Jeg vet ikke lengre

[AnonymBruker]

Kort fortalt, jeg føler meg så alene.. selvom jeg har en fantastisk samboer som er far til våre barn. Jeg har gode familie og venner rundt meg…

Men er som jeg er så lei av livet, slitet med depresjon siden jeg var 12 år gammel og startet med selvskading, har fått meg selv til å tro at jeg har det fint. Men denne falske lykkefølelsen har fått meg til «syke» meg mer ut. Jeg føler meg så dårlig overfor barna mine, de burde vært en god nok grunn for meg å være lykkelig, misforstå meg rett - de er det fineste som har skjedd meg, men er som jeg er så psykisk sliten. Jeg vil ikke snakke om dette med noen, for når jeg har prøvd har de bare snakket det bort. Jeg vil bare låse meg selv inne. Barna mine kommer inn til meg når jeg tror de er opptatt, på rommet finner de meg etter å grinet, jeg føler meg bare så dårlig. Jeg føler meg så svak, når de kommer bort å klemmer meg og tørker vekk tårene og spør hvorfor er mamma lei seg mens de tørker bort tårene mine… 

Ute ser jeg ut som den lykkeligste personen, smiler og er glad - men inni meg vil jeg bare skrike, sniper igjen tårene når noen spør om jeg har det bra, vil bare hyl grine og fortelle at jeg er så sliten og mett. Vurderer å reise til psykolog, men redd de blander barnevern osv, for det har jeg virkelig ikke mot til å ha de også inni bildet…

Anonymkode: fbf3d...d21

[AnonymBruker]

Gå til legen og få antidepressiva. Det har reddet meg. Og mange. 

Jeg har hatt det slik noen ganger, men nå er jeg "dreven", og begynner på antidepressiva så snart jeg merker at psyken daler. Det har holdt slikt borte i flere år nå, og jeg har det virkelig bra nå. Ikke på lat. 

Det er hjelp å få mot slikt. ❤

Anonymkode: 2dc59...513

[AnonymBruker]

Åh ja, å koble inn barnevernet har aldri vært et tema. Barnevernet skulle virkelig fått for mye å gjøre om alle med depresjon skulle meldes. 

Anonymkode: 2dc59...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Gå til legen og få antidepressiva. Det har reddet meg. Og mange. 

Jeg har hatt det slik noen ganger, men nå er jeg "dreven", og begynner på antidepressiva så snart jeg merker at psyken daler. Det har holdt slikt borte i flere år nå, og jeg har det virkelig bra nå. Ikke på lat. 

Det er hjelp å få mot slikt. ❤

Anonymkode: 2dc59...513

Tusen takk for svar, fikk tilbud på det for 5 år siden men takket nei for det. Kan være en tanke å reise til legen å ta det opp igjen, han vet jo bakgrunnen min godt

Anonymkode: fbf3d...d21

[AnonymBruker]

Hør på det AB...513 sier ovenfor. Dette er gode råd! Ring legen på mandag. Du kan ikke ha det slik.

Anonymkode: 63183...126

[AnonymBruker]

Ikke vær redd for barnevernet. Du er nok en god mor, men du er sliten ❤️
 

Snakk med noen. Det er hjelp å få. Du trenger ikke å ha det slik. 
 

Søk hjelp, for din egen del, og for barna dine🥰 det er vondt for barn å se foreldre lide. 
 

heier på deg!

Anonymkode: 0cdce...c87

[Dråpe]

Du trenger ikke å ha det så tungt og vondt! Jeg anbefaler deg å gi antidepressiva en sjanse - det kan hjelpe deg til å komme ut av det vonde du er i! 

Ønsker deg lykke til - det blir bedre!!

[AnonymBruker]

Det at du oppsøker hjelp helt av deg selv er bare et pluss i boka. 

Anonymkode: d3102...63a

[AnonymBruker]

Du har bare ett valg , og det er å gå til legen og be han henvise deg til en utredning via  psykolog. 
De kan hjelpe deg til å nøste opp i hva som ligger bak depresjonen din. 
Det nytter ikke å dytte dette foran deg lenger. 
Det blir bare verre. 
Dette skylder du deg sjøl, og hvis du vil være i stand til å være mor og kone så tar fu kontakt med legen. 
Jeg har vært i dine sko, jeg har også barn, men aldri har Barnevernet vært inne i bildet. 
Ingen grunn til det, barna var ivaretatt. 
Det var jeg som trengte å ta vare på meg sjøl, og det gjelder sikker deg og ??? 

Anonymkode: 744c4...b2f

[AnonymBruker]

EQ-terapi! Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Dette gav meg et nytt liv. Sjekk det ut!

https://eqterapeuter.no/eq-terapi/

Anonymkode: 8304f...6b6