Å bli ledd av når du er sint

[AnonymBruker]

Kom på en ting som skjedde mellom foreldrene mine i blant. Mamma ble sint for et eller annet, kunne være forskjellig men typisk for at hun måtte gjøre alt husarbeidet og pappa ikke trådte til. Da kunne han flire og le av at hun var sint. Jeg vet ikke om han tenkte at han skulle avvæpne situasjonen kanskje? Men det var jo ikke det han oppnådde, det resulterte vel bare i at hun følte seg latterliggjort og ikke tatt på alvor.

Med oss barna kunne han gjøre det samme, eventuelt forsøke å avlede oss og få oss til å smile. Jeg tror ikke det er så bra, ingen av oss barna er i dag komfortable med å vise andre at vi er sinte. Sinne er en ulovlig følelse som du skal gjemme bort og ikke slippe ut.

Noen som har opplevd å bli ledd av når dere ble sinte? Hvordan føltes det og hva gjorde det med relasjonen deres?

Anonymkode: 9470d...152

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde trampa hardt på føttene til vedkommende, og gitt klar beskjed om at neste gang jeg blir ledd av når jeg blir provosert og sint, så kan jeg ikke svare for konsekvensene. 
Nå er begeret fullt og da blir reaksjonen deretter, sitat slutt 

Anonymkode: 5e170...19e

[Ost]

Kommer jo helt an på om personen fortsatt er rasjonell selv om de er sinte. Folk som blir sinte og derfor urasjonelle kan jeg ofte flire av. Folk burde klare å oppføre seg selv om de blir sinte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

Såpass. Det var ikke mye roping og skriking på henne altså. Og sinnet var berettiget tenker jeg egentlig, for vanlig prat førte ikke frem. Hun hadde nok tatt opp temaet utallige ganger. Men takk for interessant svar, jeg fikk litt å tenke på 

Anonymkode: 9470d...152

[CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

Mens jeg tenker at det er svært lite naturlig å le av et sint menneske, og det å ha følelser gjør overhodet ikke mennesker latterlige. Følelser er ikke noe man ikke har rett til å ha. De er der.

Det er klart at man i en optimal verden ikke behøver å bli sint. I en optimal verden strekker alltid rolig kommunikasjon til, og man får alltid en mulighet til å si hva man mener på en dempet måte før en situasjon har eskalert. Men verden er ikke alltid optimal.

I tilfellet som TS beskriver, antar jeg at denne moren gjentatte ganger har sagt fra til sin mann om at hun er sliten og lei av å gjøre husarbeidet alene. At hun ble sint når han ikke reagerte på det forstår jeg godt. Og at han da i tillegg ler av henne synes jeg er respektløst.

Som forelder mener jeg man har en stor oppgave i å lære barna sine å håndtere og uttrykke følelser. Skal de klare det må man som voksen ta dem på alvor og hjelpe dem med å kjenne igjen følelser, fortelle om dem og finne løsninger. Å le eller vifte vekk følelser har ingenting i dette å gjøre.

Endret 6. mai 2022 av CamillaCollett

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (1 time siden):

Mens jeg tenker at det er svært lite naturlig å le av et sint menneske, og det å ha følelser gjør overhodet ikke mennesker latterlige. Følelser er ikke noe man ikke har rett til å ha. De er der.

Det er klart at man i en optimal verden ikke behøver å bli sint. I en optimal verden strekker alltid rolig kommunikasjon til, og man får alltid en mulighet til å si hva man mener på en dempet måte før en situasjon har eskalert. Men verden er ikke alltid optimal.

I tilfellet som TS beskriver, antar jeg at denne moren gjentatte ganger har sagt fra til sin mann om at hun er sliten og lei av å gjøre husarbeidet alene. At hun ble sint når han ikke reagerte på det forstår jeg godt. Og at han da i tillegg ler av henne synes jeg er respektløst.

Som forelder mener jeg man har en stor oppgave i å lære barna sine å håndtere og uttrykke følelser. Skal de klare det må man som voksen ta dem på alvor og hjelpe dem med å kjenne igjen følelser, fortelle om dem og finne løsninger. Å le eller vifte vekk følelser har ingenting i dette å gjøre.

Takk for innlegg, har blitt psykisk nervevrak etter å ha måttet ta ansvar for andres sinne … det er en sunn reaksjon å le av andres sinne. Det er jo de som driter seg ut … 😔

Anonymkode: 9372e...cd0

[AnonymBruker]

Har ledd av noen som blir så sinnsykt sinte når de taper i spill. Da ler jeg, får det er noe så tåpelig å bli sur for.

Anonymkode: 298ab...a87

[pressplay]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

Det virker som du sliter med empatien hvis du mener at det er naturlig å latterliggjøre andre. 

