. 
Jeg underviser på høyere utdanning selv, og om jeg skal være helt ærlig, så får vi inn endel studenter som ikke har noe på høyere utdanning å gjøre. At man kan komme seg gjennom videregående uten å kunne skrive en sammenhengende setning er ganske skremmende, egentlig. Men du har nok for gode karakterer til at du kommer inn i den kategorien. Du burde prøve å nøste opp i hvorfor du gir opp så fort du møter motstand, og kanskje få profesjonell hjelp til å lære deg å håndtere det på en bedre måte?

Anonymkode: 8a70f...173

[AnonymBruker]

Hareena skrev (5 minutter siden):

Lurer på om du tenker litt smalt om fagutdanning? Sirkulærøkonomi og klimaregnskap, saksbehandler, velferdsteknoligi, resepsjonsledelse er alle eksempler på hva en fagskole kan tilby. Fagutdanning er så mye mer enn mekaniker og frisør.

Skjønner hva du mener. Men denne tråden opprettet jeg for å høre andres erfaringer rundt det å ikke passe til akademisk utdanning. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Enig i dette. Du har jo ganske gode karakterer fra videregående, og da burde det ikke være evnene det står på. 
Jeg underviser på høyere utdanning selv, og om jeg skal være helt ærlig, så får vi inn endel studenter som ikke har noe på høyere utdanning å gjøre. At man kan komme seg gjennom videregående uten å kunne skrive en sammenhengende setning er ganske skremmende, egentlig. Men du har nok for gode karakterer til at du kommer inn i den kategorien. Du burde prøve å nøste opp i hvorfor du gir opp så fort du møter motstand, og kanskje få profesjonell hjelp til å lære deg å håndtere det på en bedre måte?

Anonymkode: 8a70f...173

Ja, jeg tror nok ikke jeg er den eneste studenten som ikke er helt med. Kan du si noe om hva som gir deg inntrykket av at de studentene ikke har noe på høyere utdanning å gjøre, utover manglende evne til å skrive en sammenhengende setning?  Jeg er nemlig redd for at lærere/forelesere kan ha tenkt det samme om meg. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, har studiekompetanse, snitt på 4 da jeg gikk ut, klarte å heve det til 5 som privatist i etterkant. Jeg vil ikke være mer konkret på hva jeg har studert, men det skal sies at jeg nok ikke alltid har hatt den riktige motivasjonen for å studere de tingene jeg har studert. Men jeg kan ikke skylde bare på det, for jeg vet at ingen er topp motiverte bestandig, og at alle studier inneholder kjedelige elementer. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

Da kan jeg i alle fall trøste deg med at det ikke er evnene dine eller det at du er dum som gjør at du ikke får det til. 5 i snitt er ikke dårlig! ❤️ 

Enig med de andre her, det virker som om du gir litt opp når ting blir vanskelig/kjedelig. Ergo er det motivasjonen det går på, i all sannsynlighet ikke evner. 

Anonymkode: b3f46...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da kan jeg i alle fall trøste deg med at det ikke er evnene dine eller det at du er dum som gjør at du ikke får det til. 5 i snitt er ikke dårlig! ❤️ 

Enig med de andre her, det virker som om du gir litt opp når ting blir vanskelig/kjedelig. Ergo er det motivasjonen det går på, i all sannsynlighet ikke evner. 

Anonymkode: b3f46...a40

Nei, det er ikke et dårlig snitt. Men det er stor forskjell på vgs og høyere utdanning, da. Det stemmer for så vidt at jeg har lett for å gi opp, jeg tenker fort at dette kommer jeg aldri til å få til og  det er ikke vits å prøve mer enn fem minutter en gang når jeg er så dum. Jeg har som sagt fått veldig varierende kommentarer om intelligens og evner tidligere, så jeg er helt ærlig ikke sikker på hvor jeg skal plassere meg selv i det landskapet. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bare ikke gi opp med en gang du møter motstand. Du må bite tennene sammen og prøve igjen til du klarer det. Studerte selv til å bli interaksjonsdesigner, men linjen jeg gikk hadde obligatorisk krav om programmering for å kunne fullføre graden, som jeg er elendig i. Strøk i programmering i 3 år før jeg tilslutt tok et tilsvarende fag på et annet studie som var godkjent i graden. Mange andre studiekamerater droppet ut fordi de ikke klarte programmeringen, men jeg nektet å gi opp.

