Har du tendens til å like folk som er like deg selv eller som er ulik deg?

[AnonymBruker]

Har du en tendens til å bli tiltrukket av mennesker som er lik deg selv eller som er motsetning av deg? Tenker nå ikke på kjæreste, men folk generelt. 

Selv merker jeg at jeg noen ganger irriterer meg fort over noen som har ca samme utseende som meg (høyde og vekt). Har en teori om at det kan være fordi man liksom ser på de som er like en selv som en slags "konkurrent" evolusjonsmessig. Men den vanligste er kanskje å gå best overens med de som er like en selv? Utseende har ikke så mye å si, men er du introvert og veldig stille person liker du da best andre stille folk eller skravlebøttene? 

Anonymkode: f908a...abe

[AnonymBruker]

Ikke som jeg har lagt merke til.

Anonymkode: b4c09...ddc

[Gjest AthenaRavenLuna]

Det har jeg faktisk aldri tenkt over. Men når det gjelder de som er stile og skravlebøtter  foretrekker jeg en  mellomting. 

Endret 7. mai 2022 av AthenaRavenLuna

[Gjest Geitis]

Jeg er introvert, men foretrekker å være med ekstroverte sosialt, mest fordi de er gode til å få i gang samtalen og da har jeg lettere for å bli med. Jeg blir mer enn gjerne med på alt mulig rart, jeg trenger bare litt hjelp til å komme over kneika på en måte😅 

[AnonymBruker]

Jeg har venner som er veldig lik meg (litt impulsiv, snakker først tenker etterpå, litt dum) og venner som er rakke motsetning (skal tenke mye før de sier ja til en konsert, utrolige smarte, sjenerte, mer sensitive en meg ) Jeg glad og bedre menneske for det tror jeg. Selv om jeg må justere litt på hvordan jeg sier ting, noe som har blitt enklere jo eldre jeg blir. 

 

Anonymkode: f3350...942

[AnonymBruker]

I en mengde ser jeg meg alltid rundt og oppsøker den som står utenfor. Handler altså ikke om utseende/oppførsel. 

Jeg har aldri vært en del av «gjengen» selv, tiltrekkes av de som er litt outsidere. 

Anonymkode: accf6...eef

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg over folk som er lik meg selv. Tror det går ut på at jeg blir mer bevisst på «feil» ved dem, fordi jeg føler det speiler mine egne usikkerheter. 

Anonymkode: 7b44b...730

[AnonymBruker]

Geitis skrev (1 time siden):

Jeg er introvert, men foretrekker å være med ekstroverte sosialt, mest fordi de er gode til å få i gang samtalen og da har jeg lettere for å bli med. Jeg blir mer enn gjerne med på alt mulig rart, jeg trenger bare litt hjelp til å komme over kneika på en måte😅 

Enig. Synes det er lettest å være sammen med noen som skravler og ler mye. Det gjør det lettere å gi litt slipp

Anonymkode: 167d7...6f9

[AnonymBruker]

Jeg liker best de som er litt lik meg selv ja. Før ble jeg ofte tiltrukket av de som var min rake motsetning (utadvendte, ekstroverte), men man lærer av sine feil. Jeg liker mennesker med integritet, lokalitet, som er en god venn, som gir deg bekreftelser, som er litt morsomme, uhøytidelige og tør å stå for noe. Som er varme og inkluderende. De kan gjerne, som meg, være introvert og vi trenger ikke ses så ofte. 

Anonymkode: 47324...da0

[AnonymBruker]

Geitis skrev (1 time siden):

Jeg er introvert, men foretrekker å være med ekstroverte sosialt, mest fordi de er gode til å få i gang samtalen og da har jeg lettere for å bli med. Jeg blir mer enn gjerne med på alt mulig rart, jeg trenger bare litt hjelp til å komme over kneika på en måte😅 

Er helt uenig. En ekstrovert er heller ikke en venn i nøden siden de ofte har 100 venner, så jeg går for de introverte. De er ofte mye mer interessante. Siden de er selektiv på venner er de også mer lojale. 
 

Jeg er introvert, men er både lett å snakke med og inkluderende.

Anonymkode: 47324...da0

[AnonymBruker]

Spennende spørsmål. Jeg er dramatisk og følelsesstyrt, men orker ikke forholde meg til andre som er som meg over tid, men det er disse jeg har opplevd mest med og hatt det mest gøy med. Er også introvert og stille av meg og merker jeg blir stressa av ekstroverte skravlebøtter, men det kan også være veldig behagelig å ha noen som styrer samtalen 😅

Anonymkode: 111a6...643

[Gjest AprilRyan]

Jeg har alltid vært venner med de som er mye mer utadvendt enn meg. Det har med flere ting tror jeg. Først og fremst er det enklere for meg å prate med dem for selv om de kanskje oftere har måttet dra i gang samtalen så er det enklere for meg å prate med noen som er mer utadvendt. I tillegg har disse vært av typen som ikke bryr seg så mye om at jeg er stille og sjenert og det gjør at jeg føler meg mer avslappet rundt dem.

Jeg lurer også på om det kan ha noe med det at jeg er veldig usikker på hvordan jeg er og det å være stille og sjenert har alltid plaget meg ganske mye. Så mulig jeg også søker meg mer til de som er utadvendte.

