Jeg er ubrukelig og gammel.

[AnonymBruker]

Liten advarsel, her ventileres det. 

Jeg er 28 år. 

Jeg flyttet ut fra foreldrene mine da jeg var 17år. Jeg har jobbet i barnehage siden da. Jeg møtte mannen min sommeren da jeg var 21, giftet oss 4 år etter det. Mannen min har fullført utdanning og stod uten jobb et par år etter det, men er i full jobb nå og har vært i full jobb i noen år nå. Vi måtte flytte langt for jobben hans, men vi trives. Jeg har tatt lappen iløpet av disse årene og mannen min hjalp meg med øvelseskjøring. Vi flyttet inn i helt ny leilighet, vårt første boligkjøp i 2021. Vi skal ikke ha barn. 

Og så er det stopp. Jeg har nettopp droppet ut av to fag på VGS jeg prøvde å ta ved siden av jobb. Stresset ved skolen og å ha det hengende over meg hele tiden gjorde at jeg begynte å drikke i ukedagene og møte opp fyllesyk på jobb. Spiser ikke ordentlig og har mistet over 10 kg siden i fjor sommer. Jeg har ikke vært hos legen. 

Jeg føler at jeg hadde endelig fått litt stabilitet og ro i livet, fast jobb, kjøpt bolig og så bare BAM! Så skal jeg strekke meg for langt (eller strekke meg for meg selv istedenfor noen andre eller oss). Og liksom bli syk av det. Er det noe å bli syk av i det hele tatt?? Hva slags ubrukelig menneske er jeg egentlig? Skal jeg kutte løs mannen så han finner seg noen med litt, I donno, normal helse? Og, ikke minst, med utdanning? 

Altså jeg er 28 år. Ikke fullført utdanning. Ikke engang fullført VGS. Ikke, verken på magisk vis eller gjennom hardt arbeid, skaffet meg karriere. Har kun erfaring med en liten del av arbeidslivet. Er alkoliker ish??

Ehm.. ja... Skal jeg grave hullet selv eller bør jeg få hjelp? 

Anonymkode: 40ea8...e82

[AnonymBruker]

Sonans er fint hvis du mangler fag fra vdg. Mannen min tok opp en del fag der da han skulle streite seg da han var 28. 

Hvorfor drikker du egentlig? For å takle stress? Blir det mindre stress av det? Virker ikke slik etter det du skriver. 
Hvis det er viktig for deg er det bare å ta opp fag fra vdg og bli student, men alle må jo ikke det heller. Liker du deg i bhg er det ingenting i veien for at du blir i den jobben til du er pensjis. 
Kanskje du trenger en hobby? Skaff dere hund, gå på tur, begynn med orientering, hva som helst. Noe å bruke energien på istedet for å sitte å gruble slik. Ta kontakt med frisklivssentralen i kommunen din, de har kanskje tilbud som kan passe deg. 

Anonymkode: b27ac...fee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sonans er fint hvis du mangler fag fra vdg. Mannen min tok opp en del fag der da han skulle streite seg da han var 28. 

Hvorfor drikker du egentlig? For å takle stress? Blir det mindre stress av det? Virker ikke slik etter det du skriver. 
Hvis det er viktig for deg er det bare å ta opp fag fra vdg og bli student, men alle må jo ikke det heller. Liker du deg i bhg er det ingenting i veien for at du blir i den jobben til du er pensjis. 
Kanskje du trenger en hobby? Skaff dere hund, gå på tur, begynn med orientering, hva som helst. Noe å bruke energien på istedet for å sitte å gruble slik. Ta kontakt med frisklivssentralen i kommunen din, de har kanskje tilbud som kan passe deg. 

Anonymkode: b27ac...fee

Jeg drikker vel egentlig for å slippe å tenke. Stresset blir annerledes, så det blir et slags opphold. 

Takk for tips. Mine hobbyer har stort sett vært ting jeg gjør alene, så å finne på noe som tvinger meg ut er en god ide. 

