Dere andre som har hatt barn med søvnvansker

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre fra andre foreldre som har hatt barn med alvorlige søvnvansker/søvnforstyrrelser. Vi har en jente på halvannet år som hele veien har hatt store søvnproblemer. Vi har lest  alle mulige slags artikler, prøvd å oppsøke all mulig informasjon som kan hjelpe oss på veien. Gått til søvnveiledning ved helsestasjonen, men har fått beskjed om at vi gjør «alt riktig». Har selvsagt forsøkt ulike små «triks»/justeringer som vi fikk tips om, men uten noe som helst hell.

Vi ble henvist til barnelege, og barnelegen konstanterte at hun har alvorlige søvnforstyrrelser. Hun har vært utredet for mye forskjellig, og det er (heldigvis) ikke noe fysisk som er i veien med henne. Hun sover bare svært, svært lite.

Vi endte opp med å få melatonin på resept til henne, og dette har hjulpet noe. Tidligere brukte vi 2-3 timer på legging, og etter hun hadde sovnet våknet hun hver time, pluss at hun hadde en lengre «økt» på natta hvor hun var sammenhengende våken i 2-4 timer. Etter hun fikk melatonin går leggingen veldig fint og hun sovner raskt. Men det er fortsatt hyppige oppvåkninger. De verste nettene våkner hun hver halvtime, og de beste nettene våkner hun hver 2. time, men kan være våken sammenhengende i en drøye time i tillegg. Så det er altså stor forbedring, men det er fortsatt ikke helt «optimalt».
 

Vi foreldre overlever hverdagen bedre, og jenta vår er mer tilfreds. Selv om hun selvsagt er mye sliten og trøtt fortsatt. Men humøret hennes er bedre enn det var tidligere, så det er tross alt bedring. Selv om det kunne vært bedre.

Legen har foreslått en annen medisin som kan hjelpe henne med å sove, men dette vil vi helst unngå siden det ikke er anbefalt for barn under 2 år. Og nå overlever vi som sagt, selv om alt er på halv tolv. 
 

Dette ble langt, men jeg vil aller helst høre fra andre foreldre som allerede har vært gjennom lignende utfordringer, men hvor det nå har bedret seg. Jeg trenger rett og slett noen lysglimt, noe jeg kan henge «håpet» fast i. Jeg vet jo at hun på ett eller annet tidspunkt kommer til å ha et mer normalt søvnmønster, men jeg er veldig spent på når dette skal skje. Jeg har et vennepar som har to barn som begge hadde alvorlige søvnproblemer, og for begge disse barna snudde det omtrent over natta da de var rundt to år. Så nå går vi liksom bare og venter på at det skal snu.

Ved hvilken alder begynte barna deres å sove? Vil som sagt først og fremst høre fra andre med lignende erfaringer, men det er åpent for at foreldre som gjennomgår lignende her og nå klager ut 😅 Jeg har ikke noe ønske om å høre kommentarer fra folk som ikke synes noe om det å gi barn melatonin, det var med et veldig tungt hjerte vi gjorde nettopp det. Og jeg har altså ikke behov for ytterligere dårlig samvittighet. Vi gikk til dette steget fordi vi begge var på randen av å kollapse. Nå klarer vi i det minste å fungere noenlunde normalt i hverdagen og følge opp det eldste barnet på en god måte. Så det er som det er 😊

Anonymkode: 2895e...fee

[AnonymBruker]

Off, dette hørtes skikkelig hardt ut ❤

Vi har en gutt som slet mye med søvnen som baby. Det eneste som hjalp var at vi sov sammen med ham. Han måtte kjenne nærheten min for at han skulle sovne, og våknet veldig ofte. Men, jeg kunne da sove gjennom hans oppvåkninger. I to års alder bedret det seg, men vi fortsatte samsovingen. Fra ca 2 år, sov han gjennom natten. Nå er han 6 år, og han bruker fremdeles veldig lang tid på å sovne, (1 til 1 og 1/2 time) og vi er sammen med ham til han sovner. Øver på å la han sovne selv innimellom. Han er motivert for det nå. Jeg er og en sånn som bruker lang tid på å sovne, jeg tror han har det etter meg. 

Anonymkode: 72da4...a86

[AnonymBruker]

Høres prikk lik ut som mi, og kan si det at når hun ble typ 2 år og 3 mnd så startet hun å sove noen netter gjennom. Sjeldent hele natta, men det er i alle fall slutt (bank i bordet) med den 2-3 timer lange våkenøkta midt på natta… men nå er hun igjen klin umulig å legge for tiden… såååååå det blir bedre, sier de alle. Ingenting som feiler henne heller, bare en sta jævel som aldri har sovet eller vil sove godt på dag/kveld/natt. 

