Vi er på overnatting og ungen oppfører seg dårlig.

[AnonymBruker]

Hei. Vi er på overnatting hos mine foreldre og jeg har altså med barna på fem og ett år. Vi pleier sjeldent å overnatte, men fordi de bor langt unna, ble det slik denne helgen. 

Femåringen er umulig. Nekter å høre etter, tydelig at hun ikke takler brudd i rutinene. Det er ikke noe sinne eller raseri, men ramp, voldsomhet og ulydighet (i mangel på bedre ord). 

Hun bruker fortsatt bleie på natten, og hun presterte altså å tisse i denne mens hun var våken. 

Jeg får litt prestasjonsangst siden jeg skal ta ansvar og være en god mamma med kontroll foran mine foreldre, og da når femåringen blir drama så blir det voldsomt slitsomt for meg. 

Hjemme er hun ikke sånn. Hun er heller ikke slik når hun er her alene. 

Er dette egentlig normalt? 😭😭 Vil dra hjem Nåååå.. 

Anonymkode: b335a...fb3

[AnonymBruker]

Jeg syns det som høres mest unormalt ut, er at du føler prestasjonsangst når du er hos dine egne foreldre. Er dere egentlig ikke så nære? Ja, det er helt normalt at et lite barn reagerer på en ny eller annerledes situasjon ved å tøyse, og da må du som voksen bare stå i det. Hvor god mor du er, har å gjøre med hvordan du takler situasjonen, ikke om den oppstår eller ei.

Anonymkode: 89f30...192

[AnonymBruker]

Prøv å refokuserere og legg fra deg tanken på at de bedømmer deg. Du blir stresset, barna merker du er stresset og blir usikre og alt blir vanskeligere. Har selv vært i denne spiralen. 
Du klarer dette, fokuser på barna og trygge dem.

Anonymkode: fd98c...df1

[AnonymBruker]

Kan det være at du forsterker atferden ved at du er stressa? Barn merker slik før man gjør det selv. Bare prøv å slapp av, barn er barn. Og første natta er ofte verst, så går det seg til

Anonymkode: 38f80...cd8

[Kvinne_med 3 barn]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Vi er på overnatting hos mine foreldre og jeg har altså med barna på fem og ett år. Vi pleier sjeldent å overnatte, men fordi de bor langt unna, ble det slik denne helgen. 

Femåringen er umulig. Nekter å høre etter, tydelig at hun ikke takler brudd i rutinene. Det er ikke noe sinne eller raseri, men ramp, voldsomhet og ulydighet (i mangel på bedre ord). 

Hun bruker fortsatt bleie på natten, og hun presterte altså å tisse i denne mens hun var våken. 

Jeg får litt prestasjonsangst siden jeg skal ta ansvar og være en god mamma med kontroll foran mine foreldre, og da når femåringen blir drama så blir det voldsomt slitsomt for meg. 

Hjemme er hun ikke sånn. Hun er heller ikke slik når hun er her alene. 

Er dette egentlig normalt? 😭😭 Vil dra hjem Nåååå.. 

Anonymkode: b335a...fb3

Min nå seksåring var også litt slik før- senk skuldrene er mitt beste råd! Forstår følelsen av å føle på det når de blir «bajaser», vet selv at det kan bli veldig slitsomt der og da. Og om du i tillegg føler på at foreldrene dine kanskje reagerer på det (noe de kanskje ikke gjør i det hele tatt, kanskje er det bare du som føler på det:)) så kan du jo forklare på en hverdagslig måte at barnet ikke er så vant med å være borte/er litt vár på miljøskifter, om du føler for å forklare det? 

Min datter har også vært veldig vár for forandringer sånn sett, men har heldigvis gått over nå, og kjenner det gjør godt:) Mengdetrening er vel stikkordet, og ikke minst at de blir mer modne med alderen. Dette var mer digresjon, men altså- du er ingen dårligere mor bare fordi barnet reagerer på miljøforandring❤️ 

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for så fine og hjelpsomme svar 💕🌸 kjente på det veldig idag, det har vært en lang dag og batteriet mitt gikk tomt i 16 tiden og det var da alt begynte. Jeg var sliten og greide ikke møte femåringen helt på den måten jeg pleier, og i tillegg var hun tydelig påvirket av at vi er et annet sted og hun er kanskje usikker på rutinene, selvom jeg prøver å holde de noenlunde likt.. 

Nei huff, blir nok en bedre dag i morgen.. 

 

Anonymkode: b335a...fb3

[Boetica]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det som høres mest unormalt ut, er at du føler prestasjonsangst når du er hos dine egne foreldre. Er dere egentlig ikke så nære? Ja, det er helt normalt at et lite barn reagerer på en ny eller annerledes situasjon ved å tøyse, og da må du som voksen bare stå i det. Hvor god mor du er, har å gjøre med hvordan du takler situasjonen, ikke om den oppstår eller ei.

Anonymkode: 89f30...192

Kan det være at hun fornemmer usikkerheten du har rundt foreldrene dine, og tester deg ut? Unger tester ut grenser i ulike situasjoner. Her må du bare puste med magen, du behøver ikke å være perfekt mor hele tiden. 

[AnonymBruker]

Den første natta borte er alltid krøllete. 
hilsen trebarnsmor

Anonymkode: 1f3de...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg syns det som høres mest unormalt ut, er at du føler prestasjonsangst når du er hos dine egne foreldre. Er dere egentlig ikke så nære? Ja, det er helt normalt at et lite barn reagerer på en ny eller annerledes situasjon ved å tøyse, og da må du som voksen bare stå i det. Hvor god mor du er, har å gjøre med hvordan du takler situasjonen, ikke om den oppstår eller ei.

Anonymkode: 89f30...192

Jeg har et godt forhold til mine foreldre, men allikevel blir jeg litt mer «på» ungene når vi er sammen med dem, som ofte blir negativt. Men jeg klarer ikke alltid snu det

Anonymkode: 38f80...cd8

[Anonym6789]

Det høres ganske normalt ut dersom barna ikke er vant til å sove der. 

[Gjest WhisperingWind]

Vår ble sånn hos svigers. Han elsker dem, men han trives best i sitt eget hjem med faste rutiner. 

Derfor er det bedre at de besøker oss da han blir stresset og rastløs. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Den første natta borte er alltid krøllete. 
hilsen trebarnsmor

Anonymkode: 1f3de...cc4

Du sier noe 😂

Anonymkode: b335a...fb3

[Luckiness]

Hvis du går rundt å føler prestasjonsangst så ser jeg for meg at barna kan få dette med seg og det kan bidra til deres oppførsel. Barn ser fort hvis foreldre endrer seg. De merker hvis du er småstresset, kanskje reagerer litt fortere på ting de gjør/sier og prøver litt for desperat å roe de feks. Eller hvis du er en del på forskudd med de for å prøve å unngå at noe skjærer seg. Da kan barn fort oppføre seg «vanskelig», utfordre, tøyse seg osv. 
Oppfør deg rolig og som du ville gjort hjemme. Samme grenser, samme toneleie osv. Om å gjøre å ikke stresse.