Trenger en pep-talk evt. råd

[Snusfornuftig_]

..

Endret 13. mai 2022 av Snusfornuftig_

[Diezel]

Han slites vel kanskje i flere retninger - vil og bør bruke tid med barna når ham har dem og får dårlig samvittighet for deg

 

eller så er han litt konfliktsky, kjenner på at dette ikke er rett for ham og kanskje bruker det som unnskyldning?

[AnonymBruker]

Snusfornuftig_ skrev (6 timer siden):

Han jeg dater er usikker på oss. Han sier han liker meg og er glad i meg, men han er usikker på om vi kan få dette til å funke. Han sier han har gått mye med dårlig samvittighet ovenfor meg fordi han føler han ikke kan gi meg det jeg trenger og fortjener, som er tid.

Vi har det veldig fint sammen når vi er sammen. Aldri krangling eller dårlig stemning. Bare gøy og god kjemi.

Vi har havnet i en dårlig steam hvor vi sees mindre og snakker mindre enn i starten noe som har gjort meg usikker. Jeg har tatt opp dette med han flere ganger og han lytter og forstår meg. Hvertfall opplever jeg det sånn. Men det skjer ikke så mye noe som igjen gjør meg mer usikker og som igjen fører til at jeg tar det opp igjen og igjen. Ser selv at dette kanskje er litt av problemet. At han kanskje stadig føler på at han strekker til.

Jeg er der nå at jeg har sagt at jeg tror vi kan snu dette tilbake til sånn ting var om vi bare klarer å sette av tid til å sees, fordi vi begge alltid har det fint da. Han vil ikke avslutte, men klarer ikke å hente frem det som skal til for å snu det heller. Troen og motivasjonen til å gjøre noe med det.

Han har barn som jeg jo vet tar mye av hans tid og jeg tror selv jeg viser forståelse for det. Jeg har ikke barn selv, så jeg kan jo aldri fullt ut forstå.

Jeg er redd for at hans dårlige samvittighet ovenfor meg ødelegger mye for oss, men jeg vet ikke om det er noe jeg kan gjøre for å få han til å ikke føle på det.

Jeg er der nå at jeg ikke klarer å leve med hans usikkerhet lenger og tenker at jeg skal si til han at vi må avslutte dette om han ikke kan ta et valg om å virkelig gå inn for å snu dette.

Det oppleves i mine øyne som noe som ikke er så stort at man ikke kan snu det med bare litt jobb og god kommunikasjon.

Så, bør jeg bare innse at han ikke kommer til å ta noe ordentlig valg og legge ned jobben som kreves og velge å avslutte? Eller er det noe jeg kan gjøre for å få han til å se at problemet ikke er så stort?

Kanskje er det noen aleneforeldre her som kan sette seg litt mer inn i hans ståsted?

Høres ikke ut som at han er noe særlig interessert, for å være ærlig. Man kan fortsatt lytte og si pene ting, og da gir man de signalene som forvirrer den andre. Men når ingenting skjer, og han tillegg sier at dette ikke fungerer - da må du forstå at dette faktisk ikke fungerer, for han. 
 

Han er sikkert en snill kar og blitt glad i deg som en venn, og vil ikke såre deg. Eller så er han bare sånn av natur, at han ikke liker å såre - så han gjør det på en indirekte måte som forvirrer den andre. Du har barn og burde ta et standpunkt for hvor lenge du skal holde på slik her, for det er verken bra for deg eller barnet (barnet merker endringer i humør, stress m.m). Begynn å date andre og kom deg litt videre  
 

Anonymkode: e2408...5b1