Vennskap - når er det greit å kutte kontakt?

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, har mange gode venninner som jeg har lyst til å tilbringe tid med. Men pga en hektisk hverdag blir det ikke så ofte som vi ønsker. Selv om vi møtes sjelden, er tonen hyggelig og vi koser oss de timene vi får. Et par venninner treffer jeg kanskje to ganger i året, da det bare blir sånn, noen som bor nærmere noe oftere, men det går fort 2-3 mnd. 

Men så har jeg to venninner som suger energi, som maser om å treffes, synes jeg bør prioritere de og spør jevnlig om å finne på noe. Den ene ble til og med så sur da jeg atter en gang sa nei til å treffes, at hun ikke var intr i snapvennskap - jeg sender gjerne snap, deler av hverdagen og har ellers litt digital kontakt med alle vennene mine. Begge disse har ikke så stort nettverk, og sliter psykisk. Jeg har også mine utfordringer, og en av dem er at jeg tappes for energi ved for mye sosial kontakt. (Har ptsd, og trigges lett). 
 

Greia er at jeg ønsker å være en god venn, inkluderende osv. Men nå kjenner jeg veldig på å trekke meg unna, da jeg ofte er utmattet etter å enten ha møtt dem eller kommunisert på tlf. 
 

Er det innafor å avslutte vennskapene? hva ville du gjort?

Anonymkode: 3b69e...cd2

[AnonymBruker]

Ingen med innspill? 

Anonymkode: 3b69e...cd2

[Sirah]

Jeg syntes du skal ta deg tid til å snakke med disse om hvordan dette oppleves for deg. Noen er superfornøyde med "snap-vennskap", mens andre krever mer. Selv er jeg nok som deg TS, som kan gå lenge uten å treffe venner uten at dette for min del betyr at jeg ser på dem som "dårligere venner" av den grunn. De som skal treffes i tide og utide sliter meg også ut. Her er vi derimot veldig forskjellige alle mann

Jeg ville som sagt prøvd å ta en samtale om dette. Om dine meninger ikke blir respektert av venninnene, så ville jeg nok trukket meg sagte men sikkert ut...

[AnonymBruker]

Jeg er som deg Ts. Disse «vennene» som blir sure - de har nok en annen forventning enn deg. Og det er ganske frekt av dem å bli fornærmet/ klage. For da har de ikke respekt for dine grenser, og lar sine ikke-oppfylte forventninger gå utover deg. 
Du trenger ikke å gjøre annet enn å avklare litt forventninger tror jeg. 
Din mentale helse og din energi skal være viktigst i ditt liv. 

Anonymkode: 3cf8a...be8

[Cata]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det innafor å avslutte vennskapene? hva ville du gjort?

Jeg ville nok avsluttet. Vennskap skal være til berikelse for begge parter uavhengig av om det går kort eller lang tid mellom hvert møte.

For min del så møter jeg de fleste venninnene mine sjelden (pga. avstand - vi bor geografisk spredt) men når vi først møtes så er det som om vi sist møttes i går. Mellom møtene går det i snap og meldinger, ikke hver dag selvsagt, men nok til å føle vi holder kontakten. Hadde vi bodd nærmere hadde vi nok møttes oftere men det hadde vært full aksept for "full timeplan" eller "trenger å slappe av hjemme i dag" og jeg tør påstå ingen hadde blitt sure av den grunn (men kanskje bittelitt skuffet). 

[AnonymBruker]

Trenger du egentlig gjøre noe? Kan du ikke bare la dem mase til de skjønner det ikke hjelper? 

Anonymkode: e90cd...77e

[AnonymBruker]

Takk for alle svar  Jeg har snakket med dem altså, men møter ingen forståelse. Det snakkes bort, argumenteres osv. Jeg har litt under minus på selvfølelse, så jeg føler meg jo som et dårlig menneske hver gang jeg avslår. Så da er det kanskje enklere å bare kutte, enn å gå å kjenne på dette.. 

