Øyeblikk med stor lykkefølelse

[AnonymBruker]

Er det vanlig med intens følelse av lykke i perioder, stort sett i hverdagslige situasjoner? Eller er jeg veldig heldig som føler så sterkt? 
Jeg er en dame i 40 årene. Voksne barn og traff min samboer for 5 år siden. 
I går var vi på en familiesammenkomst. Under middagen må jeg nesten klype meg i armen av lykke. Har denne sterke følelsen innimellom - også før jeg traff min samboer. Har diskutert litt med venninner som ikke gir helt uttrykk for å kjenne på samme opplevelser og beskriver mer en følelse av å være fornøyd, snarer enn lykke. 
 

vil noen dele sine erfaringer? 

Anonymkode: 9e90c...a6f

[AnonymBruker]

Bipolar?

Anonymkode: e5a47...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bipolar?

Anonymkode: e5a47...bf6

Hehe ja tenkte den kom. Hypomani vil i tilfelle være mer treffende, men har ikke perioder med nedstemthet. 

Anonymkode: 9e90c...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hehe ja tenkte den kom. Hypomani vil i tilfelle være mer treffende, men har ikke perioder med nedstemthet. 

Anonymkode: 9e90c...a6f

Selvfølgelig kom den, for det er faktisk sannsynlig. Du trenger ikke være nedstemt... ikke nå... det kan komme senere.

Anonymkode: e5a47...bf6

[Gjest Lunaris]

Heldig er du iallefall. 

[AnonymBruker]

Men nyt lykkefølelsen når den kommer. Jeg måtte ha hatt det likens! 

Anonymkode: e5a47...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig kom den, for det er faktisk sannsynlig. Du trenger ikke være nedstemt... ikke nå... det kan komme senere.

Anonymkode: e5a47...bf6

Er det så uvanlig med lykkefølelse at det første man tenker på er en diagnose? Er godt kjent med trekk av både hypomani og bipolar men har ikke andre trekk (økt taletrang, aktivitetsnivå , endret søvnmønster) ts.

Anonymkode: 9e90c...a6f

[anonymLala]

Hadde det slik da jeg var yngre, men ikke nå lenger. Mistenker at overstimulering/sosiale medier og alle de små dopaminkicka vi får i løpet av en dag blunter disse følelsene. Er du kanskje en somer mindre avhengig at dette? Bare en teori.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det så uvanlig med lykkefølelse at det første man tenker på er en diagnose? Er godt kjent med trekk av både hypomani og bipolar men har ikke andre trekk (økt taletrang, aktivitetsnivå , endret søvnmønster) ts.

Anonymkode: 9e90c...a6f

Jeg vil si ja til det du spør om, særlig hvis lykkefølelsen kommer ut av det blå gjentatte ganger. Men diagnose eller ikke, så handler det om hvordan du føler deg. Du får nyte det ettersom det gjør deg godt. Men skulle du til formodning "kræsje" ved en senere anledning, så ha diagnosen i bakhodet i det minste. 

Anonymkode: e5a47...bf6

[AnonymBruker]

Har du alltid vært sånn? Heldig 

Anonymkode: 7b3f7...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Selvfølgelig kom den, for det er faktisk sannsynlig. Du trenger ikke være nedstemt... ikke nå... det kan komme senere.

Anonymkode: e5a47...bf6

virker som du er misunnelig på ts fordi hun føler seg lykkelig. Misliker folk som skal på død og liv kritisere at andre har det bra, fordi de har dårlige liv selv.

Anonymkode: d5297...051

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt sånn. 

Anonymkode: 8d419...f2b

[absinthia]

Jeg kjenner også på slike episoder, de dukker nesten bare opp i forhold til de små gledene i livet. Det kan være at jeg er ute og rir og bare kjenner på hvor fantastisk jeg har det akkurat der og da, det kan plutselig skje på vei hjem fra jobb og jeg plutselig blir direkte lykkelig over kollegaene mine, jeg kan kjøre bil mutters alene i fin vintersol, mens jeg spiller en fin låt og tenker at "wow, livet er fantastisk akkurat nå" 

Jeg kan også oppleve lykkeepisoder over mannen min eller barna mine, sånn ganske ut av det blå. 

En av sønnene mine fortalte at han også hadde samme følelsen en dag han satt mutters alene på rommet, så film med et glass brus og en sjokolade, der han kjente på hvor vanvittig mye han koste seg og hvor fint det var å sitte der og kunne kose seg helt for seg selv. ( og  neida, han er ikke en usosial menneskehater som bare vil være i fred)

Endret 7. mai 2022 av absinthia

[Sansx]

Det er helt normalt. Jeg får lykkefølelse øyeblikk av vakker natur, når ungene er gode med hverandre, når treåringen klemmer meg mens han sier mamma. 

Sånne små ting betyr mye. Livet er slitsomt til tider. Men det er så mange fine øyeblikk hvis man er mottagelig for det. 

[Blåjojo]

Har det stadig vekk sånn😊 Blir kjempelykkelig av små ting som skjer i hverdagen. Kanskje for at jeg ikke tar verken lykke eller livet som en selvfølge? 

[AnonymBruker]

Ja, jeg opplever det samme. Blir så intenst glad av små ting. Det kan være mat, musikk, sol, et vennlig smil, en klem fra kjæresten, humor, lukta av katten, og mye, mye mer. 

Anonymkode: c0a6c...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Bipolar?

Anonymkode: e5a47...bf6

Selvfølgelig kom den. 

Anonymkode: c8863...54e

[AnonymBruker]

Jeg husker noen ganger tidlig i ungdomsårene at jeg fikk det slik. Det kom bare strømmende liksom. Følte meg bare lykkelig. Lenge siden nå dessverre var en god følelse. Og den var mer en bare glad. 

Anonymkode: 2df5a...8f1

[AnonymBruker]

Ja, når babyen på 4 måneder smiler, ler og koser seg

Anonymkode: 7103b...07e

[Gjest Geitis]

Jeg har det også sånn, gjerne av de små tingene, som årets første sommerfugl eller når jeg hører ungene mine le sammen når de spiller. En bølge av lykke og takknemlighet kan skylle over meg da.