Sjef som kommer på kontoret uten annet formål enn tørrprat

[AnonymBruker]

Vi har cellekontorer på jobb (heldigvis). Så er det en sjef som sikkert har lært på kurs at hun skal være synlig og tilgjengelig for ansatte. Jeg har en ikke særlig travel, men selvstendig jobb og har aldri behov for å konferere med sjefen. Så kommer poenget, denne damen kommer inn på kontoret mitt, setter seg ned og sier ting som "hvordan går det?" Så sier hun ikke noe mer og så er det JEG som skal bære denne samtalen og holde den i gang. Det er veldig ubehagelig, jeg må febrilsk finne temaer og småprate, mens selv sitter hun bare og nikker og smiler. Jeg kan ikke si at jeg er litt opptatt for det er noe jeg må gjøre ferdig. Da kommer det kanskje "å, ja, hva da?" og så har jeg løyet. Jeg vurderer å bare svare "det går fint" og så bare la det bli stille. Jeg har prøvd å lukke døra, men da banker hun på, kommer inn og sier "jeg ville bare si hei" og så sier hun ikke mer.  Jeg er dobbelt så gammel som henne, vi har absolutt ingen ting felles utover arbeidsrelasjonen. Huff, selv går jeg aldri inn til folk hvis jeg ikke har et ærend. Hvordan løser jeg dette?

Anonymkode: d77e5...234

[AnonymBruker]

Har du prøvd å skylde på at du trenger å konsentrere deg litt for å få fullført arbeidsoppgavene? 

Anonymkode: 51405...8fe

[AnonymBruker]

Jeg har en sjef som gjør det samme, men hun er ikke noe tørrpinne. Det føles nesten som å snakke med ei veninne, hun gjør slik med alle ansatte og det er veldig enkelt å kommunisere med henne fra jobb og til privatliv som kan påvirke arbeidsdagen vår.

Det er sikkert godt ment selv om det ikke faller i smak hos deg, men synes du skal sette pris på at hun kommer inn til deg, er tilgjengelig og gir deg muligheten til å kunne si eller spørre om ting uten at du måtte føle på at du forstyrrer henne.

Anonymkode: e1a19...c7e

[AnonymBruker]

Den eneste jeg hadde funnet meg i dette fra er faktisk en sjef. Tenker at jeg har alt å tjene på at hun liker meg, så da kan jeg lide meg gjennom noen minutter med tomprat daglig. Det blir nok også lettere etterhvert.

Anonymkode: ea157...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi har cellekontorer på jobb (heldigvis). Så er det en sjef som sikkert har lært på kurs at hun skal være synlig og tilgjengelig for ansatte. Jeg har en ikke særlig travel, men selvstendig jobb og har aldri behov for å konferere med sjefen. Så kommer poenget, denne damen kommer inn på kontoret mitt, setter seg ned og sier ting som "hvordan går det?" Så sier hun ikke noe mer og så er det JEG som skal bære denne samtalen og holde den i gang. Det er veldig ubehagelig, jeg må febrilsk finne temaer og småprate, mens selv sitter hun bare og nikker og smiler. Jeg kan ikke si at jeg er litt opptatt for det er noe jeg må gjøre ferdig. Da kommer det kanskje "å, ja, hva da?" og så har jeg løyet. Jeg vurderer å bare svare "det går fint" og så bare la det bli stille. Jeg har prøvd å lukke døra, men da banker hun på, kommer inn og sier "jeg ville bare si hei" og så sier hun ikke mer.  Jeg er dobbelt så gammel som henne, vi har absolutt ingen ting felles utover arbeidsrelasjonen. Huff, selv går jeg aldri inn til folk hvis jeg ikke har et ærend. Hvordan løser jeg dette?

