Hjelpsomme kollegaer, verdsettes vi?

[AnonymBruker]

Føler i det siste at de av oss som strekker oss langt for å hjelpe andre kollegaer verdsettes ikke egentlig.

Anonymkode: c9a05...bd8

[AnonymBruker]

Kanskje de ikke vil ha hjelp? Kanskje det oppleves som masete..?

Anonymkode: 50843...34c

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for å slutte å være hjelpsom. Jeg har alltid vært den som har trått til, steppa inn når folk skal til tannlegen, er syke, flytta ferien min, hatt opplæring av nye osv. Det har blitt utnytta og når sjefen min i tillegg smalt til med en spydig bemerkning da jeg ba om hjelp her en dag, så har jeg bestemt meg for å slutte å rekke opp handa, stille opp og begynne å si nei. Så svaret på spørsmålet ditt er: Nei, vi verdsettes ikke. Vi utnyttes og tas som en selvfølge. 

Anonymkode: 36ff3...6ed

[AnonymBruker]

Det varierer nok veldig. Jeg tror absolutt at dessverre en del arbeidsplasser og kollegaer er for dårlige til å verdsette og anerkjenne hjelpsomme folk. Men dessverre så blir det ofte sånn at det lille ekstra man strekker seg blir tatt som en selvfølge og forventet som den nye normalen, og gjerne brukt som grunnlag for å ikke sette inn mer ressurser.

Selv prøver jeg å se og takke for hjelpen jeg får! Har rause og fine kollegaer som stiller opp, og jeg prøver å være lik og håper jeg oppfattes slik jeg også. 

Anonymkode: e76fe...299

[AnonymBruker]

Nei, min erfaring er at ingen takker deg i enden for ekstra innsats. Jeg har bestandig lagt inn massevis av innsats i selskapet jeg jobbet i, og jeg har alltid stilt opp ved sykdom, ferier, jobbet dobbel skift osv osv. Alltid også vært godt likt av sjefen. 

Helt til jeg skulle slutte, etter 9 år i samme firma. Jeg trivdes veldig godt, men bestemte meg for å ta utdanning, fordi jeg vil ha mer forutsigbar hverdag. 'Hjelpen' jeg fikk fra jobb var at de rotet så innmari med papirer jeg trengte for opptak til skolen, at jeg til slutt måtte gå bakveien til toppledelsen. De fikset papirene i løpet av to timer..

Min sjef visste at disse papirene var nødvendig for opptak, og visste at det var viktig for meg. To dager etter søkefrist så klarte hn å fiske opp papirene, da... Jeg er helt overbevist om at sjefen håpet på at jeg ikke skulle rekke det, slik at jeg måtte jobbe der et år til. 

Var kanskje ikke helt det du siktet til, men det viste i alle fall meg at for sjefen var jeg bare kjekk å ha når jeg var kjekk å ha, ellers var jeg tydeligvis en byrde. 

Anonymkode: 64d13...204

[AnonymBruker]

Dette gjelder nok mange arbeidsplasser, at man ses på som brikker som kan flyttes på til nytte for bedriften og sjefen.

Det er greit å gi og ta, jeg stiller opp fremdeles når jeg vil og kan, men det er slutt på å stille opp når det er til ulempe for meg, enten på jobb eller privat. Det har jeg gjort så mange ganger, og jeg ser at man får et takk der og da, og så er det glemt. Jeg forventer ikke at folk skal krype for meg i evigheter, men når man omrokkerer på private avtaler eller andre forpliktelser, holder det faktisk ikke med et klapp på hodet fra ledelsen før de tar enda en avgjørelse som rammer personalet negativt.

Spesielt ikke når det skjer igjen og igjen, og ledelsen åpenbart lar være å ta tak i selve årsaken til at de trenger at ansatte "stiller opp" ekstra. 

Anonymkode: 9f09f...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har bestemt meg for å slutte å være hjelpsom. Jeg har alltid vært den som har trått til, steppa inn når folk skal til tannlegen, er syke, flytta ferien min, hatt opplæring av nye osv. Det har blitt utnytta og når sjefen min i tillegg smalt til med en spydig bemerkning da jeg ba om hjelp her en dag, så har jeg bestemt meg for å slutte å rekke opp handa, stille opp og begynne å si nei. Så svaret på spørsmålet ditt er: Nei, vi verdsettes ikke. Vi utnyttes og tas som en selvfølge. 

Anonymkode: 36ff3...6ed

This. 

