Fortrengt et minne

[AnonymBruker]

Jeg går i behandling pga. angst og depresjon. Jeg hadde ikke en god oppvekst så vi har snakket en del om det, også om fortrengte minner. Tenkte jeg ikke hadde så mange av dem men etterhvert som jeg har vært i behandling har flere og flere av disse dukket opp. Hadde bare lyst til å dele dette minnet som dukket opp på jobb i dag, siden det er en stund til neste gang jeg har mulighet til å treffe psykologen.

Det jeg minnes er fra jeg var en 8, kanskje 9 år. Jeg inviterte en jente i klassen med hjem fordi hun hadde glemt nøkkelen og foreldrene var ikke hjemme på en stund. Vi dro til meg, gjorde lekser, og omtrent samtidig som min mor kom hjem fra jobb, så kunne jenta dra for hennes mor kom også hjem straks.

Ikke lenge etterpå hører jeg min mor rope navnet mitt høyt, og hvor xx var. Når hun blir sint får hun en sånn sving i høyt toneleie på slutten av en setning/ord, så selv den gang visste jeg dette ikke lå bra an. Min mor blir fryktelig urimelig når hun er opprørt på noe vis. Uansett, det viste seg at noe pynt på veggen(3 små ting), var borte.

Først ble jeg anklaget, og hun roper til meg om å finne dem frem med en eneste gang og at jeg ikke får ta hennes ting. Insisterte på at jeg ikke hadde tatt dem, men hun kjeftet og brølte om at jeg måtte finne frem denne pynten jeg hadde tatt, stemmen ble bare lysere og lysere og skalv. Dette var ikke noe som hadde affeksjonsverdi eller noe sånt altså, ikke dyrt heller. Jeg insisterte igjen at jeg ikke hadde dem og da slår hun meg og rister i meg. og brøler om å få pynten sin. Jeg var alt i tårer og tilbydde meg å kjøpe nye med flaskeinnsamlingen min, men da eksploderte hun helt og sa hun skulle ha dem tilbake nå. Hun river meg etter håret inn på soverommet og ber meg tenke på hva jeg har gjort mot min egen mor mens hun gråter.

Dette fortsatte i et døgn eller to med kjefting, brøling og vold, avbrutt av gråt før sirkelen startet på nytt. Hun kom så frem til at det var jenta jeg hadde hatt med meg hjem som hadde stjålet dem. Hun tvang meg til å gå til huset deres for å få dem tilbake(jeg var et sjenert barn og likte ikke å snakke med fremmede). Moren åpnet døra og hun snakket ikke så godt norsk, men forstod nok til å skjønne at jeg anklaget datteren for tyveri, og brøler jo nettopp det til meg, om jeg anklaget datteren hennes for å være en tyv. Ble kjeftet på på et fremmed språk og hun hevet kosten etter meg, og ba meg dra hjem for jeg var en løgner.

Kom hjem tomhendt, og moren min eksploderte. Rister og slår meg og brøler hvordan jeg kunne ta med meg tyver og kjeltringer hjem, jeg var ikke noe bedre, jeg fortjente å bare blitt slått med kosten og hun skulle bare gjøre det samme når jeg var så forferdelig tåpen.

Vi gikk så tilbake, sammen, og ved døra til jentas hus var moren min blid som ei sol, og at det er sånt som skjer, tjihi, unger er nå morsom, hehe. Moren til jenta sa hun ikke forstod(jeg stod jo på siden så hun visste jo hva det dreide seg om), men hun skulle snakke med mannen. Ikke blid, ikke sint, bare kort.

Samme kveld ringte det på døra. Vi åpnet den og det var ingen der, men pynten lå pent plassert pent på dørmatta, uskadd. I ettertid fikk jeg vite at jenta ble slått av moren i etterkant av dette for å ha stjålet, og medelever mente det var min feil at det skjedde. Og med det skjønner jeg hvorfor mye av mobbingen på denne tiden bestod i å bli jaget/slått/snublet med en kost.

 

Sorry, måtte bare få det ut en plass, plaget meg på jobb i hele dag.

Anonymkode: 2c7dd...af5

[AnonymBruker]

Huff, håper du ikke har moren dom i lovet ditt mer. Og at det går greit med deg. Ingen barn skal måtte leve slik. Stor klem❤️

Anonymkode: 27aa3...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Huff, håper du ikke har moren dom i lovet ditt mer. Og at det går greit med deg. Ingen barn skal måtte leve slik. Stor klem❤️

Anonymkode: 27aa3...df2

Takk:) Vi har dessverre kontakt(lang historie), men ikke daglig og jeg bor langt unna.

Jeg kjenner mest litt på at "alle" voksne visste hva som foregikk(liten plass) med både meg og jenta i klassen min, men alle bare satt å så på. Selv lærere som er forpliktet til å melde fra. Så tenker ofte på hvor annerledes livet mitt kunne vært om noen bare hadde kostet på seg en telefonsamtale.

Anonymkode: 2c7dd...af5