Starte og prøve eller ikke? Blandede følelser

[AnonymBruker]

Sist ble jeg gravid på første forsøk, men det er jo selvfølgelig ikke gitt at det skjer neste gang.

Har et barn på 18 mnd, og har begynt å leke med tanken om søsken. Det hadde blitt en grei aldersforskjell der de får glede av hverandre, og ønsker bare to barn så hadde vært deilig å bare bli ferdig med småbarnsperioden når man første er i den bobla. Mange rundt meg er gravide eller har nettopp fått babyer og jeg kjenner savnet etter et lite knøtt🥰

MEN det er en del ting som gjør at jeg syter med dette. For det første er barnet mitt veldig aktiv og "intens". Det er bångass hele tiden, må passes på hele tiden for hun klatrer over alt og krever all oppmerksomhet når hun er våken. I tilegg er leggingen et mareritt og hun har ofte perioder hun våkner om nettene. Mannen jobber offshore, så er mye alene. Vet ikke om jeg orker å gå gravid oppi alt dette.. hadde mye vondt og var skikkelig sliten.

For det andre hadde jeg en traumatisk fødsel. Blødde godt over 2 liter, og lå i 2 timer med kramper i bena mens jeg ble sydd. Var en styrtfødsel uten smertelindring, og jeg ble skikkelig skremt av dette, for om jeg ikke hadde nådd sykehuset hadde jeg nok ikke overlevd. Hører at 2. fødsel som regel går enda fortere? 

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å ta vare på både 2 barn, hund og hus alene.. men ønsket er der absolutt. Mannen vil ha en til også, men viser forståelse og sier vi kan vente til eldste blir litt større og ikke er like krevende. 

Hadde ikke en fin permisjonstid, korona, mye søvnløse netter og et barn som kun ville sove oppå meg/i bæresele på dagtid. Sov ikke i vogn før hun var 8-9 mnd.. bortsett fra de første ukene da. 

Jeg er i slutten av 20 årene, så har enda litt "tid" på meg. Men ser for meg at når barnet er større og mer selvstendig frister det enda mindre å gå gjennom det på nytt? Det er liksom tanken på å bli ferdig med det.. 

Andre som har vært i en lignende situasjon? Hvordan løste dere det? Hvis du valgte å få relativt tette, hvordan gikk det?😊

Anonymkode: 976de...506

[Kakaoen]

Vi (mest meg) valgte å vente enda litt med å bli gravid. Eldste var 2 1/2 da jeg ble gravid igjen. De vokser og utvikler seg MYE på det året der. Jeg kjente at jeg ikke orket gå gravid med et barn som krevde så mye av meg. Bæring f.eks.. og når du i tillegg er alene.

Er litt over 3 år mellom mine to eldste. Og for oss har det fungert veldig bra. Ingen søskensjalusi og de har mye glede av hverandre. Men det er nok mest fordi de har like interesser mer enn alder. 
Jeg hadde ikke orket peise på for å bli ferdig med det. Ville gjerne ha litt overskudd til eldste barnet. Og visste at det kom til å bli vanskelig om de var for tette.

Men er jo mange som får det til å funke. 🙂

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Har ett barn på 18 mnd, en mann som er mye ute på sjøen, tøff fødsel, operasjon, ensom barseltid (og hadde nok litt depresjon). Var mye syk og sliten i svangerskapet. 

Flere som var i min barselgruppe venter allerede nr 2 til sommer og høst. Jeg kjenner litt lengsel, men samtidig så vet jeg at jeg hadde sikkert gravd min egen grav hvis jeg skulle blitt gravid "allerede" nå. Det er intenst, som du sier. Pluss mini her våkner fremdeles på nettene og henger i skjørtekanten på dagtid. Jeg er i kraftig søvnunderskudd og er helt bomull i hodet. Føler ammetåka ikke har lagt seg. Ser for meg at jeg hadde gått på en smell hvis jeg skulle begynt å sjonglere med 2 stk, iallefall hvis babyen blir like klistremerke som den første. Jeg vet at min kapasitet ikke hadde strukket til akkurat nå. Jeg trenger å hente meg inn en stund til før jeg kan begynne på nytt. Bare å få en liten periode hvor det ikke er like intenst, og søvnen er stabil. 

Anonymkode: a5880...cda

[AnonymBruker]

Samme her😅 Nå er min bare rett over året da, så ønsker å vente en stund til uansett. Men ja... ser med gru frem til å ha småttis + baby + hund alene mens mannen er i Nordsjøen. Huff. Masse styr med sovingen her også fortsatt, føler at det MÅ litt mer på plass før det er aktuelt med en til.

Kroppen er et kapittel for seg, er ikke tilbake til startvekt engang.

Anonymkode: 2f6f4...bd1

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt tredje barn nå, mellomste er 14 måneder og jeg har termin i oktober. Er ikke bekymret, selv om hun ikke sover natta gjennom enda og er passe krevende. Men vi er to, og hun begynner i bhg før neste blir født. Eldste er 11, så det er mye hjelp i henne

Har du/dere familie og venner rundt dere som kan hjelpe til? Det tror jeg er viktig når du blir så mye alene. 

Anonymkode: d4f5f...de9

[AnonymBruker]

Kakaoen skrev (1 time siden):

Vi (mest meg) valgte å vente enda litt med å bli gravid. Eldste var 2 1/2 da jeg ble gravid igjen. De vokser og utvikler seg MYE på det året der. Jeg kjente at jeg ikke orket gå gravid med et barn som krevde så mye av meg. Bæring f.eks.. og når du i tillegg er alene.

Er litt over 3 år mellom mine to eldste. Og for oss har det fungert veldig bra. Ingen søskensjalusi og de har mye glede av hverandre. Men det er nok mest fordi de har like interesser mer enn alder. 
Jeg hadde ikke orket peise på for å bli ferdig med det. Ville gjerne ha litt overskudd til eldste barnet. Og visste at det kom til å bli vanskelig om de var for tette.

Men er jo mange som får det til å funke. 🙂

Akkurat dette er min erfsring også. Kunne ikke tenkt meg tettere, og storebror er så mye lettere å ha men å gjøre som treåring enn både ett- og toåring! Det er en verden av forskjell!

Anonymkode: 69244...42a