Nå er jeg 28 år, jobber som en designer, får jobbtilbud kastet etter meg og tjener i underkant av 900k.

Flere av de som droppet ut er sånne type personer som deg TS, de er nå rundt 30 år, har dårlige deltidsjobber, dasser rundt fra studie til studie og fullfører aldri noe som helst fordi. De er ikke dumme eller dårlige personer, men de kommer aldri noe vei fordi de alltid gir opp. Ikke vær den personen TS.

Anonymkode: c5236...da5

[AnonymBruker]

Du har ikke funnet noe du virkelig brenner for enda. Da klarer man alt!

Anonymkode: 1bc0c...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, det er ikke et dårlig snitt. Men det er stor forskjell på vgs og høyere utdanning, da. Det stemmer for så vidt at jeg har lett for å gi opp, jeg tenker fort at dette kommer jeg aldri til å få til og  det er ikke vits å prøve mer enn fem minutter en gang når jeg er så dum. Jeg har som sagt fått veldig varierende kommentarer om intelligens og evner tidligere, så jeg er helt ærlig ikke sikker på hvor jeg skal plassere meg selv i det landskapet. 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

Helt enig med deg, det er stor forskjell på vgs og høyskole. Men du hadde aldri fått 5 i snitt dersom intelligensen ikke var der, og dersom du ikke klarte å trekke sammenheng mellom ting, eller analysere/vurdere det som står skrevet. Mener jeg, da.

Jeg tror at du ikke skal legge så mye vekt i hva andre har sagt. At noen direkte sier til deg at du er dum, tyder på at de ikke vil ditt beste. Så de skal du selvsagt ikke høre på. ❤️ Jeg fikk også høre at utdanning ikke var noe for meg. Og at det var best at jeg slapp den tanken. Og jeg trodde såpass på det (fordi det kom fra en nær person) at jeg gav opp. Før det noen år senere gikk opp for meg at denne personen overhodet ikke ville mitt beste. Tok opp vgs, gikk ut med 65 studiepoeng, og i dag er jeg godt i gang med en realfaglig utdanning. Men det tok litt tid før jeg fant ut hva som passet meg, og hva jeg trivdes med. Av alle ting fant jeg ut at fysikk var utrolig morsomt, og faget ble dermed gøy å jobbe med, på tross av at det var utfordrende.

Anonymkode: b3f46...a40

[Utsiden]

Om du tok allting med en gang ville du sannnelig vært unik, men det er ingenting unikt i å være den som gir litt opp straks ting blir vanskelig, de blir det flere og flere av. Syns heller ikke du nødvendigvis skal ta det som kritikk av din egen person at det er slik. Kanskje ikke tråden for skolepolitikk men jeg tror det er en uungåelig realitet når vi snakker om disse tingene at det er i den tidlige skolen skadene ofte skjer. Grunnskolen er mer eller mindre designet som et torturkammer for barns nyskjerrighet og utforskningstrang,  sakte og sikkert blir alle naturlige iniativ ødelagt. Læring er ikke gøy, skolen begynner som  et ti år langt informasjonsmøte hvor tørr info blir stappet inn i hjernen for øyeblikkelig rase ut igjen på andre siden av påfølgende test. 

Du er kanskje nok et offer(Ups, det ordet..) for Thomas Nordahls (han er ikke alene)målstyrte helvete vi kaller skole...😋

Som sagt, det er ikke uvanlig, men det er bare du som kan gjøre noe med det, grunnskolen får du ikke igjen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror at du ikke skal legge så mye vekt i hva andre har sagt. At noen direkte sier til deg at du er dum, tyder på at de ikke vil ditt beste. Så de skal du selvsagt ikke høre på. ❤️ Jeg fikk også høre at utdanning ikke var noe for meg. Og at det var best at jeg slapp den tanken. Og jeg trodde såpass på det (fordi det kom fra en nær person) at jeg gav opp. Før det noen år senere gikk opp for meg at denne personen overhodet ikke ville mitt beste. Tok opp vgs, gikk ut med 65 studiepoeng, og i dag er jeg godt i gang med en realfaglig utdanning. Men det tok litt tid før jeg fant ut hva som passet meg, og hva jeg trivdes med. Av alle ting fant jeg ut at fysikk var utrolig morsomt, og faget ble dermed gøy å jobbe med, på tross av at det var utfordrende.

