Kjenner du noen som har tatt selvmord?

[AnonymBruker]

Jeg fant min mor da jeg var 12 år. En bonussønn.  En nær kollega. En onkel. Bestevennen til kjæresten min. Datter til en av mine næreste venner. Og 6 bekjente gjjennom jobb og venner.

Det er grusomt og preger meg hver dag. Særlig det å finne sin mor så liten som jeg var ❤️

Anonymkode: 2259a...568

[AnonymBruker]

Ja kjenner flere. En av dem var min tante da jeg var 13 år. Det har egentlig gjort mer inntrykk etter at jeg ble voksen enn det gjorde da. Det hadde med å gjøre at det var så åpenbart og synlig at hun var veldig syk, og jeg var så liten da hun var frisk at jeg knapt husket henne slik. Hennes alvorlige sykdom gjorde henne ikke bare psykisk syk, men medisiner og livsførsel gjorde at hun ble mer og mer dårlig fysisk. Og som ungdom klarte jeg ikke helt å skille på dette og det og feks visne bort med kreft. Hun var jo helt åpenbart veldig veldig syk, så på mange måter ble det liksom litt sånn "ja hun var så syk at hun døde".

Og ikke misforstå, jeg synes selvfølgelig det var veldig trist å miste tanten min. Men det var først når jeg ble eldre at jeg tok innover meg tragedien ved at hun faktisk hadde et valg. Det var ikke en sykdom eller ulykke som forårsaket at hun døde, hun valgte det selv. Og det sier jo alt om hvor tungt hun hadde det. 

For et par år siden så jeg en dødsannonse til en tidligere klassevenninne som etter annonsen å tyde hadde tatt samme valget som min tante. Det gjorde at jeg igjen begynte å tenke på hvordan tanten min endte opp med å bli så syk. Diagnose er jo en ting, men det finnes folk med samme lidelse som klarer å mestre livet likevel. Jeg kommer heldigvis fra en åpen familie, så jeg var så heldig at jeg kunne spørre fritt om det meste og fikk til og med se i journalutskrifter fra langt tilbake (sier "heldig" fordi jeg vet at alt for mange sitter med lite innsyn og mange spørsmål etter selvmord). 

Det var både interessant og vondt å høre og lese om min tante hvordan hun var før hun ble synlig syk, for så å se den forferdelig triste utviklingen. Dette var slutten av 80 - tidlig 90 tall, så behandlingen hun fikk da var nok ikke den hun ville fått i dag. Samtidig skinner det jo gjennom hele veien at hun ikke hadde noe stabilt å forholde seg til når hun ble dårlig, og det vet vi jo at skjer den dag i dag. Jeg her helt overbevist om at mye ville vært annerledes dersom ulike instanser ikke var så bundet av taushetsplikt ovenfor hverandre, og dersom pårørende ble involvert i større grad. Selvfølgelig hårfin balanse mellom det å hjelpe, og det å umyndiggjøre, men det å involvere feks pårørende, fastlege el. utelukker jo ikke at man skal lytte til pasienten. Det går an å gjøre begge deler.

Åpenhet skaper tillit, og tillit skaper trygghet. Og hjelpen må være der når problemene oppstår, og ikke et halvt år etterpå. 

Anonymkode: 866ba...76e

[AnonymBruker]

Noen i fjern slekt. Kjente dem ikke personlig men syns det er ekkelt å tenke på. Man begynner å stille så mange spørsmål og lurer på hvorfor det gikk som det gikk og hva den personen tenkte på fram til siste stund. Det er tragisk. 

Kjenner noen som hadde noen i nær familie som tok selvmord. Fikk vite alle detaljene og det sitter godt selv om jeg ikke kjente dem. Helt sykt. Han sleit veldig og hadde lagt igjen et skikkelig fælt brev. Kan ikke begynne å se for meg hvordan det må være å være nær den personen. Helt forferdelig. Tanken gjør meg dårlig. 

Jeg håper med alt jeg har på at jeg aldri trenger å oppleve noe slikt og at ingen av mine nære må oppleve å ha det så ille. 