Anonymkode: d77e5...234

Du prater med henne. Ikke gjør dette vanskeligere enn det er, ts. Din arbeidsplass betaler deg for å løse oppgaver, og de betaler din sjef for å sørge for at dere er et fungerende team. For å være et team må man rett og slett av og til prate sammen. Hvorfor skulle det at vedkommende er din sjef gi deg grunn for å avvise et behov om å prate litt? Vikle du avvist en kollega? (Husk i så fall at du faktisk er ansvarlig for å bidra til et godt arbeidsmiljø etter loven!) i tillegg kan du jobbe så selvstendig du bare orker - å holde øye med at du holder tempo og fokuserer energi riktig er likevel din sjef sin oppgave.

hun: Hvordan går det?

du: det går fint. Jeg sitter akkurat med «oppgave». Hvordan går det med «hovedoppgaven avdelingen eller teamet jobber mot»?

hun: svarer at det er flott du har tatt tak i «oppgave» og legger ut litt om «hovedoppgave»

Problem løst. Og du fremstår som en oppegående ansatt heller enn som en litt tafatt tenåring.

Anonymkode: 311c0...567

[lillevill]

Hahaha. Høres ut som en introvert sjef som har lært på kurs / av sjef at hun må være sosial og tilgjengelig for dere, men så blir det bare rart og kleint. 

[AnonymBruker]

Vær ubehagelig stille tilbake  

Når du har svart at det går bra. og hun sitter å stirrer på deg, så lener du deg bittelitt fremover å spør: Kan jeg gjøre noe for deg  ? 

Og om hun sier; nei jeg ville bare høre om hvordan det går med deg, og om hun DA fortsetter å være stille så sier du: Nei, som sagt, alt fint med meg, Jeg får følelsen av at kanskje du vil snakke om noe? 

 

Dersom det ikke løser noe, så er det fair å si rett ut; Du, jeg synes det er ubehagelig at du kommer inn å sitter å stirrer. Om det er noe med jobben min du vil diskutere så kan vi godt det. 

 

Det jeg KAN fortelle deg er at det å sitte å være helt stille er en teknikk for å få folk til å prate, å det slår sjeldent feil. så hun gjør dette for å få deg i prat, tydeligvis om det går bra med deg... 

Anonymkode: acfcb...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den eneste jeg hadde funnet meg i dette fra er faktisk en sjef. Tenker at jeg har alt å tjene på at hun liker meg, så da kan jeg lide meg gjennom noen minutter med tomprat daglig. Det blir nok også lettere etterhvert.

Anonymkode: ea157...1bb

Tenker som deg, men det har ikke blitt lettere, slik jeg føler det. For henne er det nok greit siden jeg tar ansvaret for denne konversasjonen.

Sjefer som er så dårlige på small talk skulle ha vett til å holde seg unna og nøye seg med dem de treffer ved kaffemaskina og ikke sette andre i en slik knipe. Ved kaffen har man i alle fall en fluktmulighet, det har jeg ikke på kontoret.

 

lillevill skrev (1 minutt siden):

Hahaha. Høres ut som en introvert sjef som har lært på kurs / av sjef at hun må være sosial og tilgjengelig for dere, men så blir det bare rart og kleint. 

Spot on!

Anonymkode: d77e5...234

[AnonymBruker]

Hvor ofte skjer dette? Er det daglig liksom? Er det ukentlig så hadde jeg kanskje bare latt det gå.

Anonymkode: bbfbb...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vikle du avvist en kollega?

Jeg avviser ikke kollegaer, men de har jeg da også toveiskommunikasjon med, takk og pris. Jeg avviser for så vidt ingen, men denne sjefen kan kan spare meg for.

Anonymkode: d77e5...234

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker som deg, men det har ikke blitt lettere, slik jeg føler det. For henne er det nok greit siden jeg tar ansvaret for denne konversasjonen.

Sjefer som er så dårlige på small talk skulle ha vett til å holde seg unna og nøye seg med dem de treffer ved kaffemaskina og ikke sette andre i en slik knipe. Ved kaffen har man i alle fall en fluktmulighet, det har jeg ikke på kontoret.

 

Spot on!

Anonymkode: d77e5...234

jobber du i et firma med høyt "hierarki" eller? Altså flere ledd oppover.

Det kan faktisk være at det er hennes sjef ( som har i oppgave å hjelpe henne) som har gitt henne oppgave i å "vokse" som sjef, ved å utfordre seg selv på ledelsestil. Feks om hun er introvert, så må hun lære seg å være mer "ekstrovert" eller sosial. 

