Behovet for å være sosial blir mindre og mindre. Trives mer og mer hjemme. Normalt med alderen?

[AnonymBruker]

Merker at behovet for å være sosial, være ute å finne på noe etter jobb og i helger blir mindre og mindre. Før, når jeg var yngre kunne jeg gjerne finne på flere ting i uken. Nå som jeg godt i 30-årene liker jeg å være mer og mer hjemme og ser ikke noe galt i det.

Jeg har også mange gode venner, men vi sees ikke like mye som før heller. Når vi først treffes er det den samme gode tonen som alltid.

Har man/får man mindre behov for å være sosial og for å "finne på noe" når man blir eldre? Jeg har kommet dit at jeg trives godt hjemme og at det ikke alltid må skje noe. Jeg blir også sliten av å være rundt for mange mennesker hele tiden. For ikke å snakke om behovet for å slappe av etter jobb. Flere som meg?

Anonymkode: 175dc...fe8

[AnonymBruker]

Bare meg? 

Anonymkode: 175dc...fe8

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Syns sosial aktivitet utenfor familie og venner mer og mer blir "pliktarbeid" og noe jeg klarer meg fint uten. 

Anonymkode: d8170...079

[AnonymBruker]

Da jeg var i 30-årene var jeg fortsatt sosial og likte å være med flere folk og ha det gøy osv, men nå - når jeg er 50 - DA har jeg det som deg.

Husker i 20-årene da jeg var nesten desperat etter å gjøre noe gøy i helgene, dra ut på by'n og drikke. Var redd for at livet gikk fra meg om jeg ikke dro ut på by'n. Nå bryr jeg meg ikke i det hele tatt, selv om det finnes "gamlissteder" ute på by'n jeg kunne dratt om jeg ville. 

Anonymkode: 8f20b...430

[AnonymBruker]

Jeg er sånn men har alltid vært sånn da.

Anonymkode: a3667...ac5

[AnonymBruker]

Jeg er likedan. Etter jobb har jeg ikke lengre lyst til å kaste meg avgårde på ting, og liker å ta det med ro i helgene også. Jeg har egne prosjekter og hobbier som jeg holder på med alene når det passer meg. Jeg er i begynnelsen av 40-årene og bor alene. Sammen med venner liker jeg ting som kino, konserter, spise middag på restaurant etc. men kun innimellom.

Det er ikke meningen vi skal gi bånn gass hele døgnet. Jeg gjorde det tidligere, flere jobber, deltidsstudier, verv, tidkrevende hobbier og annet som gjorde at jeg dro hjemmefra i 6- tiden og var som regel aldri hjemme før rundt kl 23. Jeg ble ikke utbrent, men merket at dette ble mer stress enn gøy. Og bestemte meg for å leve sakte. Kuttet ut masse og er forsiktig med å si ja til ting. Jeg liker også å være alene, og er ikke avhengig av å ha folk rundt meg. 

Anonymkode: 02168...450

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært sånn. Hos meg bikker det dog over til å bli usunt, jeg orker ikke folk. Og blir sliten bare av en unge som vræler et sekund på matbutikken.  Jeg kommer aldri til å få meg venner eller mann med mindre han er like sær som meg. 

Anonymkode: d22c0...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har alltid vært sånn. Hos meg bikker det dog over til å bli usunt, jeg orker ikke folk. Og blir sliten bare av en unge som vræler et sekund på matbutikken.  Jeg kommer aldri til å få meg venner eller mann med mindre han er like sær som meg. 

Anonymkode: d22c0...5ce

haha, sånn er jeg også 😅 Godt å lese at vi er flere! 

