Eksen gir meg konstant dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra hverandre da barna var små, og jeg var alene om de i mange år - han ga fullstendig faan.
Det var mye konflikter, som handlet om at han ikke ville betale bidrag, og ikke ville se barna noe særlig.

Etter hvert som tiden gikk tok samværet seg opp, men han stilte ikke opp, han bare "oppbevarte" de. Ungene kom hjem grinete, slitne, lei seg. Mye styr.
Han tok ikke del i foreldremøter, dukket opp på kamper/trening - totalt uinteressert.

Jeg flyttet en time unna med barna, og bosatte meg i en ny by, her har barna slått rot, fått nytt nettverk, jeg har mer stabilt liv å tilby dem - hverdagen får er betraktelig bedre.
Jeg valgte å flytte også fordi han var en dårlig innflytelse på barna i det store og det hele.

Men hver gang vi skal snakkes og samarbeide om noe, inntar han offerrollen og gnåler om alt mulig.
Selv om han har svertet meg, gått til personlige søksmål flere ganger, kalt meg alle verdens stygge ting, stukket alle kjepper i hjulene som han kan, bruker han likevel MASSE tid på å snakke om hvor urettferdig verden er, hvor vanskelig livet hans er, møter bare motgang - han er verdens største offer.

Jeg vet at dette er selvforsyldt, han er en stor drittunge som lager en sti av søppel etter seg.
Men vi har barn sammen, og denne mentaliteten overfører han til de, pluss at på et eller annet vis bryr jeg meg jo om at han skal ha det nogenlunde greit og være oppegående fordi vi har barn sammen...

Vet ikke hva jeg vil med dette, bare ventilere kanskje.

Anonymkode: 44b9c...9f6

[AnonymBruker]

Høres ut som om at barna bor mest til deg, så da får du sørge for at de ikke overtar fars mentalitet om å være offer. Du lar jo far også få være er offer, ved synes synd på han og ha dårlig samvittighet ovenfor han. Så slutt med det😊 Forhold deg til han på en ok måte, men du kan også avslutte samtalen når han begynner å syte over sitt liv.

Anonymkode: c8589...9b4

[AnonymBruker]

Hvor ofte er ungene hos han? Jeg har også en klagete eks, men jeg responderer ikke lenger på hans selvmedlidenhet. Snakker kun om det praktiske rundt barnet. 

Anonymkode: 01e4f...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Men hver gang vi skal snakkes og samarbeide om noe, inntar han offerrollen og gnåler om alt mulig.
Selv om han har svertet meg, gått til personlige søksmål flere ganger, kalt meg alle verdens stygge ting, stukket alle kjepper i hjulene som han kan, bruker han likevel MASSE tid på å snakke om hvor urettferdig verden er, hvor vanskelig livet hans er, møter bare motgang - han er verdens største offer.

Hvorfor gidder du å høre på dette? Hold kommunikasjonen til kun det som er viktig. Du har ikke ansvar for hans liv, bruk sms eller mail og hold alt kort og saklig. 

Og pass på at ungene ikke blir påvirket av sutringen hans, de skal heller ikke ha dårlig samvittighet. 

Anonymkode: ca438...aa4