Forbannet på mannen

[AnonymBruker]

Har et barn/ ungdom som har slitt over tid. Har fått ei diagnose og klarer ikke gå på skolen osv. uansett, problemet er at mannen min jobber borte hele uka og jeg står mye alene i dette. Det er knalltøft! Jeg har sagt mage langer til mannen at nå er strikken tøyd og han må være hjemme. Forstå nå, 8 mnd i dette kaoset har han skjønt hvor trasig dette er og skal sykmeldes fra neste uke. 
Dette ergrer han noe voldsomt da han jobber i et privat firma og har lederstilling. 
Han føler ikke han kan være borte. 
han klager på at han aldri får tid til seg selv og sine ting i helgene, da barna krever sitt. Hva trodde han? At han skulle jobbe borte mand- fred og dyrke seg selv i helgene? 
hva med meg? Har vært sykmeldt i 2 mnd pga hjemmesituasjonen og går konstant med bekymring? Er på skole møter, bup osv hver uke. Og må takle raseriutbrudd, depresjon osv hos tenåringen? 
jeg er dritsliten, og jeg driter faktisk i jobben hans.. nå er det tenåringen det handler om og kun han! 
I dag så snakket helsesøster om å legge inn tenåringen vår på psyk? 
det var helt jævlig!! 
ringte bup og de ble forbanna! Ungdommen er ikke syk på den måten at dette er aktuelt i det hele tatt.. 

slike ting må jeg deale med og det tar alle kreftene mine. 
Mannen mener jeg bare skal gå på jobb som vanlig og la helsesøster og bup «fikse problemet» det er deres jobb.

 Jeg mener at ungd ikke skal belastes med å vite at far er hjemme pga hen. Jeg mener at han kan si han har hjemmekontor en liten stund.. far mener hen kan vite hvorfor han er hjemme.. dette vil bare påføre hen mer skyldfølelse for at pappa må være hjemme pga hen. 
Jeg føler meg så alene 

 

 

Anonymkode: baba2...cd3

[AnonymBruker]

Få han med på møte med helsesøster, så han begynner å forstå. For det virker ikke som har gjør det, utifra det du skriver. 

Anonymkode: 2cb86...b89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Få han med på møte med helsesøster, så han begynner å forstå. For det virker ikke som har gjør det, utifra det du skriver. 

Anonymkode: 2cb86...b89

Har allerede bestilt time hos familie veileder. 
han mener bestemt at ting kommer til å gå seg til, (noe det sikkert gjør) og at det er bare å gjøre slik og slik.. 

lett å sitte 2 timer unna på jobb og bare si gjør slik og slik, og helst ikke ring meg å klag om hjemmesituasjon, da han trenger «fred» på jobb.. 

når skal jeg få pause? Er ikke bare snakk om ei pause, men følelsen av å være to om dette 

Anonymkode: baba2...cd3

[Mooza]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har et barn/ ungdom som har slitt over tid. Har fått ei diagnose og klarer ikke gå på skolen osv. uansett, problemet er at mannen min jobber borte hele uka og jeg står mye alene i dette. Det er knalltøft! Jeg har sagt mage langer til mannen at nå er strikken tøyd og han må være hjemme. Forstå nå, 8 mnd i dette kaoset har han skjønt hvor trasig dette er og skal sykmeldes fra neste uke. 
Dette ergrer han noe voldsomt da han jobber i et privat firma og har lederstilling. 
Han føler ikke han kan være borte. 
han klager på at han aldri får tid til seg selv og sine ting i helgene, da barna krever sitt. Hva trodde han? At han skulle jobbe borte mand- fred og dyrke seg selv i helgene? 
hva med meg? Har vært sykmeldt i 2 mnd pga hjemmesituasjonen og går konstant med bekymring? Er på skole møter, bup osv hver uke. Og må takle raseriutbrudd, depresjon osv hos tenåringen? 
jeg er dritsliten, og jeg driter faktisk i jobben hans.. nå er det tenåringen det handler om og kun han! 
I dag så snakket helsesøster om å legge inn tenåringen vår på psyk? 
det var helt jævlig!! 
ringte bup og de ble forbanna! Ungdommen er ikke syk på den måten at dette er aktuelt i det hele tatt.. 

slike ting må jeg deale med og det tar alle kreftene mine. 
Mannen mener jeg bare skal gå på jobb som vanlig og la helsesøster og bup «fikse problemet» det er deres jobb.