Endret 6. mai 2022 av pressplay

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

Det kan virke som om du er preget av det som i psykologien kalles «toksisk positivitet». I korthet går det ut på å forvise store deler av menneskets naturlige følelsesregister til skammekroken. Helt misforstått, og ganske ødeleggende for sunt menneskelig samkvem.

Anonymkode: ddd9b...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for innlegg, har blitt psykisk nervevrak etter å ha måttet ta ansvar for andres sinne … det er en sunn reaksjon å le av andres sinne. Det er jo de som driter seg ut … 😔

Anonymkode: 9372e...cd0

Hva?!

Anonymkode: 64215...168

[Gjest loveli]

.

Endret 6. mai 2022 av loveli

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

Dette høres ekstremt toxic ut.

Hvem er du som liksom skal bestemme hvilke følelser det er liv å ha og ikke? Alle følelser er naturlige og hvorfor skulle vi ikke snakke åpent og vise alle følelser?

Jeg er helt for at man prøver å ta seg litt sammen, f.eks. kan jeg bli irritert hvis kassadama i butikken bruker unødvendig laaaaaaaang tid, men det vil ikke hjelpe om jeg som kunde skal begynne å klage heller. Neste gang går jeg bare til en annen ekspeditør, eller selvhjelpskassene. Har jeg dårlig tid og MÅ til den trege kassadama så har jeg vel sagt et par ganger noe ala "det er ikke meningen å stresse deg, beklager det, men jeg har så sinnsykt dårlig tid". Men det skal brenne på dass før jeg sier sånt.

[AnonymBruker]

Alle har lov til å bli sint, men man skal ikke utagere! Moren din og dere har lov til å være sinte. Selvsagt skal dere være sinte på en sunn måte. Men faren din lærer deg ikke å være sint på en sunn måte ved å lese av dere når dere er sinte.

Det er vanskelig å vite hvorfor han ler. Hvordan er moren din når hun er sint? Blir han skremt? Hvorfor? Pga hvordan HUN oppfører seg? Eller pga hvordan foreldrene hans oppførte seg da han var barn. Min mistanke er ihvertfall at latteren hans er en slags beskyttelsesmekanisme pga at sinne skremmer han. Aller helst vil han at folk ikke skal være sinte og at alle skal le og være glad hele tiden. Men vi kan ikke undertrykke sinnet vårt. Vi blir sinte av en grunn. Men vi må som sagt lære å være sunt sinte. Dvs hverken undertrykke det/erstatte det med et smil eller bli voldelig/skremmende

Anonymkode: 295e5...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 12.43):

Kom på en ting som skjedde mellom foreldrene mine i blant. Mamma ble sint for et eller annet, kunne være forskjellig men typisk for at hun måtte gjøre alt husarbeidet og pappa ikke trådte til. Da kunne han flire og le av at hun var sint. Jeg vet ikke om han tenkte at han skulle avvæpne situasjonen kanskje? Men det var jo ikke det han oppnådde, det resulterte vel bare i at hun følte seg latterliggjort og ikke tatt på alvor.

Med oss barna kunne han gjøre det samme, eventuelt forsøke å avlede oss og få oss til å smile. Jeg tror ikke det er så bra, ingen av oss barna er i dag komfortable med å vise andre at vi er sinte. Sinne er en ulovlig følelse som du skal gjemme bort og ikke slippe ut.

Noen som har opplevd å bli ledd av når dere ble sinte? Hvordan føltes det og hva gjorde det med relasjonen deres?

Anonymkode: 9470d...152

 

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 12.51):

Jeg tenker jo at det som voksen ofte er meget naturlig å le av andre sinte voksne. Det er veldig lite som gir en voksen rett til å velge å bli sint på en annen voksen. Og enda mindre er dette rommet for sinne i et forhold. Så den som velger sinne heller enn å oppføre seg som en voksen og ta opp temaet som plager en på en ordentlig måte gjør seg selv latterlig.

Jeg ler ofte av sinte folk. Og, nei, det er ikke for å avvæpne dem. Det er fordi de er latterlige og selv har valgt å være latterlige. Å gjøre dem ikke-sinna er en oppgave de selv må ta på seg. Deres sinne er et valg som aldri er mitt ansvar. Man skal aldri ta sinte folk på alvor fordi sinne er en latterlig følelse. At din far lo av din mor er således mer ok enn at hun var sint. Men han burde nok ha valgt å strengt si til henne at ble hun sinna åpent igjen så ble dere skilsmissebarn. Det ville vært den rasjonelle handlingen.