Anonymkode: 0a80e...337

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk opplevd at hvis jeg skal hente noe på ett laget (på en en annen etasje) så henter jeg ett par ting for en kollega, i samme slengen. Jeg kunne selvfølgelig bare hentet de tingene jeg trengte, og gitt blanke pokker i resten. Men jeg tenkte å være hjelpsom, og satte tingene hun trengte rett ved siden av arbeidsområdet hennes. Men dette endte faktisk med at hun bare kastet alle tingene rett i søppelet, og gikk for å hente nøyaktig de samme tingene selv fra lageret selv. Når jeg spurte hvorfor hun holdt på sånn, så fikk jeg bare himling med øynene og ett stort SUKK til svar.

I tillegg stakk hun til avdelingslederen for å sutre og klage over at jeg viss nok hadde kastet tingene hennes i søppelet. Da hadde hun visst hentet en del ting fra lageret (og lagt på pulten sin) men så hadde visst jeg gått forbi og kastet disse tingene i søppelet - sånn at hun måtte gå til lageret igjen, for å hente flere av de samme tingene hun trengte. Reinspikka løgn, selvfølgelig. Produksjonsområdet vi arbeider på var uansett kamera-overvåket. Så piss preiket hennes ble heldigvis avslørt temmelig snart.      

Anonymkode: d045c...a2b

[AnonymBruker]

Eneste som hjelper i arbeidslivet er rumpeslikking av ledere.

Så derfor bør du aldri gi noe ekstra, gjør jobben sin. Ikke NOE mer, si alltid nei til overtid.

Du får aldri takk eller noe tilbake for å være grei.

Anonymkode: c69b2...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har bestemt meg for å slutte å være hjelpsom. Jeg har alltid vært den som har trått til, steppa inn når folk skal til tannlegen, er syke, flytta ferien min, hatt opplæring av nye osv. Det har blitt utnytta og når sjefen min i tillegg smalt til med en spydig bemerkning da jeg ba om hjelp her en dag, så har jeg bestemt meg for å slutte å rekke opp handa, stille opp og begynne å si nei. Så svaret på spørsmålet ditt er: Nei, vi verdsettes ikke. Vi utnyttes og tas som en selvfølge. 

Anonymkode: 36ff3...6ed

Helt enig! Folk krever alltid, men aldri tilbake.

Jobb i det stille....så ut døra. Pass på deg selv, ta vare på deg selv. For ingen andre gjør det...

Anonymkode: c69b2...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Føler i det siste at de av oss som strekker oss langt for å hjelpe andre kollegaer verdsettes ikke egentlig.

Anonymkode: c9a05...bd8

Det kommer jo an på om du ER hjelpsom? Altså - tar du en realistisk vurdering på om det du gjør faktisk bidrar i positiv retning eller om det mer er til bry?

Jeg har kollegaer som er mye til hjelp. Folk du kan stikke hodet inn på kontoret til og de dropper eget arbeid og svarer ut, eller ringe og si «nå går det ikke opp her, kan du steppe inn i møte?» og så gjør de det. De setter jeg veldig pris på.

Og så har jeg kollegaer som er «hjelpsomme». Sånne som rydder i fellesarealet og setter inn i oppvaskmaskinen og så etterpå benytter enhver anledning til å si at nå har DE gjort noe nyttig, og at ANDRE (den de snakker med tolker dette alltid som ren kritikk) ikke bidrar. De setter jeg null pris på. De er ikke til hjelp, de er bare ute etter å lage kvalm.

Og så har jeg kollegaer som tror de er til hjelp. Som tar fatt i oppgaver selv om du sier «Neida, det fikser vi» og så bruker flere av sine arbeidsdager på å skape rent kaps, fordi de ikke er kompetente til oppgaven. Og til slutt må jeg bruke dobbelt så lang tid på å rydde vedkommende ut av oppgaven som jeg ville brukt på å gjøre den selv. De skulle jeg ønske fikk sparken. De er ikke verdt lønna si.

Så hvilken type hjelpsom er du? Noter deg at bare en av tre typer er til noen form for hjelp.  