 Jeg mener at ungd ikke skal belastes med å vite at far er hjemme pga hen. Jeg mener at han kan si han har hjemmekontor en liten stund.. far mener hen kan vite hvorfor han er hjemme.. dette vil bare påføre hen mer skyldfølelse for at pappa må være hjemme pga hen. 
Jeg føler meg så alene 

 

 

Anonymkode: baba2...cd3

Det sliter enormt på å ha et sykt barn. Det er en enorm påkjenning, og mor er den som ofte får ansvaret og tar på seg disse bekymringene og er den som blir syk av det. 

Det vet jeg godt fordi jeg har et barn som har vært lagt inn, og jeg har vært i familiegruppe og møtt mødre og fedre og syke barn. Vi hadde en spørreundersøkelse der som gikk på om foreldrene hadde følt at de holdt på å dø, og var redd for det. Det er faktisk slik at man blir så utkjørt av bekymringer og måtte takle dette, at man regelrett blir syk.. Men det er ofte mødre som blir det...

For meg var det også en stor ting dette med å sykemelde meg og være hjemme. Så kom pleiepenger, og det var jeg som måtte ta det ansvaret også. Jeg hadde også lederstilling og jobbet i det private. Jeg er jo gift på ny, og eksen er liksom ikke så nær ungdommen og trygg som meg, så da var han mindre aktuell. Rett og slett fordi ungdommen ville ha meg der.  

Jeg tror mannen din må involveres mer, og han må være mer sammen med ungdommen. Han må forstå og han må ta disse bekymringsamtalene for å kunne begripe omfanget av hva du går gjennom og ikke minst hva ungdommen går gjennom. Og selv da er det nok gjerne du som vil bekymre deg mest, og du er den som ungdommen kanskje vil stole mest på. Husk at jo nærere dere er som familie, jo tryggere dere har det....jo bedre er prognosen for barnet deres. Nå er dere i en tøff situasjon, men det er en løsning på det, men dere må løse dette sammen. Slik at dere styrker hverandre og ikke svekker hverandre. Det er godt at mannen din enedelig innser hvor tøft dette er for deg, men han har tydeligvis en lang vei å gå. 

Det er helt uakseptabelt hvis han påfører ungdommen skyld og skam for denne situasjonen. Han kan jo si at han velger å være hjemme fordi at han ser at hun har det tøft, og han vil følge det opp og være der for ungdommen, Det er lov å vise at man bryr seg. Det er ikke lov å påføre noen som har det vanskelig skam eller skyld. Da hadde jeg klikket i vinkel. Han må jo ikke arbeide mot bedring av hennes psyke. Så her må du ta noen kamper og fortelle hvor det jævla skapet skal stå. 

 

 

Endret 5. mai 2022 av Mooza

[Blue81]

Jeg har også barn med krevende diagnoser, og om dere vil beholde ekteskap og kjæreste, må dere stå sammen i dette. Mannen kan også gå på møter og ta telefoner. Vi går som oftest sammen,for å være sikker på at vi får alt med oss,og tryggheten i at vi har noen å støtte oss til. Det er ekstremt krevende som foresatt,og ihvertfall over tid. Jo før din mann skjønner alvoret,jo bedre er det. I en jobb kan man alltid unnvære eller erstattes,det kan ikke en pappa! At din mann skal være hjemme en tid,kan dere forklare til barnet at det er til det beste for dere alle,og at barnet er så viktig at far VELGER å bruke tid hjemme for å kunne ta vare på dere alle sammen.  Få mannen med på samtaler og hva enn dere får som tilbud til dere to. Husk også å være ganske konsekvent i å prioritere så mye kjæreste tid dere kan få(én minidate i uken,en helg uten barn osv)  Slik det er nå,kjører mannen familien deres i grøften. Ønsker dere alt godt,og masse lykke til. Jeg vet av erfaring hvor mye det sliter på absolutt alle aspekter av familien når barna er syke,så ta godt vare på hverandre,vær snille og rause,og flinke til å avlaste hverandre også. 

[AnonymBruker]

Det er utrolig utmattende å være i kamp på alle fronter. Stor applaus til deg for å være tydelig, stille krav og tvinge mannen frem fra gjemmestedet sitt i pendlertilværelsen. Ikke gi deg!

Jeg har en sønn med litt samme problematikk, og en mann med samme tendens til å skli unna. Han er også irritert over at timene hos BUP ikke er rent digitale, for det hadde skapt færre utfordringer for HAN knyttet til jobb…

Noen takler ikke krevende følelsesmessige situasjoner og gjør sitt beste for å minimere betydningen av dem, late som det ikke finnes og tillater seg selv å ikke ta ansvar. 

Kanskje han innerst inne føler seg fullstendig hjelpesløs, til og med helt ubevisst. 

Lykke til, godt at BUP og andre rundt dere er på ballen. Pass godt på deg selv 🥰

Anonymkode: 035df...1ef