Anonymkode: b3f46...a40

Ja, man skal ikke alltid høre så mye på andres meninger, og det er ikke alle som vil ens beste. Dessverre. Jeg vet det så godt, men det har gått automatikk i at jeg spiller av negative bemerkninger oppe i hodet mitt med en gang noe går litt tregt eller jeg gjør en feil. Så tenker jeg enda en gang at kanskje hadde den som sa det faktisk rett. Og så pakker jeg sammen  bøkene og har for tusende gang bevist for meg selv at jo da, det stemmer virkelig at jeg er dum og ubrukelig. På toppen av dum og ubrukelig kan jeg også tilføye svak og viljeløs, siden jeg ikke engang klarer å heve meg over ting som ble sagt for mange år siden av mennesker som sikkert ikke engang husker at de har sagt det. Morsom syklus... 

Det er imponerende at du greide å heve deg over negative kommentarer og gå videre med krevende realfag. Jeg heier på deg 🙂 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skal prøve å holde dette kort og ikke så detaljert. Jeg er en godt voksen dame som har mislykkes med alt jeg har prøvd av høyere utdanning. (Vil ikke være noe mer konkret om hvilke.) Jeg har fått en og annen god karakter i forskjellige strøfag, men faller av så fort jeg møter på noe jeg ikke får til. Jeg har en ufaglært jobb som jeg hater, og ville så gjerne tatt utdanning, men jeg klarer det bare ikke! Jeg er frisk, har ingen diagnoser og fungerer godt i jobb til tross for at jeg ikke trives, men har mange ganger lurt på om intelligensen ikke er helt som den skal. Jeg har fått høre begge deler gjennom årene, alt fra at jeg er supersmart og tar ting veldig fort,  til at jeg er dum, lat, treig og liknende. Ikke så greit å vite hva jeg skal tro på alltid. Mitt spørsmål er om noen har erfaringer, enten egne eller andres, å dele om dette å mislykkes med utdanning og kanskje rett og slett ikke være egnet for det? 

Anonymkode: 9f6c9...ac6

Du kan jo ta en helt standard iq-test, så slipper du å lure?

Hvordan mener du at du «faller av»? Altså - å studere er jo å tilegne seg ny kunnskap over tid, så at du møter på ny kunnskap er et naturlig «onde» i enhver form for studie. Og i enhver annen form for opplæring.

For at noen skal kunne si hva du bør gjøre må du våre mer presis. Du møter opp på studiet. Du skaffer deg pensumbøker og tilgang til digital læring. Du setter deg ned og blar i dette. Du møter opp på forelesninger og tar notater og stiller spørsmål. Og så møter du noe du ikke forstår, selv etter å ha lest og spurt og googlet. Og så «faller du av»? Hva er det som skjer? Får du panikkanfall som hindrer deg i å fortsette å spørre og Google? Blir du deprimert eller demotivert? Blir du flau eller sint eller lei deg eller - hva skjer? Sett ord på prosessen fra «oi, jeg lærer nye ting» til «der falt jeg av». For det er en lang vei mellom de to.

Anonymkode: 44a37...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det som skjer? Får du panikkanfall som hindrer deg i å fortsette å spørre og Google? Blir du deprimert eller demotivert? Blir du flau eller sint eller lei deg eller - hva skjer? Sett ord på prosessen fra «oi, jeg lærer nye ting» til «der falt jeg av». For det er en lang vei mellom de to.

Anonymkode: 44a37...3cd

Haha, nå kommer du kanskje til å angre på at du spurte, for her kommer det usminkede svaret: Jeg blir både flau, sint og lei meg på én gang. Lei meg over at jeg ikke får til, og lei meg for at jeg i det hele tatt blir lei meg. Samtidig blir jeg ikke overrasket, for dette hadde jeg på en måte forventet. Jeg kjenner en uro i kroppen og får sterk trang til å avslutte det jeg holder på med. Gå en tur, kjøpe en kaffe, legge meg og sove en time eller fem, sitte ti timer på KG, hva som helst. Og så pakker jeg sammen bøkene og føler meg som dritt resten av dagen. Neste dag kan jeg bruke flere timer på å samle mot til å åpne bøkene. Er dagsformen god kan jeg klare å overdøve de vonde tankene i et par sider, ellers ikke. Jeg føler meg dum og udugelig, helt verdiløs. Så det er prosessen, kort oppsummert. Det "morsomme" er at jeg takler motgang veldig godt på områder som ikke betyr noe følelsesmessig for meg, men når det gjelder studier er jeg ekstremt sårbar.

Anonymkode: 9f6c9...ac6