Jeg har hatt "en greie" med en fyr, men har blitt betatt av en annen

[AnonymBruker]

Hei.

For noen år siden gikk jeg ut av et voldelig forhold. Det var svært traumatisk, og jeg har ikke turt å innlede noe romantisk etterpå. 

I fjor ble jeg kjent med en fyr. Vi ble venner, men det har aldri vært noe mer. Aldri noe fysisk. Ikke klemmer, kyss eller sex. Ingenting. Har likevel hatt en følelse av at han har ønsket "noe mer".

Med tiden har det dukket opp flere røde flagg. Han har et barn han ikke har kontakt med. Og han har hatt rusproblemer i mange år. Bokstavelig talt ruset vekk 1/3 av barnets barndom. Ikke tatt tak, ikke stilt opp for barnet. Bare drukket seg dritings. Sier nå at han er over rusproblemene. Jeg blir skeptisk. For ikke vil han ha hjelp heller. "Det hjelper ikke å snakke", sier han. Flott hvis han faktisk er ute av rusproblemene, men hvor lett er det ikke å falle tilbake hvis noe går imot, og han heller ikke vil ha hjelp? Og barnet? Når har han tenkt til å ta ansvar?

Han har aldri gjort meg noe, men jeg kjenner at det ikke blir riktig at jeg skal vikles inn i dette rotet. Jeg har selv hatt en traumatisk barndom og har PTSD, blant annet pga rusavhengig omsorgsperson. Det er helt uaktuelt å involvere meg med noen som kan falle tilbake i rusproblemer. Her er det mange fallgruver.

Så er casen. Jeg har nylig blitt betatt av en annen. Og har sendt venneforespørsel og melding for å forsøke å få kontakt. Jeg har jo aldri vært sammen med han andre. Aldri vært noe romantisk mellom oss, men jeg føler meg likevel råtten hvis jeg involverer meg med en ny. Jeg har ingenting til overs for utroskap. Og vi er jo ikke sammen, så jeg er jo sånn sett ikke utro. Men jeg føler jo kanskje at han andre lever med et håp om at det kanskje kan bli noe. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si? Jeg ønsker ikke å såre han, for selv om han kommer fra et kaos, så har han aldri skadet meg på noe måte.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 02f4b...1d1

[nordlending]

Dere er bare venner. At han kanskje håper på noe mere er en ting, men så lenge dere kun er venner ser jeg ikke noe problem med å treffe noen andre. Det blir jo i realiteten ikke en annen heller, siden dere bare er venner. 

[AnonymBruker]

nordlending skrev (2 minutter siden):

Dere er bare venner. At han kanskje håper på noe mere er en ting, men så lenge dere kun er venner ser jeg ikke noe problem med å treffe noen andre. Det blir jo i realiteten ikke en annen heller, siden dere bare er venner. 

Takk for svar  

Det er det jeg også tenker, men jeg vil gjøre alt så ryddig som mulig for å ikke såre noen. Hvordan bør jeg gå frem og hva bør jeg si?

TS

Anonymkode: 02f4b...1d1

[nordlending]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar  

Det er det jeg også tenker, men jeg vil gjøre alt så ryddig som mulig for å ikke såre noen. Hvordan bør jeg gå frem og hva bør jeg si?

TS

Anonymkode: 02f4b...1d1

Henger dere mye sammen? 

Hvis du og han du har tatt kontakt med begynner å treffes, kan du kanskje bare si at du har truffet en som virker veldig hyggelig f.eks? 😊

Sånn i utgangspunktet synes jeg det spørs litt hvor nære dere er, jeg hadde nok ikke sagt noe til "hvem som helst" bare fordi jeg hadde dratt på en date. Godt mulig jeg hadde delt det med noen, men da hadde det nok vært ei nær venninne/en nær kompis, om jeg følte behovet. 

Han har ikke rett på informasjon uansett hvor interessert han måtte være. 

[AnonymBruker]

nordlending skrev (55 minutter siden):

Henger dere mye sammen? 

Hvis du og han du har tatt kontakt med begynner å treffes, kan du kanskje bare si at du har truffet en som virker veldig hyggelig f.eks? 😊

Sånn i utgangspunktet synes jeg det spørs litt hvor nære dere er, jeg hadde nok ikke sagt noe til "hvem som helst" bare fordi jeg hadde dratt på en date. Godt mulig jeg hadde delt det med noen, men da hadde det nok vært ei nær venninne/en nær kompis, om jeg følte behovet. 