Anonymkode: 5a0f3...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Trist det der og dessverre alt for vanlig at mange må bli eldre før de skjønner at de egentlig ikke trenger godkjentstempel fra andre enn seg selv.

Anonymkode: 891a5...ba3

De jeg snakker om har blitt 40+ . Det er selvsagt viktigst og ha godkjentstempel av seg selv, men vi er faktisk nødt til og bli godkjente av andre også for og kunne bo, ha en inntekt ( arbeidsgiver eller nav), legehjelp  og fungere i samfunnet. Når alle gir en opp, gir en opp selv, og jo eldre en blir jo mindre håp er det jo. Du skal være jævlig rik, hvis det holder og være godkjent av en selv. Noen har jo så mye penger at de kan være drittsekk hver dag uten og tenke på hva andre synes, fint for dem. Hvis en havner utenfor eller i psykiatrien  på ungdomsskolen og aldri blir møtt med en en ny sjanse, gitt opp allerede da ,og ikke har ressurssterk familie eller miljø, må en på et tidspunkt innse at det ikke er plass til dem her i Norge. Trist. 

Anonymkode: 3c7c9...cc2

[Marye]

Ja min kusine og andre også

[Gjest Handyhedmark]

Jeg fant dessverre en som valgte å avslutte. Hadde ingen kjennskap til personen, men ble kjent med de pårørende i ettertid, både for å bearbeide inntrykket jeg fikk når jeg personen, og for å være en støtte for de etterlatte. 

[Vaffelhunden]

Ikke nå lenger

[Katten.2.0]

En håndfull nære, flere perifere, og avverget en god del tilfeller. 

Det verste var det hvor jeg ikke klarte avverge det. 

[AnonymBruker]

Det dør 6-700 mennesker hvert år i selvmord. Godt under 100 i trafikken.

Dessverre er det mange som da kjenner noen som tar livet sitt 😭 

 

Anonymkode: 599b3...48b

[AnonymBruker]

Ja. Tre stykker, pluss fire jeg ikke kjente så godt, men nok til å være på hils med.  Det var helt forferdelig, det er så vondt å se hvordan de nærmeste hadde det og har det ennå. Man sitter liksom igjen med en sånn tomhet og man skjønner det liksom ikke helt.  To av dem jeg kjente tok livet sitt "ut av det blå" de var så fulle av liv, omgjengelige og virket som de hadde det strålende, men det hadde de jo tydeligvis ikke. 

Anonymkode: bbbc1...171

[AnonymBruker]

Ja, en bekjent (ung vikar på jobben) og en gammel venn som jeg dessverre hadde mistet kontakten med. Førstnevnte kjente jeg ikke så veldig godt, men det er alltid ille når unge mennesker dør uansett grunn. Sistnevnte hadde jeg som nevnt  mistet kontakten med ettersom årene gikk og vi flyttet ut for å jobbe eller studere, men vi var gode venner i barndommen og tidlig ungdom. Han var en av dem som så ut til å ha alt, bra utseende, intelligens og generelt en kjekk og grei ungdom. Et eller annet sted mellom VGS og  voksen må noe ha gått fryktelig galt i livet hans. 

Anonymkode: b697f...d64

[Bøtteballetten]

Jeg kjenner flere. Og i alle aldersgrupper. 

Det er bare vondt og dypt tragisk.

[Forumbruker]

Det er noen år siden nå, men det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

En jeg studerte sammen med (som ble en veldig god venninne av meg) og jeg skulle ha eksamen dagen etter, så ringte hun meg ganske sent på kvelden. Vi pratet ofte sammen, men jeg syns det var rart at hun ringte så sent.

Hun fortalte at alt var så vanskelig og at ting ikke så så lyst ut. Jeg trodde hun snakket om eksamen, så jeg beroliget henne med at jeg også syns det var veldig vanskelig og at vi bare fikk gjøre så godt vi kunne.