Anonymkode: 40ea8...e82

[AnonymBruker]

Jeg er 32. Ikke fullført vgs

ikke barn 

ikke tante (er enebarn)

Ingen venner ( lang historie men blant annet flytta mye ) 

Eier ikke leilighet

har ikke noen hobbyer annet enn å lese å skrive å være med dyr og høre på musikk samt prate med folk som man møter ute i butikken osv.

har ikke lappen ,og har ingen tro på at jeg skal klare noe sånnt.

har ikke mulighet å eie en bil siden jeg er gjeldsslave Dilux.

Har periodevis angst og depresjoner.

ikke forlovet og ikke gift

et forhold til samboer som blir dårligere og dårligere 

føler du deg kanskje litt bedre nå?

Anonymkode: a9a3c...3cd

[AnonymBruker]

Kjære deg! Du er fortsatt ung! Du jobber og du er gift og bor et sted du trives. Jeg antar at det er grunner til at du ikke fullførte vgs den gang da og til at du flyttet hjemmefra som 17-åring. 

Pust. 

På sikt kan du ta ett og ett fag - eller la være. Det går jo fint slik det er nå, gjør det ikke? Ta det med ro. 

Anonymkode: 39fc9...16e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er 32. Ikke fullført vgs

ikke barn 

ikke tante (er enebarn)

Ingen venner ( lang historie men blant annet flytta mye ) 

Eier ikke leilighet

har ikke noen hobbyer annet enn å lese å skrive å være med dyr og høre på musikk samt prate med folk som man møter ute i butikken osv.

har ikke lappen ,og har ingen tro på at jeg skal klare noe sånnt.

har ikke mulighet å eie en bil siden jeg er gjeldsslave Dilux.

Har periodevis angst og depresjoner.

ikke forlovet og ikke gift

et forhold til samboer som blir dårligere og dårligere 

føler du deg kanskje litt bedre nå?

Anonymkode: a9a3c...3cd

Nei, faktisk ikke. Kanskje du faktisk hadde klart å utnytte de mulighetene jeg har hatt? Sånn hvis vi hadde byttet liv? Jeg tenkte jo at "ååh bare jeg får lappen, så skal jeg oppleve at jeg får til ting. Startkablene mine liksom" Nei.

"bare vi sparer halve lønna og lever som kirkerotter så vi får spart egenkapital til leilighet, da skal alt bli bra. Jeg skal få til ting." Hell to the no. 

"Jeg er sikkert et sånt uoppdaget geni som bare må møte den riktige læreren så skal jeg bli (etellerannetstort) og DET skal få fart på ting!" Dagdrømmer. Det er meg. Skulle bli et nytt menneske over natta. 

Trist å høre at livet kunne gått bedre med andre også. 

Anonymkode: 40ea8...e82

[Curiousine]

Om du har fast jobb og leilighet som du trives i, så er jo det veldig bra. Om du har lyst å ta opp fag, hva med å ta en liten pause og deretter et fag om gangen så det ikke blir like stressende. Om du drikker mye bør du vel kanskje finne noen hobbyer som tar litt av stresset i stede for å drikke . Jeg heier på deg 👍  om du vil ha fagbrev så har det vært noen kveldskurs man kan ta så gå opp til fagprøve i barnehage. Vet om noen som har gjort det sånn tidligere iallefall. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde forstått deg bedre om du var over 40, men du er bare 28. 

Jeg er over 40 og skal begynne å leve på nytt. Hadde gjort alt for å være 35, for da skulle jeg fått til så mye. Tror jeg ville fått til alt. 

Nå må jeg jobbe beinhardt for å få til livet innen jeg er 49, syns jeg. 

Anonymkode: 7d30a...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjære deg! Du er fortsatt ung! Du jobber og du er gift og bor et sted du trives. Jeg antar at det er grunner til at du ikke fullførte vgs den gang da og til at du flyttet hjemmefra som 17-åring. 

Pust. 

På sikt kan du ta ett og ett fag - eller la være. Det går jo fint slik det er nå, gjør det ikke? Ta det med ro. 

Anonymkode: 39fc9...16e

Men jeg tenker at jeg kan jo ikke fortsette å ri på den "jeg er jo så ung"-bølgen for bestandig. Og jeg har prøvd å komme av med å søke nye jobber (før Korona) og nå også ta fag og jeg tenker at kanskje jeg bare aldri får det til. Kanskje jeg aldri får utfordret mannen min intellektuelt, aldri får deltatt skikkelig på det sosiale med hans venner og kollegaer fordi jeg rett og slett er treig. Dum. Har luft mellom øra. 