Anonymkode: 626f2...106

[Humas]

Man får ofte en god følelse av å hjelpe. Men hvis man føler seg utnyttet ee det viktig å få ut den følelsen. Svært viktig at leder anerkjenner det. Det er dessverre i arb livet sånn at mange er 'gratispassasjerer'og slipper unna med det. Jeg har opplevd at jeg ikke har skjønt hvor hjelpsom jeg har vært. Selv om statistikk viste at jeg gjorde 2, 3 ,4 ganger mer enn enkelte andre leet ikke sjefen et øyelokk, og anerkjente det ikke. Da jeg ble syk av det og ikke klarte mer fikk jeg høre at jeg måtte stå på mer. Selv om jeg fortsatt gjorde mer enn enkelte andre - da møtte jeg veggen hardt. Ikke gi mer enn du klarer, mange vlir syke. Men noen som hjelper og gjør lite sier de gjør mye, men statistikk viste det motsatte. Den som roper høyest etc..

[AnonymBruker]

Nei, vi gjør dessverre ikke det. Jeg pleide alltid å si ja, fortet meg med mine egne oppgaver så jeg kunne hjelpe andre, sto for opplæring av nye, jobbet overtid for å få unna, kom tidligere hvis jeg viste det var mye å gjøre, fant alltid noe annet å gjøre hvis jeg var ferdig før tiden osv. Jeg fikk aldri så mye som et takk, fikk ikke stilingen jeg søkte på enda jeg gjorde arbeidsoppgavene tilhørende stilingen (bla. opplæring). Det toppet seg for meg da jeg var i en ulykke og ble sykmeldt, jeg sa jeg kunne komme på jobb og gjøre det jeg orket, men det var forventet at jeg skulle være like effektiv selv om jeg hadde prolaps og brudd i armen. Nå gjør jeg ikke en dritt mer enn jeg må. 

Anonymkode: 0ad1e...65f

[AnonymBruker]

Som leder og kollega setter jeg enormt stor pris på de som strekker seg langt og bidrar ekstra når det trengs. Jeg strekker meg da langt tilbake for å løse evt problemer for dem når de har behov for det. Man må gi og ta i alle relasjoner.

Anonymkode: cda33...f47

[AnonymBruker]

Verdsetter hjelpsomme kollegaer men Verdsetter ikke dem som tar ansvaret for jobben sin for seriøst. De som jobber i ferier og sitter ulønnet igjen for å gjøre seg ferdig. De er bare irriterende. Men den som tar seg tid til å hjelpe en kollega den verdsetter jeg.

Anonymkode: 67149...64f

[Mezzosoprena]

Det er ikke "vi andre" som krever at andre skal være hjelpsomme - det forventes at alle gjør sin jobb og ferdig med det. Hvis du selv føler at du ikke får noe positivt ut av å være hjelpsom utover det jobbeskrivelsen din tilsier, bør du vurdere å holde deg til det du faktisk skal gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som leder og kollega setter jeg enormt stor pris på de som strekker seg langt og bidrar ekstra når det trengs. Jeg strekker meg da langt tilbake for å løse evt problemer for dem når de har behov for det. Man må gi og ta i alle relasjoner.

Anonymkode: cda33...f47

Det er jo jobben din som leder..

Anonymkode: 67149...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Verdsetter hjelpsomme kollegaer men Verdsetter ikke dem som tar ansvaret for jobben sin for seriøst. De som jobber i ferier og sitter ulønnet igjen for å gjøre seg ferdig. De er bare irriterende. Men den som tar seg tid til å hjelpe en kollega den verdsetter jeg.

Anonymkode: 67149...64f

Ja, og da ender dere bare opp med de som ikke gjør noe ekstra når de som bidrar mye etter hvert forsvinner. 

Anonymkode: 92e5b...b72

[AnonymBruker]

Jeg har vært syk i det siste og ha vært "hjelpsom" ved å fikse ting som haster, selv om jeg er syk. Da ser noen på det som at "da er hun ikke syk nok" og "burde hun ikke gjøre mer siden hun kan" osv. 

Anonymkode: 9306a...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, og da ender dere bare opp med de som ikke gjør noe ekstra når de som bidrar mye etter hvert forsvinner. 

Anonymkode: 92e5b...b72

Huh? Syns alle kan gjøre jobben sin,men de som trør til pga for få ansatte etc de lurer bare seg selv. Det er leders ansvar å ha nok ansatte ikke den enkelte ansatte sitt arbeid å jobbe 150% stilling for lønn tilsvarende100% stilling. Har selv jobbet hvor sjefen selv beskrev arbeidsmengden Vs ansatte som rovdrift på ansatte. Og de som var flinkuser og jobbet på fritiden endte opp som langtidssykemeldt. Og tror du noen takker dem? Nei.

Anonymkode: 67149...64f