Gå til innhold

Kjenner du noen som har tatt selvmord?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
ChaseDurer skrev (8 minutter siden):

Onkel ❤️ Og nå er jeg nære selv😓

Nei, værsåsnill ❤️ Jeg heier på deg!

forsår at livet kan være så vanskelig at man ikke set poenget med å leve mer, jeg hadde det sånn selv en lang periode da jeg mistet venner og kontakten med familien. jeg hadde 3 forsøk, men er evig takknemmelig den dag i dag at jeg overlevde. Nå har jeg verdens beste samboer,studerer og venter barn i november. Så ikke gjør det, jeg vet at det er vanskelig å tenke at i fremtiden vil alt bli bra.. og jeg lover deg, om et år er du kanskje på et helt annet sted😊 selv om det tar tid å bearbeide ting, så må man bare holde ut. Omgås med folk du er glad i, få en hobby eller gjør noe som gjør gir deg glede. 
Du er bra nok❤️

Anonymkode: 9eb38...524

  • Hjerte 5
Skrevet

Desverre ja, en meget god kollega av meg tok sitt liv i 2016 . Jobbet så fint på lag med h'n

AnonymBruker
Skrevet

Vet flere, det var mange selvmord innenfor en vennegjeng. Kjente ingen av de men kjente søsken. Trist. Har også en venn som tok selvmord, en stor tragedie for samboer. Ellers kjente jeg en eldre mann som gjorde det. 

Anonymkode: 10981...c8d

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja,mange fra ungdomstiden er borte. de jeg husker tilbake som sleit veldig på skolen, var i opposisjon og hvordan de under hele oppveksten/ skolegangen aldri  ble godtatt for hvem de var. 

Anonymkode: 132be...01d

Trist det der og dessverre alt for vanlig at mange må bli eldre før de skjønner at de egentlig ikke trenger godkjentstempel fra andre enn seg selv.

Anonymkode: 891a5...ba3

  • Liker 1
Skrevet

En bekjent og en venn av meg. 
den bekjente i 2021 og vennen i 2018 tror jeg. 
Nitrist, kjente på det lenge etterpå

AnonymBruker
Skrevet

Bestevennen min gjennom 20 år tok livet sitt for ca 2 mnd siden.Det er bare vondt.

Anonymkode: 75cba...d67

  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Ja en barndoms enn som slet mye. Bv gjorde ikke jobben sin, når han var liten. Bodde hjemme alene som 7 åring.  Dvs hadde to tenåring søsken foreldrene tenkte var greit kunne ha ansvaret. Selv dro de til Syden mesteparten av året uten barna. Tenåringene var kronisk på vift. Han taklet ikke et brudd med en kjæreste. Han oppsøkte meg på jobb. Så ba han om å treffe meg etterpå. Men han bodde langt unna og måtte dra. Fikk en uggen følse av at det var en form for varig farvel. Og vet at  jeg kunnet snakket han fra det.hvis det var mulig å ta den samtalen akkurat da. Iallefall stor mulighet for det. 

Plager meg fortsatt at det står igjen en usagt samtale. Vi har ikke hengt så mye sammen egentlig. Men han har alltid siden jeg var 5-6 år kommet til meg når han har hatt det som vanskeligst. Det begynte med at han stjal lekene mine. Så jeg var litt sinna på han. Og sa at hvis han ikke hadde leker selv, så kunne han heller spørre om å få, istedenfor å stjele de. Han var et par år eldre enn meg. Så jeg traff vel med kommentaren. Da jeg fikk vite at han aldri fikk noe, på et senere tidspunkt. Og han kom å spurte om å få noen biler av meg. Og det fikk han. 

Så det var vel det. Jeg skjønte der var ille når han oppsøkte meg på jobb. Og han bodde 5 timer unna. Så da trengte han vel ikke si så mye, for å forstå det. Siden det kun var ved vanskelige perioder han tok kontakt. 

