Kollega som ALLTID må gi noe konstruktiv kritikk! Blir snart irriterende..

[NiceOrNothing]

lillevill skrev (2 timer siden):

Det er irriterende å få råd man ikke har spurt om 

Enig 👆 sykt irriterende å få råd man ikke har spurt om . Hun er nok en bedreviter . Som liker å korrigere deg. Hadde begynt å overhøre henne totalt . Bare overse og overhøre . Så lenge hun ikke har noe mer ansvar eller er tilrettelegger , har hun NULL grunn for å legge seg oppi dine arbeidsoppgaver . 

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sett meg ut for hva? Jeg er ingen trussel for henne på noe område. Jeg gjør heller ikke jobben mye bedre så hun har grunn til å være sjalu. Vi har ingenting til felles annet enn jobben. 

Anonymkode: f0250...0f7

Skjønner deg godt . Sånne folk er slitsomme 🙈 . Bare svar litt «kjekt « at du forholder deg til sjefens instrukser , men at du muligens kommer til å spørre henne hvis du trenger råd og tips . 

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk et familie-medlem som holder på omtrent sånn! Hvis jeg for eksempel skal koke grønnsaker til middag, men tar grønnsakene oppi vannet litt FØR vannet har kokt opp nok. Dermed kommer DEN kjeftesmella, over at jeg burde ventet en stund til, frem til vannet faktisk var varmt nok. Men ved en seinere middag, så venter jeg helt til vannet er varmt nok før jeg tar oppi grønnsakene. Men da får kjeft masse kjeft igjen, fordi det viss nok er "bortkastet" å vente helt til vannet har kokt opp. Det spiller selvfølgelig ingen rolle om vannet er varmt nok, eller ikke.

Så lenge grønnsakene ligger oppi det varme vannet lenge nok, så blir jo grønnsakene kokt uansett. Hadde hun for eksempel sagt "jeg ville heller gjort det på denne måten....." pluss at hun faktisk kommer med en saklig begrunnelse, på hvorfor jeg burde gjøre det sånn. Da ville det selvfølgelig ikke vært noe problem. I tillegg burde hun selvfølgelig klart å holde seg til denne versjonen hele tiden, i stedet for å hele tiden gi kjeft uansett hvordan jeg gjør ting. Sånn som situasjonen var med henne, så kunne jeg følge metode 1, og få kjeft fordi jeg burde ha fulgt metode 2. Må så snart jeg forsøkte å følge metode 2, så fikk jeg garantert kjeft igjen - fordi jeg heller burde fulgt metode 1.    

Anonymkode: cb91c...1a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har faktisk et familie-medlem som holder på omtrent sånn! Hvis jeg for eksempel skal koke grønnsaker til middag, men tar grønnsakene oppi vannet litt FØR vannet har kokt opp nok. Dermed kommer DEN kjeftesmella, over at jeg burde ventet en stund til, frem til vannet faktisk var varmt nok. Men ved en seinere middag, så venter jeg helt til vannet er varmt nok før jeg tar oppi grønnsakene. Men da får kjeft masse kjeft igjen, fordi det viss nok er "bortkastet" å vente helt til vannet har kokt opp. Det spiller selvfølgelig ingen rolle om vannet er varmt nok, eller ikke.

Så lenge grønnsakene ligger oppi det varme vannet lenge nok, så blir jo grønnsakene kokt uansett. Hadde hun for eksempel sagt "jeg ville heller gjort det på denne måten....." pluss at hun faktisk kommer med en saklig begrunnelse, på hvorfor jeg burde gjøre det sånn. Da ville det selvfølgelig ikke vært noe problem. I tillegg burde hun selvfølgelig klart å holde seg til denne versjonen hele tiden, i stedet for å hele tiden gi kjeft uansett hvordan jeg gjør ting. Sånn som situasjonen var med henne, så kunne jeg følge metode 1, og få kjeft fordi jeg burde ha fulgt metode 2. Må så snart jeg forsøkte å følge metode 2, så fikk jeg garantert kjeft igjen - fordi jeg heller burde fulgt metode 1.    