Anonymkode: 3b69e...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Takk for alle svar  Jeg har snakket med dem altså, men møter ingen forståelse. Det snakkes bort, argumenteres osv. Jeg har litt under minus på selvfølelse, så jeg føler meg jo som et dårlig menneske hver gang jeg avslår. Så da er det kanskje enklere å bare kutte, enn å gå å kjenne på dette.. 

Anonymkode: 3b69e...cd2

 

Du har bare ansvar for deg sjølv, TS. ❤️ 

Anonymkode: b1a09...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for alle svar  Jeg har snakket med dem altså, men møter ingen forståelse. Det snakkes bort, argumenteres osv. Jeg har litt under minus på selvfølelse, så jeg føler meg jo som et dårlig menneske hver gang jeg avslår. Så da er det kanskje enklere å bare kutte, enn å gå å kjenne på dette.. 

Anonymkode: 3b69e...cd2

Jeg syns du skal gjøre deg selv en tjeneste og tenke på deg selv. Jeg gjorde det nylig "slutt" med en venninne som slet psykisk da hun ikke var villig til å få hjelp. Følte jeg ble brukt som psykolog,og jeg gruet meg til å treffe henne da det var flere timer med gråting og hvor forferdelig livet hennes var. Hadde dårlig samvittighet men jeg sendte en melding og sa hvordan jeg følte det og sa at jeg ikke hadde energi til å romme alle hennes følelser og problemer,og at jeg ønskte at hun oppsøkte hjelp. Jeg syns det var grei måte å gjøre det på for jeg fikk sagt det jeg mener sånn at hun har mulighet for å forstå hvorfor,istedenfor å bare ghoste henne. Er jo fortsatt glad i hu og ønsker hun vel,men ansvaret man fikk med å være vennen hennes ble for tungt for min del. Venner skal ikke tynge deg og suge ut all energi. Spesielt hvis du ser at det aldri bli en fremgang i tankegangen deres.

Anonymkode: d7d62...074

[AnonymBruker]

Har samme erfaring som deg. Orker ikke please venninners behov, jeg er svært introvert og har stort sett nok med familien. Kan fint snakke med venninner på messenger og snap daglig, men har ikke behov for å møtes mer enn annenhver måned eller sjeldnere. To venninner har konfrontert meg, og da har jeg svart at det er deres valg, og at hvis jeg lover bot og bedring så kommer jeg ikke til å klare å endre meg uansett. Det er bare sånn jeg er. Take it or leave it.

Synes du bare skal la dem fare om de ikke godtar dine behov. Da er man for ulike bare, og det er helt fair!

Anonymkode: 9f1ca...d7a

[AnonymBruker]

Har forøvrig en venninne jeg ikke hadde sett på 1 år, vi bor 1 km unna hverandre. Møttes denne helgen og hadde det fantastisk fint 💕 vi er begge innforstått med at det fort kan bli 6 med til neste gang, og det er ingen sure miner. Hun er mer sosial enn meg, og har andre venninner hun bruker tid på. Jeg har kanskje 3 venninner, og trenger at de godtar meg slik jeg er.

Anonymkode: 9f1ca...d7a

[AnonymBruker]

Cata skrev (På 7.5.2022 den 11.23):

Jeg ville nok avsluttet. Vennskap skal være til berikelse for begge parter uavhengig av om det går kort eller lang tid mellom hvert møte.

For min del så møter jeg de fleste venninnene mine sjelden (pga. avstand - vi bor geografisk spredt) men når vi først møtes så er det som om vi sist møttes i går. Mellom møtene går det i snap og meldinger, ikke hver dag selvsagt, men nok til å føle vi holder kontakten. Hadde vi bodd nærmere hadde vi nok møttes oftere men det hadde vært full aksept for "full timeplan" eller "trenger å slappe av hjemme i dag" og jeg tør påstå ingen hadde blitt sure av den grunn (men kanskje bittelitt skuffet). 

