Samboer som setter ting høyere enn mennesker.

[AnonymBruker]

Han er veldig materialistisk, og legger mye av sin glede i ting. Han har blandt annet flere skuffer med nye ting som han ikke skal bruke, men bare ha for ha noe nytt. Alt fra sokker til gensere, som skal bare være nye. Disse tingene går han og ser på noen ganger med hengivenhet, studerer, lukter litt på og han ser på disse tingene med stor kjærlighet. Det er nesten sånn at han ser på tingene med nyforelsket blikk mens han liner alt opp foran seg. Han er sånn med alle tingene sine egentlig, bilen hans er hellig og alle tingene hans snakker han varmt om.

Jeg tar vare på tingene mine og kan sette pris på en fin ting, men ting er ikke viktig for meg på den måten som det er for han. Jeg har også i mange år før vi møttes hatt småbarn som har satt sine småpreg på møbler osv, så jeg har kanskje ikke like dyre eller flotte ting som han. Men det meste av pyntelig for eksempel har jeg hatt siden jeg nesten flyttet for meg selv.

Han gir meg lite kjærlighet og oppmerksomhet og driver kun med sine egne ting, og følelser har begynt å dø for min del. Da jeg så han gikk til skuffen sin igjen i går for å se på tingene sine så ble jeg litt lei meg, og sa til han etter han var ferdig at jeg lurte på om hva han tenkte rundt det at han var så knyttet til ting åå en måte mer enn mennesker. Han vokste opp i rikdom og har aldri manglet noe før eller nå. Da sa han til meg at han bare tok vare på tingene sine og det var viktig og det burde jeg også. Da ble jeg oppgitt, fordi det er jo jeg som gjør huset med mye av hans ring strøkent hver dag, og mine ting tar jeg også vare på. Jeg ble lei meg, og han ble sur fordi jeg ikke viste han forståelse for at han elsket ting. 

Jeg har gått inn i meg selv nå og funnet ut av at jeg ønsker ikke ha det sånn her lengre, han setter ikke pris på meg som gjør alt for han, men elsker en ny bokser. 

Jeg har prøvd å snakke med han i det siste at forholdet våres pga diverse ting holder på å gå duken, og når vi snakker om lite forståelse tror jeg ikke han tar noe av det jeg sier om det eller i livet generelt seriøst. 

Hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 98eb1...e14

[Carrot]

Som du selv sier, han er materalistisk, vokst opp med penger og ting og ikke nødvendigvis lært å elske mennesker på samme måte, og det er greit, han får det sikkert bedre med en som er mer lik seg selv hvis ikke du har det i deg å elske for dere begge. Noen mennesker klarer det, men det virker som om du ikke er der (noe jeg personlig støtter) så jeg tenker at du bare får si det som det er ved neste veiskille. 

Jeg setter pris på materielle ting men jeg elsker og vil bli elsket, og det har jeg innsett at du ikke er is tand til på den måten jeg trenger så derfor har jeg bestemt meg for at vi ikke har en fremtid sammen som kjærester. 

Endret 5. mai 2022 av Carrot

[AnonymBruker]

Det høres sykelig ut, men samtidig bedre enn bruk og kast-materialisme. Han tar i det minste vare på tingene sine.  

Anonymkode: 61a08...501

[AnonymBruker]

For en type! 😮 Hadde min gjort slik, så hadde jeg reist hjem, og sett hvor lang tid det hadde gått før jeg ble etterlyst 😮 

Anonymkode: 266cf...496

[AnonymBruker]

Min eks var sånn. All hans lidenskap gikk til ting, men jeg ettersom årene gikk følte at jeg hadde bare en funksjon i livet hans. Gleden i livet var å skaffe seg ting og drive med tingene. Så veldig lite følelser, jeg tror ikke han følte mye for meg selv om han sa han var glad i meg. Etter noen år fikk jeg nok, jeg orket ikke føle meg uviktig hele tiden.

Anonymkode: d3261...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For en type! 😮 Hadde min gjort slik, så hadde jeg reist hjem, og sett hvor lang tid det hadde gått før jeg ble etterlyst 😮 

Anonymkode: 266cf...496

vanskelig å reise "hjem" og bli "etterlyst" når man bor sammen... 

Anonymkode: 16d78...b07