Anonymkode: d8170...079

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn selv, er 29 nå (altså snart 30, haha) og trives mye bedre med å være hjemme i helgene enn ute på byen - er 2 venninner av meg som er ute i kveld, mens jeg ble "bare med" ut for å spise med de og ta en øl tidligere på kvelden, mer enn det orket jeg ikke... Fra jeg var 18 til ca 23-25 kunne jeg feste, også ble jeg mer og mer sliten av det og fant heler ikke noen særlig glede av å alltid måtte ut på byen eller samles på fester. Jeg var i et forhold fra jeg var 22-28 så har ikke akkurat tatt helt av på byen heler siden jeg da  var nærmere 20 

Så du er ikke alene om det! 
 

Anonymkode: 0dab3...cb5

[AnonymBruker]

I 30-årene var jeg mye ute og festet og hadde det moro, men ladet antagelig opp mellom slagene litt ubevisst. Det samme mens jeg studerte utenbys. I den første jobben min jobbet jeg så vanvittig mye at det var mer sjelden med festing, men når det skjedde hadde jeg overskudd og behov for det. 
 

Det ble mindre utover 40-årene og nå som jeg godt og vel har bikket 50 har jeg ikke stort så behov for masse sosialt. Liker det roligere og er også glad i eget selskap. Beskytter meg så godt jeg kan mot andres energier for å unngå å bli totalt utslitt når jeg er blant mange mennesker. 

Anonymkode: 32de9...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2022 den 12.05):

Merker at behovet for å være sosial, være ute å finne på noe etter jobb og i helger blir mindre og mindre. Før, når jeg var yngre kunne jeg gjerne finne på flere ting i uken. Nå som jeg godt i 30-årene liker jeg å være mer og mer hjemme og ser ikke noe galt i det.

Jeg har også mange gode venner, men vi sees ikke like mye som før heller. Når vi først treffes er det den samme gode tonen som alltid.

Har man/får man mindre behov for å være sosial og for å "finne på noe" når man blir eldre? Jeg har kommet dit at jeg trives godt hjemme og at det ikke alltid må skje noe. Jeg blir også sliten av å være rundt for mange mennesker hele tiden. For ikke å snakke om behovet for å slappe av etter jobb. Flere som meg?

Anonymkode: 175dc...fe8

Det gjelder meg også. Trives bare bedre og bedre hjemme. Og synes det er slitsomt å være sosial.

Anonymkode: 043e7...fc9

[Jdz]

Tror ikke det har så mye med alder å gjøre. For min del kommer og går det litt i forhold til hvor mye overskudd jeg har og tilgangen på gode venner. Er akkurat nå inne i en periode hvor jeg er ganske lite sosial og var også det under store deler av pandemien. Tipper det snur igjen når sommeren setter inn for fullt. 

[Gjest MissWoodville]

Ja slik er det for meg og.😊

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Da jeg flyttet ut i 20-årene så ville jeg gjerne ha besøk så mye som mulig. Men det var jo også første gang jeg bodde alene. Nå er jeg eldre og har samboer, så jeg får dekket mye av mine sosiale behov gjennom ham. Men merker at jeg blir mer og mer introvert jo eldre jeg blir.

Anonymkode: 358bb...2c8

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er helt unormalt. Samtidig kan du jo tenke på om det har noe med at vi har to nedstengte år bak oss - selv synes jeg liksom det er vanskelig å komme på at det går an å være sosial i ukedagene. 

Anonymkode: 3d89f...aec

[AnonymBruker]

Har vært slik siden jeg var 20 (er 40 nå). 

Anonymkode: 145b9...2ee

[Gjest Ghostface]

Jeg har vært slike hele tiden, også i skolealderen. Å være sammen med venner, gjøre avtaler, føltes noe masete. Kan jo bli noe ensomt innimellom, men er sjenert, så det kan ha noe med det å gjøre.

[Gjest MarieV]

Jeg har det helt likt. Synes det er slitsomt å være rundt folk, trives best alene og er alene stort sett hele tiden. Jeg synes til å med at det er slitsomt når gode venner ringer meg, haha! 

[AnonymBruker]

Jeg og kona er slik.. 

Anonymkode: 8a527...fff

[Duff]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg og kona er slik.. 

Anonymkode: 8a527...fff

Og jeg og mannen.