Anonymkode: cb91c...1a9

Ja det er litt sånn. Men hun fotfølger meg ikke. Er bare at så fort hun ser jeg holder på med noe så må hun si noe. Og så er hun veldig på å gjøre om på ting jeg foreslår. Jeg er ikke så nøye og orker ikke å «krangle» om hvem som skal gjøre hva på jobb, men vi har det i grunnplanet at alle tar seg av egne oppgaver og bytter på slik at ikke alle skal samles på ett sted. Hun sier alltid hvor hun vil være så tar jeg bare noe annet og går langt vekk fra henne. Jeg gidder ikke å si at hva jeg vil gjøre for da kommer hun bare garantert til å si at det skal hun gjøre. Jeg må ha med vann der jeg er, og har alltid satt vannet der hun er siden jeg likevel skal dit etterpå så jeg slipper å drasse rundt på det over alt (er ikke mulig å oppbevare så mye alle steder) og så sier hun at jeg skal sette det et annet sted. Andre kollegaer av meg setter også sine ting når jeg er der og det er ikke slik at det blir i veien. De andre sier heller ikke noe på at jeg setter det der. Jeg forstår bare ikke hva det er.

Anonymkode: f0250...0f7

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har faktisk et familie-medlem som holder på omtrent sånn! Hvis jeg for eksempel skal koke grønnsaker til middag, men tar grønnsakene oppi vannet litt FØR vannet har kokt opp nok. Dermed kommer DEN kjeftesmella, over at jeg burde ventet en stund til, frem til vannet faktisk var varmt nok. Men ved en seinere middag, så venter jeg helt til vannet er varmt nok før jeg tar oppi grønnsakene. Men da får kjeft masse kjeft igjen, fordi det viss nok er "bortkastet" å vente helt til vannet har kokt opp. Det spiller selvfølgelig ingen rolle om vannet er varmt nok, eller ikke.

Anonymkode: cb91c...1a9

Koke grønnsaker: Er de vokst opp under jorden, skal de varmes opp sammen med vannet. (Ex rødder og poteter, som skal koke lenge). Er det vokst opp over jorden, skal de ikke i før vannet koker. (Ex erter, bønner, osv., som ikke skal skamkokes). 

Men, uansett: Hvorfor finner du deg i å bli kjeftet på i ditt eget kjøkken!? 

Anonymkode: f0ec5...5b2

[Aryamili]

Det er noe som svikter i kommunikasjonen mellom dere, og dere bør ta tak i dette, da det er en uløst konflikt her, som trolig kan løses før det eskalerer. Du sier det er konstruktiv kritikk, men du omtaler det også som kritikk og det virker som du føler deg angrepet. Dette må du kommunisere til henne på en god måte. Kanskje hun ikke er klar over hvordan dette oppleves for deg. 

[Ost]

Be henne gi deg disse 'tilbakemeldingene' skriftlig per e-post, med deres sjef i CC. Tipper det avtar da om du bare ber om det hver gang.

[AnonymBruker]

Vi har en sånn på jobben! Men han kommenterer på alle hele tiden da. Vi bare smiler og sier "så bra du er her til å passe på" hver gang. Bryr meg  nada om hva han har å komme med egentlig. Noen personer trenger bare å kritisere andre for å få det bedre med seg selv og de er det vanskelig å gjøre noe med dessverre. 

Anonymkode: 6f599...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

At det er kun 1 person som gjør det. Det er ting jeg ikke ser noe problemer med, har ikke blitt kritisert av noen av de andre og jeg går heller ikke rundt og ser på hva de gjør. De andre gjør bagateller de også, som å glemme å svare på meldinger osv, men jeg driver ikke å sier det til dem for det. 
Det bare virker som det blir feil for henne når det er meg, ingen andre. 
 

Et eksempel for illustrasjon. 
En kollega tar med kaffekoppen sin rundt i avdelingen. 
Gjør jeg det ville jeg fått beskjed om å legge den vekk. Skjønner?