Det er veldig trist å tenke på. 

Anonymkode: 40ea8...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde forstått deg bedre om du var over 40, men du er bare 28. 

Jeg er over 40 og skal begynne å leve på nytt. Hadde gjort alt for å være 35, for da skulle jeg fått til så mye. Tror jeg ville fått til alt. 

Nå må jeg jobbe beinhardt for å få til livet innen jeg er 49, syns jeg. 

Anonymkode: 7d30a...3e0

Jepp, jeg har 12 ekstra år å mislykkes. På å stange i veggen. Jobbe i motbakke uten å komme oppover. Flott det. 

Sorry, jeg er bare ikke så veldig optimistisk om dagen... 

Anonymkode: 40ea8...e82

[AnonymBruker]

Jeg liker måten du skriver. Kan nesten høre deg 😆 Vittig. Du virker være et interessant menneske, uavhengig av hvor langt du er kommer utdanningsmessig. 

Prøv igjen, eller la det være. Hvis du kan leve greit nok av jobben du har, og du trives i livet sånn ellers, så la det stresset ligge. Du er god nok som du er. 

Du bør jobbe med å akseptere deg selv for den du er, og ikke la deg gå inn i depresjon og rusavhengighet for å unnslippe den utilstrekkeligheten du kanskje kjenner på. 

Er 35 år og mye eldre og mer ubrukelig enn deg. Jeg gjorde ferdig min korte utdannelse da jeg var 29, etter 9 år med rot, og for å være helt ærlig så er jeg veldig takknemlig for at det skal mye til å miste den type jobb jeg har. Jeg føler meg umoden i tanker, følelser og adferd sammenlignet med andre på jobb, og det kan ingen videreutdannelse eller det jeg allerede har kompensere for. Jeg føler kanskje du er litt samme 🙈 No offence 

Anonymkode: acc34...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg liker måten du skriver. Kan nesten høre deg 😆 Vittig. Du virker være et interessant menneske, uavhengig av hvor langt du er kommer utdanningsmessig. 

Prøv igjen, eller la det være. Hvis du kan leve greit nok av jobben du har, og du trives i livet sånn ellers, så la det stresset ligge. Du er god nok som du er. 

Du bør jobbe med å akseptere deg selv for den du er, og ikke la deg gå inn i depresjon og rusavhengighet for å unnslippe den utilstrekkeligheten du kanskje kjenner på. 

Er 35 år og mye eldre og mer ubrukelig enn deg. Jeg gjorde ferdig min korte utdannelse da jeg var 29, etter 9 år med rot, og for å være helt ærlig så er jeg veldig takknemlig for at det skal mye til å miste den type jobb jeg har. Jeg føler meg umoden i tanker, følelser og adferd sammenlignet med andre på jobb, og det kan ingen videreutdannelse eller det jeg allerede har kompensere for. Jeg føler kanskje du er litt samme 🙈 No offence 

Anonymkode: acc34...732

Hei. Så fint at du liker det jeg skriver, skal putte komplimentet i lomma og prøve å spare på det til det blir til rusk. 

Jeg opplever at jeg spriker mellom å se kollegaer på min alder og yngre som plutselig tar utdanning for å "bli noe" (med andre ord, vi er ikke noe i jobben vår) og å se inn i fremtiden på en tiltaksløs, sneversynt, "er stuck her fordi jeg får ikke en bedre jobb" -typer og jeg er da dritten i midten som må velge hvilken av de to veiene jeg vil gå. Det er kun ett av valgene som krever noe av meg da 🙈

Synes det er skumle greier. 

Anonymkode: 40ea8...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jepp, jeg har 12 ekstra år å mislykkes. På å stange i veggen. Jobbe i motbakke uten å komme oppover. Flott det. 

Sorry, jeg er bare ikke så veldig optimistisk om dagen... 

Anonymkode: 40ea8...e82

Haha, du altså. Hvor tar du det fra. 😂

Du er iallfall morsom, det skal du ha. Kanskje du kan utvikle skrivekunsten din og dele den med verden? 