 

Dagen etter møtte jeg opp tidlig (noe hun alltid også gjorde), men hun var ikke der…

Jeg sendte henne først en melding, så en til. Når det var 20 min igjen til eksamen begynte jeg å ringe henne. Først en gang, så to. Jeg begynte å få en skikkelig uggen følelse og tenkte tilbake på telefonsamtalen. Da skjønte jeg at hun kanskje ikke hadde snakket om eksamen!

Jeg fikk helt panikk og ringte søsteren hennes (har aldri pratet med henne, men fant nr hennes på gule sider).

Da viste det seg at hun hadde tatt alle pillene hun fant hjemme i skapet og stappet i seg alt rett etter telefonsamtalen med meg. Søsteren hadde heldigvis skjønt at noe var galt og ringt ambulanse, så de fikk pumpet henne i tide.

Jeg gikk inn i det eksamenslokalet, vel vitende om at en av mine beste venner da lå i koma etter et selvmordsforsøk som hun hadde prøvd å si ifra til meg om… ! Søsteren hennes insisterte på at jeg skulle ta eksamen uansett. 

 

Det er det jævligste jeg har vært med på og jeg har tenkt mye på hvordan jeg kunne ha gjort ting annerledes!

Hun klarte seg heldigvis, men hver gang noen pratet med meg om at de har det litt tungt eller noe er vanskelig, så tar jeg det aldri forgitt at de prater om trivielle ting… for det kan faktisk være selve livet de snakker om 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg fant min mor da jeg var 12 år. En bonussønn.  En nær kollega. En onkel. Bestevennen til kjæresten min. Datter til en av mine næreste venner. Og 6 bekjente gjjennom jobb og venner.

Det er grusomt og preger meg hver dag. Særlig det å finne sin mor så liten som jeg var ❤️

Anonymkode: 2259a...568

Fy søren, så mange nære! Det der må være helt jævlig!  Håper du får bearbeidet det på et vis ❤️

Anonymkode: 3be7f...98a

[AnonymBruker]

Ja. Den nyeste var ei som jobbet på samme sted som meg (ikke kollegaer). Det som skjedde i forkant av det har fått meg til å tenke veldig mye på at vi må være snillere mot hverandre. Og at vi kanskje bør tenke litt over hva vi sier og mener når noen har gjort noe dumt og blir utsatt for rykter og dritt. Vi må bli flinkere til å tilgi og kanskje tenke 2 ganger før vi sier noe høyt som kan såre andel. Spesielt synes jeg det er horribelt å se hva voksne mennesker under fullt navn kan få seg til å skrive på nett. 

Anonymkode: 865e6...463

[AnonymBruker]

I byen jeg er fra så tok 9 ungdom livet sitt i løpet av 2 år. 

Anonymkode: 9ecff...23d

[Purple_Pixiedust]

En som var i eks- kjærestens vennegjeng. Han var en skikkelig god person, men forsvant mer og mer. Uten at noen egentlig prøvde å følge han opp. 

Så har jeg overlevd alvorlig forsøk selv. Er på et mørkt sted igjen, men prøver å holde meg oppe. 

Endret 7. mai 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 16.14):

 

Jeg kjenner heldigvis ingen som har gjort det.

Lurer på om noen andre har vært i den situasjonen, og som har lyst å dele følelser og tanker.

Anonymkode: 03260...0f7

Jeg kjenner dessverre til over 20 tilfeller, men ingen i nær familie. 

Det er enten moren til en kjenning, bestefaren til en venninne, naboen, kollega, lærer, medstudent, en fjern slektning, en venn av en venn, eksen til en venninne + mange andre tilfeller der jeg ikke kjenner de direkte, men vet om de gjennom andre. 

Verden er et vanskelig sted å leve, og jeg er ganske suicidal selv. 

Anonymkode: 5cc2d...991

[Daryl Dixon]

En jeg traff etter vi begge hadde selvmordsforsøk for noen år siden, han døde i fjor, jeg var i begravelsen. 

[Gjest Adobyen]

Ja, dessverre. Mer eller mindre nære og bekjente.