Han har ikke rett på informasjon uansett hvor interessert han måtte være. 

Ikke veldig mye. Vi har ikke truffet hverandre på over en måned, men hatt kun et par telefonsamtaler.

Det kan jeg. Han ringte meg her om dagen og sa at han hadde hatt besøk av en eks. Jeg tenkte bare "så koselig". 

Vi har kjent hverandre i underkant av ett år. Vi er egentlig kollegaer og ble kjent på jobb, men er på samme alder. Har hengt litt på fritiden , men mest utendørs.

TS

Anonymkode: 02f4b...1d1

[AnonymBruker]

Har han dame?

Anonymkode: 9ead4...a43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har han dame?

Anonymkode: 9ead4...a43

Hvem? Han første eller han andre? Ingen har kjæreste så vidt jeg vet.

TS

Anonymkode: 02f4b...1d1

[AnonymBruker]

Du bør ikke bli sammen med nr.1 uavhengig av hva som kunne ha skjedd med nr.2.

Anonymkode: c8474...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Du bør ikke bli sammen med nr.1 uavhengig av hva som kunne ha skjedd med nr.2.

Anonymkode: c8474...d5d

Jeg er helt enig, og kommer ikke til å bli sammen med nr 1. Jeg ble kjent som venner, men var åpen for at det kanskje på sikt kunne bli noe. Det var et rødt flagg da dette med barnet kom opp, men jeg tenkte at det kanskje kunne endre seg og at han skulle begynne å ta ansvar. Jeg var veldig klar på (inni meg) at jeg ikke ville inn i noe forhold med noen som ikke hadde kontakt med barnet og hadde tenkt å sette det som et ultimatum.

Så dukket dette med rusproblemene opp. Det ble dråpen. Enda verre at han har ruset vekk de første 6 årene av barnets liv. Akkurat som min biologiske far det. Rusmisbruker, tok aldri ansvar eller kontakt. Grøss 

Ts

Anonymkode: 02f4b...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2022 den 23.09):

Hei.

For noen år siden gikk jeg ut av et voldelig forhold. Det var svært traumatisk, og jeg har ikke turt å innlede noe romantisk etterpå. 

I fjor ble jeg kjent med en fyr. Vi ble venner, men det har aldri vært noe mer. Aldri noe fysisk. Ikke klemmer, kyss eller sex. Ingenting. Har likevel hatt en følelse av at han har ønsket "noe mer".

Med tiden har det dukket opp flere røde flagg. Han har et barn han ikke har kontakt med. Og han har hatt rusproblemer i mange år. Bokstavelig talt ruset vekk 1/3 av barnets barndom. Ikke tatt tak, ikke stilt opp for barnet. Bare drukket seg dritings. Sier nå at han er over rusproblemene. Jeg blir skeptisk. For ikke vil han ha hjelp heller. "Det hjelper ikke å snakke", sier han. Flott hvis han faktisk er ute av rusproblemene, men hvor lett er det ikke å falle tilbake hvis noe går imot, og han heller ikke vil ha hjelp? Og barnet? Når har han tenkt til å ta ansvar?

Han har aldri gjort meg noe, men jeg kjenner at det ikke blir riktig at jeg skal vikles inn i dette rotet. Jeg har selv hatt en traumatisk barndom og har PTSD, blant annet pga rusavhengig omsorgsperson. Det er helt uaktuelt å involvere meg med noen som kan falle tilbake i rusproblemer. Her er det mange fallgruver.

Så er casen. Jeg har nylig blitt betatt av en annen. Og har sendt venneforespørsel og melding for å forsøke å få kontakt. Jeg har jo aldri vært sammen med han andre. Aldri vært noe romantisk mellom oss, men jeg føler meg likevel råtten hvis jeg involverer meg med en ny. Jeg har ingenting til overs for utroskap. Og vi er jo ikke sammen, så jeg er jo sånn sett ikke utro. Men jeg føler jo kanskje at han andre lever med et håp om at det kanskje kan bli noe. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si? Jeg ønsker ikke å såre han, for selv om han kommer fra et kaos, så har han aldri skadet meg på noe måte.

Hva ville dere gjort?

Anonymkode: 02f4b...1d1

Er man kjekk så tar kvinner kontakt. Notert 

Anonymkode: 1b31f...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2022 den 1.30):

Er man kjekk så tar kvinner kontakt. Notert 

Anonymkode: 1b31f...49c

Var det det du fikk ut av innlegget mitt? 🤔

TS

Anonymkode: 02f4b...1d1