Anonymkode: 7d30a...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Haha, du altså. Hvor tar du det fra. 😂

Du er iallfall morsom, det skal du ha. Kanskje du kan utvikle skrivekunsten din og dele den med verden? 

Anonymkode: 7d30a...3e0

Ja kanskje det. Ikke helt sikker på hvordan man griper det an akkurat. 

Anonymkode: 40ea8...e82

[AnonymBruker]

Har du noen ganger følt at du har mottatt mye materialisme, flax, A4 liv i boks m.m—> 

men at du alikevel kanskje har manglet gode forbilder ? Enda flere tilbakemeldinger på deg selv hvor du har fått tilstrekkelig med ros for ALT du HAR KLART!? Ikke bare det du ikke klarer tenker jeg på.
 

Har du noen i familie som har slitt eller sliter med alkohol? Betingelsesløs kjærlghet og en familie som har vært varm og god mot deg i både oppturer og nedturer ? Det er hvertfall stor fordel for mennesker som har blitt ivaretatt gjennom livet på den type ‘’plan’’ . 
Viktig å bli oppmuntret selv om man eventuelt feiler underveis, 

Jeg har manglet de tingene / menneskene eller fordeler så tenker litt den veien at problemer du har kan stamme fra slike ting. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

håper du får det bedre. En ting som gjør at alle følelsene dine forverres er alkoholen du sliter med. Innerst inne vet du sikkert at den må bort og ut av livet ditt for at noe som helst skal fungere ,men du vil sikkert oppleve en sorg som kan sammenlignes litt med et kjærlighetsbrudd. Rus (uansett type) blir som din sjele venn som lytter til deg og forstår deg og trøster deg og hjelper deg til å glemme. Den sorgen må du få ut så viktig å gråte mye når du er alene HVIS du føler for det. Hvis du ikke føler for å gråte så kanskje du skulle gått til en privat psykolog i et par år ? Bare få lufte problemer ofte så det ikke hoper seg opp flere problemer. Hvis du fortsetter med flaska til du er 38 så vil det være myyyye verre følelse og et enda større fjell å bestige. 
 

Varme tanker sendes 

Anonymkode: a9a3c...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei. Så fint at du liker det jeg skriver, skal putte komplimentet i lomma og prøve å spare på det til det blir til rusk. 

Jeg opplever at jeg spriker mellom å se kollegaer på min alder og yngre som plutselig tar utdanning for å "bli noe" (med andre ord, vi er ikke noe i jobben vår) og å se inn i fremtiden på en tiltaksløs, sneversynt, "er stuck her fordi jeg får ikke en bedre jobb" -typer og jeg er da dritten i midten som må velge hvilken av de to veiene jeg vil gå. Det er kun ett av valgene som krever noe av meg da 🙈

Synes det er skumle greier. 

Anonymkode: 40ea8...e82

Tenkte akkurat det samme som hun andre, at du har i det minste humor og selvironi. 

Anonymkode: 39eb3...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har du noen ganger følt at du har mottatt mye materialisme, flax, A4 liv i boks m.m—> 

men at du alikevel kanskje har manglet gode forbilder ? Enda flere tilbakemeldinger på deg selv hvor du har fått tilstrekkelig med ros for ALT du HAR KLART!? Ikke bare det du ikke klarer tenker jeg på.
 

Har du noen i familie som har slitt eller sliter med alkohol? Betingelsesløs kjærlghet og en familie som har vært varm og god mot deg i både oppturer og nedturer ? Det er hvertfall stor fordel for mennesker som har blitt ivaretatt gjennom livet på den type ‘’plan’’ . 
Viktig å bli oppmuntret selv om man eventuelt feiler underveis, 

Jeg har manglet de tingene / menneskene eller fordeler så tenker litt den veien at problemer du har kan stamme fra slike ting. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

håper du får det bedre. En ting som gjør at alle følelsene dine forverres er alkoholen du sliter med. Innerst inne vet du sikkert at den må bort og ut av livet ditt for at noe som helst skal fungere ,men du vil sikkert oppleve en sorg som kan sammenlignes litt med et kjærlighetsbrudd. Rus (uansett type) blir som din sjele venn som lytter til deg og forstår deg og trøster deg og hjelper deg til å glemme. Den sorgen må du få ut så viktig å gråte mye når du er alene HVIS du føler for det. Hvis du ikke føler for å gråte så kanskje du skulle gått til en privat psykolog i et par år ? Bare få lufte problemer ofte så det ikke hoper seg opp flere problemer. Hvis du fortsetter med flaska til du er 38 så vil det være myyyye verre følelse og et enda større fjell å bestige. 
 