Anonymkode: 6a710...308

  • Hjerte 2
Skrevet

Tråden er ryddet for innlegg som bryter denne regelen:

* Selvmordstanker, selvmords- og selvskadingsmetoder, samt tanker om spiseforstyrrelser. Slike tråder vil kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Se dette innlegget for utfyllende forklaring. Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere disse temaene å ta kontakt med Mental helse på 116 123 benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Elaine Marley, mod. 

AnonymBruker
Skrevet

Er det noen av dere som har tenkt (både før og etter dødsfallet) at det er greit at vedkommende fikk slippe?

Anonymkode: 3c48e...547

AnonymBruker
Skrevet

Ja. Jeg kjenner flere. Min barndomsvenninne tok selvmord når vi var 18. Og min aller aller nærmeste venn tok livet sitt for snart 2 år siden. 

Det aller vanskeligste å oppleve var hun som døde for snart 2 år siden. Jeg taklet det svært dårlig. 

Anonymkode: 360af...c8e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det noen av dere som har tenkt (både før og etter dødsfallet) at det er greit at vedkommende fikk slippe?

Anonymkode: 3c48e...547

Ja og nei. Jeg har 2 venninner som tok dette valget. Hun første har jeg tenkt at hun kunne fått et godt liv idag. Hun døde veldig ung. 

 

Hun siste ville antagelig hatt et veldig tungt liv så på den måten er det ok at hun får slippe. Samtidig så er det tragisk, om hun kunne fått hjelp til å takle livet så ville hun med tiden fått det bedre med seg selv. 

Anonymkode: 360af...c8e

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

En. Eller - han tok ikke livet av seg. Hans dypt religiøse indoktrinering i barndom og ungdom tok livet av en flott, homofil fyr. Så det får foreldrene hans leve med, og fortjent er det. :sinna:

Anonymkode: 4e955...280

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det noen av dere som har tenkt (både før og etter dødsfallet) at det er greit at vedkommende fikk slippe?

Anonymkode: 3c48e...547

Ja. Når man har hatt det jævlig hele livet og aldri får hjelp, hvor lenge skal en « holde ut» . Håper de har det bedre der de er nå. 

Anonymkode: 3c7c9...cc2

Skrevet

Kjenner et par som begikk selvmord og noen som (heldigvis) feilet i forsøket. Det er egentlig lite å fortelle om det. 

AnonymBruker
Skrevet

Kjente er å ta i, men to i slekta har tatt livet sitt. Onkelen min forsøkte, men det gikk heldigvis bra. Ei jeg gikk på skole med tok livet sitt da hun var 20. Ellers ble en kollega skutt og drept, som nesten er enda verre.

Anonymkode: 535e1...158

AnonymBruker
Skrevet

Ingen nære, men mange bekjente. Har vel vært 1-2 i året fra ungdomsskolen nå de siste årene. Lurer på om det stopper. Psykiatrien i Norge er nærmest ikke eksisterende, nav straffer istedenfor og hjelpe , og en havner i en ond sirkel med selvmedisinering og ensomhet og skam. Mye har blitt verre under pandemien, og med økt klasseskille , høyere forventninger og press på unge, et generelt kaldere samfunn hvor alle er sin egens lykkes smed.. jeg tror dessverre dette vil øke og øke. 

Anonymkode: 3c7c9...cc2

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En. Eller - han tok ikke livet av seg. Hans dypt religiøse indoktrinering i barndom og ungdom tok livet av en flott, homofil fyr. Så det får foreldrene hans leve med, og fortjent er det. :sinna:

Anonymkode: 4e955...280

Disse historiene gjør ekstra vondt. 😢

Anonymkode: 87a16...a1b

AnonymBruker
Skrevet

Ja, flere.

Nærmeste var min eks, bestevenn og far til barna mine, etter samlivsbrudd. Tok mange år og god dose terapi for å komme over den dårlige samvittigheten og smerten.

Ellers, en tidligere eks, og noen bekjente. 

Jeg har vært der selv, og forstår den dypt fortvilte følelsen når alt virker helt svart.

Anonymkode: 111c4...66d

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Trodde ikke det var lov å diskutere selvmord på KG?

Anonymkode: 40be7...d08

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...