Det kan av og til være et lite problem at man er så ulike for jeg orker ikke alltid å være like mye sosial.

Når det gjelder utseendet så synes jeg det er kult når jeg ser andre høye kvinner. Får litt lyst til å ta en "high five" med dem. Haha. Andre ting ved utseendet mitt bryr jeg meg ikke om, men synes ikke at jeg ser særlig mange som ligner meg eller ikke noe jeg tenker over i hvert fall.

Endret 7. mai 2022 av AprilRyan

[AnonymBruker]

Jeg kommer best overens med folk som er like meg selv. Venner, partner osv er i samme livsfase, lignende jobber og prioriteringer, ca. like dyktige sosialt. Da har man masse å snakke om og det blir lett å omgås.

Anonymkode: 45a56...954

[AnonymBruker]

Han jeg giftet meg med, og var sammen med i 12 år, var veldig forskjellig fra meg.

Jeg var hun veldig sosiale idrettsjenta, han den stille rolige nerden. Jeg har alltid hatt en greie for smarte menn, selv er jeg gjennomsnittlig. Føler at vi utfylte hverandre bra, og han ble jo flinkere til det sosiale av å være sammen med meg, og bli med på mye sosialt.

Anonymkode: 3450b...596

[AnonymBruker]

Geitis skrev (5 timer siden):

Jeg er introvert, men foretrekker å være med ekstroverte sosialt, mest fordi de er gode til å få i gang samtalen og da har jeg lettere for å bli med. Jeg blir mer enn gjerne med på alt mulig rart, jeg trenger bare litt hjelp til å komme over kneika på en måte😅 

Da er du antakelig ikke introvert, men stille og sjenert. Hvilket er noe helt annet.

Anonymkode: 29be2...c0e

[AnonymBruker]

Jeg er en som liker å prate og trives best med folk som liker å lytte til det jeg prater om. 

Anonymkode: 6224c...a2a

[AnonymBruker]

Neimen om jeg vet. Når det gjelder bekjente, kommer jeg oftest best overens med folk som prater mye og virker åpne. Min beste venninne er introvert, og kan være ganske stille. Jeg er introvert, litt sjenert, stille når jeg er usikker eller sliten, men kan også skravle mye. Jeg er lite dominerende i samtaler, altså jeg klarer ikke for mitt bare liv å heve stemmen eller å avbryte noen for å komme til orde. Og jeg trive ikke så godt sammen med flere selvhevdende typer som snakker mye, da kjenner jeg meg helt usynlig.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da er du antakelig ikke introvert, men stille og sjenert. Hvilket er noe helt annet.

Anonymkode: 29be2...c0e

Ikke nødvendigvis. Jeg er veldig glad i folk, interessert i mennesker og relasjoner og sjenert i form av at jeg har vanskelig for å få i gang samtaler og fort blir alt for selvbevisst og opptatt av hva andre tenker om meg. Men jeg blir sliten av sosial kontakt. Jeg misliker større fester og mingling sterkt både fordi jeg ikke fikser det pga. sjenertheten og fordi jeg syns det er triveligere og mer spennende å være i en lengre samtale med én eller noen få. Jeg får igjen energi med å lade opp for meg selv. Men når jeg går tur alene i skogen, er det ofte andre mennesker og relasjoner jeg tenker på. Og jeg elsker å lese. Da er det gjerne bøker som skildrer relasjoner eller fagstoff innen psykologi og sosiologi. 

Anonymkode: b5100...937

[Gjest Geitis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da er du antakelig ikke introvert, men stille og sjenert. Hvilket er noe helt annet.

Anonymkode: 29be2...c0e

Eller begge deler kanskje? 

Jeg er helt klart introvert, jeg blir tappet av energi når jeg er med folk og den eneste måten jeg klarer å hente meg inn igjen er ved å være alene. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke nødvendigvis. Jeg er veldig glad i folk, interessert i mennesker og relasjoner og sjenert i form av at jeg har vanskelig for å få i gang samtaler og fort blir alt for selvbevisst og opptatt av hva andre tenker om meg. Men jeg blir sliten av sosial kontakt. Jeg misliker større fester og mingling sterkt både fordi jeg ikke fikser det pga. sjenertheten og fordi jeg syns det er triveligere og mer spennende å være i en lengre samtale med én eller noen få. Jeg får igjen energi med å lade opp for meg selv. Men når jeg går tur alene i skogen, er det ofte andre mennesker og relasjoner jeg tenker på. Og jeg elsker å lese. Da er det gjerne bøker som skildrer relasjoner eller fagstoff innen psykologi og sosiologi. 

Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.

Det er biten med å få i gang samtalen jeg synes er vanskeligst og det synes jeg generelt de ekstroverte er flinkere til. 

Jeg er også litt dårlig til å ta kontakt med andre, jeg glemmer der rett og slett vekk, fordi jeg har ikke så sterkt ett behov for å være sosial. Da er jeg veldig takknemlig for at jeg har noen ekstroverte venner som ikke er redde for å spørre meg selv om jeg ikke er like flink til å spørre tilbake❤️