Varme tanker sendes 

Anonymkode: a9a3c...3cd

Oj shit dette ble ganske langt. Og det svarer heller ikke på alt, men men. 

Jeg har vel egentlig alltid opplevd å bli valgt bort, jeg har søsken som stadig "trengte" eller fortjente oppmuntring i form av tjenester eller utstyr. Så når jeg fikk nei på forespørsler så fikk en annen ja. Uten forklaring eller lovnader om noe annet eller å få dette senere. 

Og når jeg begynte å faktisk "klage min nød" så ble alltid foreldrene mine tatt i forsvar av de selv eller av mine lærere, mine venners foreldre etc. "Det er så vanskelig å ha mange barn" "De har sikkert gjort sitt beste" 

Jeg opplevde vel egentlig at jeg var mest i veien og et irritasjonsmoment. Hvis jeg fortalte om noe jeg hadde lært på skolen, så var det alltid noen hjemme som allerede visste det fordi "det lærte vi i fjor" (ikke at noen hjemme spurte i utgangspunktet altså). 

Jeg utviklet en vanvittig presentasjonsangst som startet hjemme selvfølgelig, med lekser. Er også dette jeg har vært nødt til å håndtere mens jeg har tatt opp fag. Så jeg hyperventilerer, gråter, skriker og rister meg gjennom innleveringer. Får blurry syn og kroppen går i shut down mode hvis det er ekstra ille. Jeg har opplevd å gå i komatøs tilstand en gang på fylla etter ett panikkanfall og måtte tilbringe en natt på sykehus....... Hallo liksom. Wtf.

Mine foreldre sa at jeg måtte gjøre mer skolearbeid for å få den turen med korpset, ny telefon, treningsabonnement (sett inn hva som helst). Bare jeg gjorde mitt beste, så var det godt nok. Og, ja, de definerte selvfølgelig hva mitt beste er. Og det kunne umulig være innsatsen jeg la inn per dags dato. Med andre ord, kom deg over angsten din, helt selv, så skal vi gi deg helt normale greier som hører til det å vokse opp nå.. 

Jeg vet at jeg har bagasje. Og jeg skulle liksom vise, meg selv mest, at jeg egentlig er verdt å satse på. Men jeg er akkurat like udugelig som jeg var som barn. "Aha det er derfor jeg ble ignorert hjemme, ikke hadde venner på skolen, aldri har fått til noen ting. Jeg er rett og slett ikke verdt en innsats. Skjønner." 

Anonymkode: 40ea8...e82

[Vinterjenta]

Vi blir alle ubrukelige og gamle til slutt

[AnonymBruker]

To innspill:

1. Har du noen gang blitt utredet for ADHD? Jeg kjenner meg veldig igjen, og fikk diagnosen da jeg var 31. Selvmedisinering (du beskriver at du drikker for å slippe tanker, tankekjør?) er veldig vanlig for oss med udianostisert ADHD/ADD. 

2. Denne filmen er nydelig og gir mye innsikt i mekanismene bak avhengighet:

Klem til deg. ❤️

Anonymkode: 5a18c...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

To innspill:

1. Har du noen gang blitt utredet for ADHD? Jeg kjenner meg veldig igjen, og fikk diagnosen da jeg var 31. Selvmedisinering (du beskriver at du drikker for å slippe tanker, tankekjør?) er veldig vanlig for oss med udianostisert ADHD/ADD. 

2. Denne filmen er nydelig og gir mye innsikt i mekanismene bak avhengighet:

Klem til deg. ❤️

Anonymkode: 5a18c...3f8

Takk for fint innspill ♥ 

Anonymkode: 40ea8...e82