Opioid-avhengighet- går det aldri over?

[AnonymBruker]

Jeg har siden 2019 vært avhengig av opioider fire ganger. Det har vært Tramadol og Paralgin Forte. Etter noen måneders bruk har jeg som regel bråseponert, noe som har vært helt vanvittig ubehagelig. I dag tok jeg den siste tabletten med Paralgin, og jeg kjenner at jeg gruer meg til de kommende dagene/uken. 
Poenget er jeg har kjent et sug etter opiater nå i tre år, selvom jeg har vært månedsvis og år uten. Vil det alltid være sånn? Jeg hadde aldri prøvd vanedannende medikamenter før en operasjon i 2019, men nå skal det ingenting til før jeg faller for fristelsen. Jeg ønsker å kunne glemme opiater helt, men det er vanskelig. Er det noen som har erfaring? 

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

Paralgin forte? Det der er nok bare psykisk… De er ikke sterke opioider. 

Anonymkode: 0065c...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Paralgin forte? Det der er nok bare psykisk… De er ikke sterke opioider. 

Anonymkode: 0065c...408

Paralgin forte er vanedannende, selvom de ikke er sterke. 

Anonymkode: c3e84...63b

[Gjest ChaseDurer]

Hvorfor fortsetter legen å skrive ut opioder, lever du med smerter? Jeg lever med smerter, men får ikke paralgin forte en gang

[AnonymBruker]

ChaseDurer skrev (1 minutt siden):

Hvorfor fortsetter legen å skrive ut opioder, lever du med smerter? Jeg lever med smerter, men får ikke paralgin forte en gang

Jeg lever med smerter ja. Noen fastleger er visst ikke så strenge på det.

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

Det går ikke over for min del. Det roer seg når jeg ikke har opiater i nærheten. Men om jeg har opiater i nærheten så klarer jeg ikke å la vær å ta dem. Bruker de til det er slutt og det gjerne på svært kort tid.

Anonymkode: f0f97...2b9

[Purple_Pixiedust]

Avhengighet generelt er dessverre slik at det er nesten umulig å bli kvitt suget. Opiater er ikke mitt type rusmiddel så for meg har det vært uproblematisk å komme av etter medisinsk bruk, slik som en måned i fjor sommer hvor jeg gikk på morfin, oxycontin og oxynorm. Har paralgin forte liggende i skapet som jeg ikke tenker på. Får uansett ikke noen følelse av rus på paralgin jeg. 

Men jeg har andre rusmidler jeg ikke greier å slutte helt med. I perioder klarer jeg fint å holde meg unna, men så kommer suget tilbake med full kraft og jeg sprekker. Jeg har klart å komme meg ut av daglig bruk, ut av ukentlig bruk og det kan av og til gå noen måneder i mellom, men rekorden min etter rusbehandling er bare 4-5 måneder. Holder dog på kun i 3-4 dager hver gang jeg sprekker. Men likevel. 

Er man først rusavhengig så går det sjeldent helt over. Det viser statistikken også.

Endret 8. mai 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det går ikke over for min del. Det roer seg når jeg ikke har opiater i nærheten. Men om jeg har opiater i nærheten så klarer jeg ikke å la vær å ta dem. Bruker de til det er slutt og det gjerne på svært kort tid.

Anonymkode: f0f97...2b9

Det er sånn for meg og, dessverre. Jeg håper jo at jeg en dag kan glemme det helt, og at jeg ikke faller for fristelsen når jeg har opiater i nærheten..

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Avhengighet generelt er dessverre slik at det er nesten umulig å bli kvitt suget. Opiater er ikke mitt type rusmiddel så for meg har det vært uproblematisk å komme av etter medisinsk bruk, slik som en måned i fjor sommer hvor jeg gikk på morfin, oxycontin og oxynorm. Har paralgin forte liggende i skapet som jeg ikke tenker på. Får uansett ikke noen følelse av rus på paralgin jeg. 

Men jeg har andre rusmidler jeg ikke greier å slutte helt med. I perioder klarer jeg fint å holde meg unna, men så kommer suget tilbake med full kraft og jeg sprekker. Jeg har klart å komme meg ut av daglig bruk, ut av ukentlig bruk og det kan av og til gå noen måneder i mellom, men rekorden min etter rusbehandling er bare 4-5 måneder. Holder dog på kun i 3-4 dager hver gang jeg sprekker. Men likevel. 

Er man først rusavhengig så går det sjeldent helt over. Det viser statistikken også.

Det er jo helt forferdelig at en liten operasjon i 2019 skulle gjøre at jeg ikke klarer å tenke på annet enn opioider. 