Noe må de ha å gjøre. Så jobben til de øvre sjefene er blant annet å finne ting som din sjef skal bli bedre på og så må din sjef lære seg dette, slik at de andre sjefene føler at de har en positiv påvirkning på arbeidsplassen. 

Der jeg jobbet før var det sånn, stort selskap med sjefer som hadde møter og kursing og da ble vi pålagt å være sosiale i lunchen, feks. Fordi det var profft. Det var faktisk noe de tok opp på medarbeider møter.  Det kan være noe sånt du opplever. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor ofte skjer dette? Er det daglig liksom? Er det ukentlig så hadde jeg kanskje bare latt det gå.

Anonymkode: bbfbb...165

Heldigvis ikke daglig, mer ukentlig, noen fordeler hadde hjemmekontoret, hun ringte ikke opp på teams... Sukk, ja, jeg må vel kanskje la det gå, men jeg hadde sansen for det litt friske rådet fra AB 6cf.

Anonymkode: d77e5...234

[AnonymBruker]

Synes du skal gi henne kred for at hun forsøker. Det å ta runden og snakke med alle kan være noe som sitter langt inne hos henne og hun ønsker nok å bli flinkere til å ta dere på alvor. Du kan jo en gang si "du ble så stille, er det noe galt?" så har du kastet ballen over til henne.

Anonymkode: 0c5b8...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har cellekontorer på jobb (heldigvis). Så er det en sjef som sikkert har lært på kurs at hun skal være synlig og tilgjengelig for ansatte. Jeg har en ikke særlig travel, men selvstendig jobb og har aldri behov for å konferere med sjefen. Så kommer poenget, denne damen kommer inn på kontoret mitt, setter seg ned og sier ting som "hvordan går det?" Så sier hun ikke noe mer og så er det JEG som skal bære denne samtalen og holde den i gang. Det er veldig ubehagelig, jeg må febrilsk finne temaer og småprate, mens selv sitter hun bare og nikker og smiler. Jeg kan ikke si at jeg er litt opptatt for det er noe jeg må gjøre ferdig. Da kommer det kanskje "å, ja, hva da?" og så har jeg løyet. Jeg vurderer å bare svare "det går fint" og så bare la det bli stille. Jeg har prøvd å lukke døra, men da banker hun på, kommer inn og sier "jeg ville bare si hei" og så sier hun ikke mer.  Jeg er dobbelt så gammel som henne, vi har absolutt ingen ting felles utover arbeidsrelasjonen. Huff, selv går jeg aldri inn til folk hvis jeg ikke har et ærend. Hvordan løser jeg dette?

Anonymkode: d77e5...234

Vel, hvis du leser deg opp på arbeidsmiljøloven og alle relevante arbeidsrettsaker som har med arbeidstakers psykososiale trivsel på arbeidsplassen å gjøre så gjør hun alt rett.

At du skal være så himla sær og ikke sette pris på at hun føler på stemningen hvordan det går hos deg og med deg får du nesten ta på dine egne skuldre. 

Sjefen din gjør alt rett, din holdning er lite voksen. Til tross for at du er dobbelt så voksen som henne. 

Anonymkode: 684d3...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes du skal gi henne kred for at hun forsøker.

Nix, ingen høyt gasjert sjef får kred hos meg for dårlig "performance", men ved god der i mot, er jeg raus med rosen. 

Anonymkode: d77e5...234

[AnonymBruker]

Hvis du har så rolige arbeidsdager som du beskriver så høres det ut som tema «har du andre oppgaver jeg kan ta ansvar for i tillegg» er et aktuelt tema. 

Anonymkode: 29d23...a46

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres veldig hyggelig ut. 

Min sjef ignorerer alle ansatte og isolererer seg på kontoret sitt, svært utrivelig type. 

Anonymkode: 95559...0d8

[AnonymBruker]

er det ikke mulig å spørre "var det noe spesielt du ønsker å diskutere?" eller noe i den retningen?

kanskje hun har noen tema som hun ikke helt vet hvordan hun egentlig burde tatt opp?    

Anonymkode: d75a0...c78