Dette var godt sagt! Som tenåring ble jeg kjent med ei, og jeg tilbrakte mange helger hos henne (måtte bli kjørt pga avstand). Vi mistet kontakten (jeg var først på utveksling på VGS, deretter flyttet jeg umiddelbart til en annen del av Norge når jeg kom hjem). Vi fant tilbake til hverandre som unge voksne. Til å begynne med var jeg så glad for dette, for da hadde jeg tilbrakt rundt 8 år uten venner, og jeg hadde som tenåring alltid hatt det så morsomt hos henne og familien.

Hun bodde fortsatt på samme sted, og det var jeg som hele tida måtte kjøre til henne, for hun hadde jo så dårlig råd (uten arbeid, boende hos mamma, og med røyken i hånda). Jeg var også arbeidsledig, men hadde penger til å klare meg. Vi tok en tur til en større norsk by, og alt av utgiftene falt på meg (drivstoff, bom, hotell). Jeg måtte også legge ut for maten hennes, som jeg til min store overraskelse fikk tilbake.

Det er flere mindre historier, men for å forsøke å ikke skrive for mye: jeg fikk ingenting igjen. Hun kostet meg i både tid og penger. Når vi møttes var det bare snakk om henne. Jeg kunne sikkert sagt jeg vant 1 million i Lotto, hvorpå hun ville fulgt opp med "Ah, så bra. Men nå skal du høre..." før hun snakket om stebarna sine. Hun ble gift, og jeg innså at hun ikke hadde "egne" venner. Vennskapene hennes er basert på eksen til storebroren, svigerfamilie og mora sine venner. 

Poenget er, som Cata skriver, at begge skal få noe ut av vennskapet. Det fikk jeg ikke, og da orket jeg ikke mer. Hun er ikke slem, langt i fra, men hun trenger å lære hvordan vennskap fungerer. Jeg skal ikke lære henne dette.

Anonymkode: a78e9...dd2

[SnartMammaLykke]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 22.02):

Jeg er godt voksen, har mange gode venninner som jeg har lyst til å tilbringe tid med. Men pga en hektisk hverdag blir det ikke så ofte som vi ønsker. Selv om vi møtes sjelden, er tonen hyggelig og vi koser oss de timene vi får. Et par venninner treffer jeg kanskje to ganger i året, da det bare blir sånn, noen som bor nærmere noe oftere, men det går fort 2-3 mnd. 

Men så har jeg to venninner som suger energi, som maser om å treffes, synes jeg bør prioritere de og spør jevnlig om å finne på noe. Den ene ble til og med så sur da jeg atter en gang sa nei til å treffes, at hun ikke var intr i snapvennskap - jeg sender gjerne snap, deler av hverdagen og har ellers litt digital kontakt med alle vennene mine. Begge disse har ikke så stort nettverk, og sliter psykisk. Jeg har også mine utfordringer, og en av dem er at jeg tappes for energi ved for mye sosial kontakt. (Har ptsd, og trigges lett). 
 

Greia er at jeg ønsker å være en god venn, inkluderende osv. Men nå kjenner jeg veldig på å trekke meg unna, da jeg ofte er utmattet etter å enten ha møtt dem eller kommunisert på tlf. 
 

Er det innafor å avslutte vennskapene? hva ville du gjort?

Anonymkode: 3b69e...cd2

Forstår venninna de godt jeg. Hun ønsker ekte vennskap, ikke et fake vennskap der man liker bildene til hverandre og sender en snap i ne og ned. Har selv kuttet ut slike venner. 
 

Du sier de er plagsomme og slitsomme. Kanskje de blir slitsomme når de trenger en ekte venn men opplever at du bare orker å «treffe» de på snap, og ikke i virkeligheten. For alt du vet har de mange venner men ønsker å tilbringe tid med deg. 
 

En dag sitter du der selv og savner en venn. Tenk deg nøye om før du skriver slik! Håper venninna de kutter deg ut! 

[AnonymBruker]

2 hours ago, SnartMammaLykke said:

Har selv kuttet ut slike venner. 