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

Fristelsen blir gradvis mindre over tid hvis man holder seg unna. Var heroinavhengig i 3-4 år, men nå 10 år senere kjenner jeg ikke på suget lengre.

Anonymkode: df863...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fristelsen blir gradvis mindre over tid hvis man holder seg unna. Var heroinavhengig i 3-4 år, men nå 10 år senere kjenner jeg ikke på suget lengre.

Anonymkode: df863...d19

Det var betryggende å høre! Veldig bra jobba forresten.

Anonymkode: c3e84...63b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er jo helt forferdelig at en liten operasjon i 2019 skulle gjøre at jeg ikke klarer å tenke på annet enn opioider. 

Anonymkode: c3e84...63b

Noen har en genetisk sårbarhet for slikt dessverre. Du er ikke den første og ikke den siste som vil oppleve det. Det er derfor de er så forsiktig med slikt. Min fastlege vet hvilke stoffer jeg er avhengig av, så jeg får både benzo og opiater ved behov. Men de stoffene jeg liker de har jeg derimot ikke kontroll på i samme grad.

[AnonymBruker]

Vil tro det er en sårbarhet ja. Jeg gruer meg skikkelig til de neste dagene kjenner jeg. Abstinensene har ikke meldt sin ankomst enda, men forrige gang jeg bråseponerte Tramadol ble jeg skikkelig syk!

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har sluttet selv. Jeg har hatt et liknende problem, og etter noen av og på perioder valgte jeg å ringe Trasopp for veiledning. Selv om jeg tenkte at jeg ikke er et "rushue", men velfungerende osv og var liiiivredd at noen skulle kjenne meg måtte jeg erkjenne at det jeg drev med påvirket hverdagen min i sånn grad at jeg trengte hjelp. Jeg er så glad for det i dag.

Gikk til samtaler i mange måneder. Fikk "ufarlige" medisiner for å klare suget og uro. Og som faktisk fungerer. Ofte anbefales det heller ikke å slutte tvert, det kan være farlig- så fikk hjelp til å trappe ned sakte, i mitt tempo. Denne kompetansen de har i TSB har ikke resten av helsevesenet. 

Det føltes helt forferdelig å krype til korset, men ble bare møtt med VERDIGHET, respekt og masse kompetanse.  

Bare positivt. Ingenting å grue seg til, kan love deg at du har det verre nå.. Du kan jo begynne med å ringe et sånn sted for å spørre spørsmålene du stiller her? Lykke til!

 

Anonymkode: 9bb5f...7fb

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (6 timer siden):

Avhengighet generelt er dessverre slik at det er nesten umulig å bli kvitt suget. Opiater er ikke mitt type rusmiddel så for meg har det vært uproblematisk å komme av etter medisinsk bruk, slik som en måned i fjor sommer hvor jeg gikk på morfin, oxycontin og oxynorm. Har paralgin forte liggende i skapet som jeg ikke tenker på. Får uansett ikke noen følelse av rus på paralgin jeg. 

Men jeg har andre rusmidler jeg ikke greier å slutte helt med. I perioder klarer jeg fint å holde meg unna, men så kommer suget tilbake med full kraft og jeg sprekker. Jeg har klart å komme meg ut av daglig bruk, ut av ukentlig bruk og det kan av og til gå noen måneder i mellom, men rekorden min etter rusbehandling er bare 4-5 måneder. Holder dog på kun i 3-4 dager hver gang jeg sprekker. Men likevel. 

Er man først rusavhengig så går det sjeldent helt over. Det viser statistikken også.

Nei, men jeg har to foreldre som etter mange år klarte å slutte  (de var skilt da og gikk hver for seg). 

Gratis kom det ikke, det er et livsprosjekt på et vis.

De var begge med i Anonyme Narkomane, og gikk på møter hver uke i åresvis. Min mor er fortsatt delvis aktiv i NA, etter ørten år der. Men langt mindre nå enn de første tja….10 årene kanskje. 
 

Fikk seg ny sosial omgangskrets der. 
 

At det ikke går helt over trenger jo ikke bety at man ikke kan klare å holde seg unna.

Det skal sies at jeg ser noen av dem ofte på treningssenteret 😅 De blir ikke store og muskuløse, men de trenger en ny «avhengighet» som de kan få ut energien på. 

Anonymkode: a78bf...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vil tro det er en sårbarhet ja. Jeg gruer meg skikkelig til de neste dagene kjenner jeg. Abstinensene har ikke meldt sin ankomst enda, men forrige gang jeg bråseponerte Tramadol ble jeg skikkelig syk!

Anonymkode: c3e84...63b

Men du kan jo ikke trekke referanser til bråseponering, det er FRARÅDET. 
Av den grunn. 