Barn kan man jo også ofte få lyst til å le av når de er sinna. De blir sinte av så morsomme ting. Men man må jo som voksne humre i skjegget og formidle at sinne er en følelse alle må gjennom, og så ta fatt på oppgaven med å lære dem at man som voksen ikke kan velge å være sinna uten reell grunn. At man har kontroll over sine følelser, fordi det ikke er normalt eller sunt at man lar følelsene kontrollere seg selv. Og at man selv ved grunn til sinne forventes oppføre seg som folk, og ikke rope, kaste ting eller bruke ufint språk.

Anonymkode: 9550b...595

Det å bli sint er en naturlig og sunn reaksjon vi mennesker får når vi har behov for å sette grenser. Det er forskjell på å bli sint og på det å bli aggressiv, for det siste er naturligvis ikke greit. Å le av noen som prøver å stå opp for seg selv viser stor grad av følelsesmessig umodenhet. Da takler man ikke andres følelser på en ok måte. Det er så forminskende og hånlig som det kan få blitt. Hvis noen hadde ledd av meg når jeg blir sint hadde jeg blitt forbløffet over frekkheten og respektløsheten, tror jeg. Det er en sikker måte å eskalere situasjonen på.

Og det er virkelig ikke greit å le av barn som er sinte! De er ferdige mennesker, og de fortjener respekt på lik linje med voksne. Det er ikke greit å le av verken voksne eller barn som er sinte! Man må vel kunne vise litt respekt for omgivelsene sine? 

Anonymkode: 98bb4...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Det å bli sint er en naturlig og sunn reaksjon vi mennesker får når vi har behov for å sette grenser. Det er forskjell på å bli sint og på det å bli aggressiv, for det siste er naturligvis ikke greit. Å le av noen som prøver å stå opp for seg selv viser stor grad av følelsesmessig umodenhet. Da takler man ikke andres følelser på en ok måte. Det er så forminskende og hånlig som det kan få blitt. Hvis noen hadde ledd av meg når jeg blir sint hadde jeg blitt forbløffet over frekkheten og respektløsheten, tror jeg. Det er en sikker måte å eskalere situasjonen på.

Og det er virkelig ikke greit å le av barn som er sinte! De er ferdige mennesker, og de fortjener respekt på lik linje med voksne. Det er ikke greit å le av verken voksne eller barn som er sinte! Man må vel kunne vise litt respekt for omgivelsene sine? 

Anonymkode: 98bb4...fae

Enig . Hele innlegget du siterte var bare helt off, ekstremt usunn tankegang. Toksisk positivitet som noen her sa det .

Anonymkode: a2836...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Enig . Hele innlegget du siterte var bare helt off, ekstremt usunn tankegang. Toksisk positivitet som noen her sa det .

Anonymkode: a2836...b44

Ja, jeg ble helt uvel av å lese.

Anonymkode: 98bb4...fae

[AnonymBruker]

Sinne har sin plass, akkurat som tristhet, glede og alle andre følelser. Noen ganger er det berettiget, andre ganger ikke.

Ts, det høres ut som om din mors sinne var rimelig og en forventet reaksjon til en partner som ikke tok sin del av ansvaret. At han svarte med å le var svært respektløst, og en hersketeknikk for å invaliderer hennes følelser. Når han lo, sa han "jeg bryr meg ikke om deg, dine følelser eller grenser, og jeg respekterer deg ikke". 

Det ER lov å bli sint. Det er ikke en følelse man skal la komme ut av kontroll, for sinne kan fort bli aggresjon. Men når situasjonen kaller for det, så kan man fint la sinnet slippe til. 

Ofte når man vokser opp i et hjem hvor man ikke får følelsene validert, så ender man opp med å bli passiv aggressiv. Jeg vokste opp i et hjem hvor jeg følte at jeg måtte gjemme følelser som sinne og tristhet, og jeg er veldig passiv aggressiv. Det er noe jeg har jobbet mye med i voksen alder: å sette grenser tidlig, å si ifra om noe plager meg før ting går så langt at jeg begynner å komme med stikk. 

Anonymkode: 94903...c74

[AnonymBruker]

man må være "rett" sint på rett sted.

jeg klarer ikke ta sinna "karens" seriøst for eks.

selv lar jeg megselv ikke bli sint foran folk uten at jeg blir så sint at ingen TØR å le.

jeg er ikke en person som er sint foran folk, men de få gangene jeg er, er det virkelig ingen som ler 😎

Anonymkode: 4224d...877

[Gjest Warrior]

Ja har blitt ledd av når jeg er sint, men skjer sjelden at noen ler av det. Blir ofte enda mer sint, lei meg og fornærmet når det skjer. Synes ikke det er moro å bli ledd av der og da men tenker ikke mer på det når jeg blir blid igjen. 

Det er i alle fall ikke greit å le av barn når dem er sint. Det synes jeg var dårlig gjort. At dere opplevde å bli ledd av. 

Endret 7. mai 2022 av Warrior