monogami

[Gjest Gjest]

Er man skapt for å ha en partner for resten av livet?

Er ikke sjansene små for at en person kun skal ha sex kjæresten sin for evig tid, uansett hvor glad man er i hverandre?

Blir faktisk trist av å tenke på dette...jeg er ung, så akkurat nå kunne det ikke falle meg inn å "røre" noen andre, men tenk om dette forandrer seg etter noen år?

Vet at når jeg var singel tenkte jeg ikke sånne tanker i det hele tatt, men etter at jeg fant en jeg vil dele livet med og som jeg har det bra sammen med har tankene begynt å svirre...tenk om han kun vil ha meg nå, men flere etter hver. Vet at jeg kun plager meg selv med slike tanker, men kan ikke noe for det.

[Gjest Gjest]

jeg tror at noen er skapt for det..andre ikke og noen er skapt for og være single.

[Gjest Gjest]

Nå forventer jeg mange svar om om menn, gener, og behovet for å spre sin sæd...bla bla...

Jeg tror at noen er strålende fornøyd med sin partner og sitt liv, mens andre igjen føler at de går glipp av noe og behøver bekreftelse fra andre enn sin partner.

[Saeria]

Veldig mange par har det kjempefint i forholdet, de har et godt seksualliv og vokser med hverandre etterhvert som tiden går. De har ingen andre seksualpartnere enn hverandre.

Andre par har et godt samliv, og kunne ikke tenke seg å være sammen med noen andre. De har funnet sin livspartner. Allikevel velger de å ha sex sammen med andre. De swinger.

Noen har funnet en livspartner, men har et åpent forhold. De gjør det de vil, med hvem de vil. Men de kommer alltid hjem til kjæresten.

Par gjør det som er best for de. Det er absolutt ikke umulig å ha en partner livet ut. Andre velger andre løsninger. Det er heller ikke uvanlig å fantasere om å ha sex med andre når man er i et forhold, fantasere at partneren har sex med en annen, eller at begge har sex med noen andre i samme rom. Men de færreste gjør noe med fantasiene sine, da mange fantasier er best som...ja, nettopp...fantasier.

Jeg synes du skal fokusere på at du har en kjæreste som er glad i deg, og som vil være sammen med deg. Ikke tenk for mye på fremtiden. Nyt det du har. Hvis dere om noen år finner ut at dere vil inkludere andre i sexlivet deres, så får dere ta å diskutere det da.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk, syns det var mange bra svar her. Jeg er fæl å bekymre meg over fremtiden, hva som kan skje osv...innser at ting fort kan forandre seg og at det er best å nyte ting mens man har det!

[Pauline]

Tror i utgangspunktet ikke vi er skapt for det. Noe annet er at en kan bestemme seg for det..........

[Gjest Bellatrix]

Jeg har bare hatt sex med mannen. Og jeg er ganske overbevist om at jeg ikke kommer til å gå fra han eller være utro pga nysgjerrighet.

[malicious]

Er man skapt for å ha en partner for resten av livet?

Er ikke sjansene små for at en person kun skal ha sex kjæresten sin for evig tid, uansett hvor glad man er i hverandre?

Blir faktisk trist av å tenke på dette...jeg er ung, så akkurat nå kunne det ikke falle meg inn å "røre" noen andre, men tenk om dette forandrer seg etter noen år?

Vet at når jeg var singel tenkte jeg ikke sånne tanker i det hele tatt, men etter at jeg fant en jeg vil dele livet med og som jeg har det bra sammen med har tankene begynt å svirre...tenk om han kun vil ha meg nå, men flere etter hver. Vet at jeg kun plager meg selv med slike tanker, men kan ikke noe for det.

←

Det er som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har også slike tanker, men det er fordi jeg har det så bra med kjæresten min nå, at jeg ikke kunne tenke meg noen andre. Da tenker jeg "tenk om det blir slutt?" etc. Nettopp fordi jeg er redd for å miste det fine jeg har.. Nyt ting mens du har det. Ikke tenk så langt fremover, det vil gjøre deg enda mer usikker..

[Gjest Gjest]

Vi er på ingen måte skapt for en partner hele livet, men i vår kultur har det etterhvert blitt det vi strever mot, og mange klarer det.

[Gjest Gjest]

Da tenker jeg "tenk om det blir slutt?" etc. Nettopp fordi jeg er redd for å miste det fine jeg har.

←

De tankene framstår som noe du ikke ønsker, fordi du er inne i den gode begynnerfasen. Når det engang evt kan bli aktuelt å bryte, så vil det føles ganske naturlig at det er over, fordi dine følelser da har endret seg.