Anonymkode: a78bf...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men du kan jo ikke trekke referanser til bråseponering, det er FRARÅDET. 
Av den grunn. 

Anonymkode: a78bf...fec

Jeg vet at det er frarådet, men fastlegen min forstår seg ikke på avhengighet, tydeligvis. Han mener at det skal gå fint å bare kutte det ut. Derfor kommer jeg ingen vei. 

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det høres ut som du har sluttet selv. Jeg har hatt et liknende problem, og etter noen av og på perioder valgte jeg å ringe Trasopp for veiledning. Selv om jeg tenkte at jeg ikke er et "rushue", men velfungerende osv og var liiiivredd at noen skulle kjenne meg måtte jeg erkjenne at det jeg drev med påvirket hverdagen min i sånn grad at jeg trengte hjelp. Jeg er så glad for det i dag.

Gikk til samtaler i mange måneder. Fikk "ufarlige" medisiner for å klare suget og uro. Og som faktisk fungerer. Ofte anbefales det heller ikke å slutte tvert, det kan være farlig- så fikk hjelp til å trappe ned sakte, i mitt tempo. Denne kompetansen de har i TSB har ikke resten av helsevesenet. 

Det føltes helt forferdelig å krype til korset, men ble bare møtt med VERDIGHET, respekt og masse kompetanse.  

Bare positivt. Ingenting å grue seg til, kan love deg at du har det verre nå.. Du kan jo begynne med å ringe et sånn sted for å spørre spørsmålene du stiller her? Lykke til!

 

Anonymkode: 9bb5f...7fb

Jeg har også god erfaring med TSB. Fikk veldig god hjelp der. Og de dømte meg overhode ikke.

Anonymkode: f0f97...2b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det høres ut som du har sluttet selv. Jeg har hatt et liknende problem, og etter noen av og på perioder valgte jeg å ringe Trasopp for veiledning. Selv om jeg tenkte at jeg ikke er et "rushue", men velfungerende osv og var liiiivredd at noen skulle kjenne meg måtte jeg erkjenne at det jeg drev med påvirket hverdagen min i sånn grad at jeg trengte hjelp. Jeg er så glad for det i dag.

Gikk til samtaler i mange måneder. Fikk "ufarlige" medisiner for å klare suget og uro. Og som faktisk fungerer. Ofte anbefales det heller ikke å slutte tvert, det kan være farlig- så fikk hjelp til å trappe ned sakte, i mitt tempo. Denne kompetansen de har i TSB har ikke resten av helsevesenet. 

Det føltes helt forferdelig å krype til korset, men ble bare møtt med VERDIGHET, respekt og masse kompetanse.  

Bare positivt. Ingenting å grue seg til, kan love deg at du har det verre nå.. Du kan jo begynne med å ringe et sånn sted for å spørre spørsmålene du stiller her? Lykke til!

 

Anonymkode: 9bb5f...7fb

Kjenner du på suget av og til? Jeg sliter med motivasjonen nå, og suget etter tramadol eller paralgin er enormt

Anonymkode: c3e84...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner du på suget av og til? Jeg sliter med motivasjonen nå, og suget etter tramadol eller paralgin er enormt

Anonymkode: c3e84...63b

Jeg vet innmari godt hva sug er, og på mange måter kan det være like ille som abstinens, man føler seg helt desperat. Jeg har det også slik at jeg misbruker opioider når jeg har de, og har noen kjipe dager innimellom når det går tomt, til neste gang jeg får. Innimellom har jeg hatt skikkelig abstinens, men nå har jeg gått igjennom en knallhard benzokutt, og det er mye verre og mer langvarig. Og slik går det, for en forteller jo ikke legen om dette. Jeg har bestemt meg nå for at det må ta slutt, og tro meg du vil ikke bruke så mange år som jeg har brukt på denne elendigheta, tre år er ikke så lenge, plutselig er det  gått ti år og mer og du lever ikke fullt og helt du stagnerer på en måte i livet, det er det verste. Du kommer deg ikke videre personlig og menneskelig med tanke på vekst og utvikling, man sitter bare fast i det. Jeg har sluttet på benzo helt for over ti år siden, men nå er det opioid som det må også bli en slutt på, og denne høsten skal det skje. Kanskje vi kunne støttet hverandre her inne, om det er interesse for det. En dag om gangen, og la være å ta den telefonen til legen og be om ny resept. Knallvanskelig, men ingen vei utenom, hvis en ikke vil si det til legen sin. Jeg vil ikke ha problemer med førerkortet, så jeg tar ingen sjanser med det. 

Anonym i dag, men kan kalle meg for annemy.

Anonymkode: b9d0f...136