(...)

En dag sitter du der selv og savner en venn. Tenk deg nøye om før du skriver slik! 

Tenk deg nøye om selv, du.

Anonymkode: e90cd...77e

[AnonymBruker]

Det er ok med snappevenner inntil et visst punkt. Er det lite eller ingen ansikt til ansikt møter, er det heller ikke vennskap. Gidder ikke bruke tid på sånne. Dette er fra den andre siden🙃

Anonymkode: e9181...834

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil ha venner, er jo det opp til deg. 

Anonymkode: dc5f7...c80

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (7 timer siden):

Forstår venninna de godt jeg. Hun ønsker ekte vennskap, ikke et fake vennskap der man liker bildene til hverandre og sender en snap i ne og ned. Har selv kuttet ut slike venner. 
 

Du sier de er plagsomme og slitsomme. Kanskje de blir slitsomme når de trenger en ekte venn men opplever at du bare orker å «treffe» de på snap, og ikke i virkeligheten. For alt du vet har de mange venner men ønsker å tilbringe tid med deg. 
 

En dag sitter du der selv og savner en venn. Tenk deg nøye om før du skriver slik! Håper venninna de kutter deg ut! 

Hvorfor håper du det? Hva gir det deg? 
Om du ikke har venner betyr ikke det at ts ikke kan føle på at dette blir for mye for henne? Ts har mange gode venner, men hennes tid er hennes, og den må hun få disponere slik hun ønsker. 
Trenger ikke være fake selv om hun ikke ønsker å henge sammen så ofte som de ønsker. Ts sliter med utmattelse, og disse to damene gir seg nok ikke med ett eller to treff, de vil gjerne henge hele tiden. 
Hvis de kutter ut ts pga dette er det deres valg, og deres tap! 
Jeg har mange venner jeg møtes, noen på snap, og andre på tlf. Har hverken tid eller kapasitet til å pleie alle vennskap like mye, heldigvis er mine venninner i samme båt, og vi blir ikke uvenner eller «slår opp» om det har gått noen mnd uten kontakt - vi er voksne 

Anonymkode: b0520...baf

[AnonymBruker]

Kjente litt på det samme for en stund siden,hatt en venninne i minst 10-12 år. Vi snakket ofte på telefon, sms, og møttes regelmessig til kaffe og sosialt. Hun fikk barn og jeg flyttet til en annen by pga jobb. Hun sa vi ikke skulle miste kontakt, hun besøkte meg en gang på de 7 årene jeg bodde borte. Fikk barn 2.. mindre kontakt. Nå som korona var, måtte jeg flytte hjem pga forskjellige ting. Vært hjemme siden mai 20.. vi møttes i typ juni/august på en lunsj. Utrolig nok..  Sendt noen mld med hun, frem til hun plutselig ikke tok kontakt lengre. Leste snap men ingen svar. Når jeg så vi ikke hadde hatt kontakt på over 1 år ,nære 1,5.  Valgte jeg uten å si noe, slette hun på alle sosiale medier. Har nå fått barn 3, noe jeg ikke gratulerte henne med. Vi var nære venner og fikk ikke engang invitasjon til babyshower. Så var det veldig mye enveis kommunikasjon. Jeg kunne ringe, sms , etc etc. Da var det alltid, kan jeg ringe deg senere. Må lage middag, hente barna.. etc etc. Men det skjedde aldri. 

Derfor har jeg tatt bort denne "venninnen" fra livet mitt. Fikk negativ energi så tenkte det var like greit. Minst 2-3 mnd siden jeg slettet hun, enn så lenge ikke engang en respons. Kan umulig ha betydd så mye for henne at hun ikke engang kan sende en mld.. 

Har flere jeg bryr meg om, og har nært forhold til. Har kjæreste men glemmer ikke venner selv om..

Støtter deg i at du vil kutte ut disse. Har ikke behov for negativ energi. 

 

Anonymkode: 8b584...af7