Anonymkode: 3d25a...3d6

[AnonymBruker]

Vil bare si at det høres utrolig tøft ut❤️! Synes det er imponerende at du sier det går greit nå, når hun fortsatt våkner så ofte som hun gjør! Jeg har hatt to babyer som har våknet hver time/annenhver time til de lærte å sovne selv ved hhv. 11 og 8 mnd. Var helt knekt av søvnmangelen begge gangene! Så jeg kan ikke fatte at dere holder ut. Har altså ingen erfaring å dele, men vil bare gi en klem, ta av hatten for at dere klarer det og hadde jeg vært dere hadde jeg latt henne få sterkere medisin. Jeg hadde ikke greid det søvnopplegget over så lang tid. Så imponert over at dere klarer, er jo sikkert optimalt å la være med mer medisin men jammen tøft å stå i! Håper det blir bedre snart! Mange sier 2 år er et tidspunkt søvnen ordner seg🤞

Anonymkode: 5dbc6...145

[Lilletrille79]

Vi har ei frøken som kunne våkne hvert 10 minutt på det verste. Hun sov ikke mye og det eneste som hjalp var å samsove. Hun kunne våkne hver time eller være våken 2-3 timer sammenhengende på natten. Det ble stadig bedre etterhvert som hun ble 3-4 år men hun har aldri trengt mye søvn. Nå er hun 9 år og sovner aldri før 22 på kvelden selv om hun står opp 7.  Men i helgene kan hun sove til 11 på formiddagen😅må også legge til at hun sover godt på natta og er aldri våken for å gå på do eller noe. Sover godt når hun først sover. Jeg vet egentlig ikke hva det vil si å ha kvelden fri, men trøster meg med at jeg kan sove godt selv og slippe å stå opp tidlig om morgnen. 

[AnonymBruker]

Ser du skriver at alt fysisk er utelukket, men vet ikke helt hva det innebærer og vil dele min erfaring likevel i tilfelle den kan hjelpe noen.

Vår sønn sov veldig dårlig frem til han ble 2 år, våknet hver time hver natt og sov maks 30 minutter om gangen på dagtid. Han ble utredet for alt fysisk, blant annet melkeproteinallergi (blodprøver og kutte melk i to uker) uten utslag på prøvene eller effekt av å kutte melken. Ingenting hjalp og vi holdt på å bli helt sprø av søvnmangel alle sammen..

Rett før han ble 2 år kom vi til en barnelege som sa at to uker uten melk var altfor lite og ba oss kutte melkeprotein i 6-8 uker. Når 6 uker hadde gått sov han plutselig mye bedre, vi innførte melk igjen og han begynte umiddelbart å sove dårlig. Kuttet derfor på nytt og han sov igjen bedre og ganske raskt natten igjennom. Han fikk etter utredningen hos denne barnelegen bekreftet melkeproteinallergi, og vi fikk en helt ny gutt. 

Hans symptomer på melkeproteinallergien var rett og slett store søvnvansker og bittelitt eksem, ellers ingen av de vanlige symptomene/utslag på prøver som gjorde at vi ikke ble fanget opp før så sent. 

Anonymkode: fded1...d91

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner (helsesøster) endte med å gi sovemedisiner (innsovning, ikke tunge medikamenter). Da en periode. 

Det bidro positivt. 
 

Vi prøvde ingenting, og jeg angret veldig på det - jeg pådro meg alvorlig og langvarig søvndeprivasjon også etter barnet sov bedre. 
 

Endel år senere fikk vi diagnose svært høytfungerende barneautisme, og det forklarte jo muligens dette med søvnen. 
 

Etter fylte 3-4 år var det absolutt ikke tilsvarende, og ved 5+ er eneste «problem» at han er morgenfugl og kan surre litt innimellom. 

Anonymkode: 7aabf...73b

[AnonymBruker]

Tja, jeg vet ikke om det hjelper noe, siden du sier at alt fysisk er utelukket. Men vi fikk også lenge beskjed om at alt fysisk var "helt normalt" utenom litt eksem... Men så viste det seg at han hadde melkeproteinallergi, stille reflux og barneastma. Men når melk var kuttet og reflux og astma var godt medisinert, så sov han plutselig kjempebra. Fra ørten oppvåkninger og mange timer våkentid og timer med legging, til å sovne greit, til ingen eller en oppvåkning. Og hvis han våknet fikk han litt melk og la seg til å sove igjen. 

Anonymkode: 6549d...b42

[AnonymBruker]

Vår eldste hadde også alvorlige søvnvansker. Vi fikk Vallergan på resept av fastlegen da han var rett under to år. Han tok den i 14 dager og for ham var det en mirakelkur. Det rykket ham ut av søvnmønsteret (eller skal vi si våkenmønsteret ...) og løste problemene for oss.

Uansett hva dere velger å gjøre vil jeg bare si at dere har min dypeste medfølelse og at dere gjør en kjempegod jobb! 

Anonymkode: 40dcf...f01