Anonymkode: f0250...0f7

Still henne spørsmål rundt kritikken. «Hva mener du er feil med dette?» «Du er klar over at oppgaven kan løses på ulike måter?» «Hvorfor mener du at din måte er den riktige måten?» 

Anonymkode: 207e7...f24

[AnonymBruker]

lillevill skrev (14 timer siden):

Aha samme felt/ utdanning?

Da hadde jeg tolket henne som at hun ønsker deg som sparrepartner og diskusjonspartner. Altså om hun gir deg sin mening, ønsker hun det samme av deg. Altså at hun ønsker dine innspill tilbake om sine ting. 

Det er ikke slik man gjør det. Man bruker først og fremst seg selv som eksempel, hvis man ønsker å bedrive konstruktiv kritikk. Bevise at man tåler å utøve konstruktiv kritikk overfor seg selv først. 

Anonymkode: 7142a...84e

[AnonymBruker]

Kan du ikke si noe ala "jeg spurte ikke om din tilbakemelding" Å gjøre dette tydelig når det skjer? Eventuelt legge til "Hva er tanken bak disse tilbakemeldingene hele tiden? Jeg ber ikke om de"

Anonymkode: 5ab54...91d

[AnonymBruker]

Du omtaler det som "konstruktiv kritikk", men det skinner egentlig gjennom at du egentlig ikke anser den som så veldig konstruktiv. Og da blir det i praksis bare kritikk, uansett hvor konstruktiv den var ment. 

Jeg ville vurdert sterkt å gi "konstruktiv kritikk" tilbake. 
"Kan jeg få gi deg et råd? Jeg vet du gjerne vil gi meg konstruktiv kritikk, men når jeg opplever at det blir hele tiden og på småting, og at du i tillegg kun gjør dette mot meg, så opplever jeg det som ren kritikk, mot grensen til systematisk mobbing. Jeg vil anbefale deg å være mer bevisst på hva du sier, og til hvem, så du ikke blir oppfattet som en mobber."

Da merker du fort hvor mottagelig hun selv er for konstruktiv kritikk. 

Hvis det ikke virker. (Du må si ifra til henne først!) Så bør du ta dette videre med nærmeste leder, og fortelle at du opplever at denne kollegaen "leter etter feil" å kritisere deg for, og at du opplever det som ubehagelig og mot grensen til trakassering, siden det for deg virker som om det bare skjer deg. 
I så fall må leder ta dette videre og forsøke å finne en løsning. 

Men start med å si ifra til henne på en ganske pen måte først. Det er jo ikke sikkert det er vondt ment, men det hjelper lite når du føler at det er ubehagelig.

Anonymkode: c33a0...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Koke grønnsaker: Er de vokst opp under jorden, skal de varmes opp sammen med vannet. (Ex rødder og poteter, som skal koke lenge). Er det vokst opp over jorden, skal de ikke i før vannet koker. (Ex erter, bønner, osv., som ikke skal skamkokes). 

Men, uansett: Hvorfor finner du deg i å bli kjeftet på i ditt eget kjøkken!? 

Anonymkode: f0ec5...5b2

fordi det er plent umulig å få sånne mennesker til å faktisk holde kjeft?    

Anonymkode: cb91c...1a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

fordi det er plent umulig å få sånne mennesker til å faktisk holde kjeft?    

Anonymkode: cb91c...1a9

Slutt å være så hjelpeløs. Kjeft tilbake, kast dem ut av kjøkkenet, og ikke inviter dem igjen. 

Anonymkode: f0ec5...5b2

[AnonymBruker]

Men hva tror dere det er som er grunnen? Jeg er ingen trussel for henne, som sagt har vi forskjellig nettverk og liv, så ingen konkurranse om noe. Ikke på jobb heller. 
Hun er ikke karismatisk og pratsom og smisker med de andre, hun fremstår som ei ganske rolig. I starten så snakket vi sammen vanlig, men hun ble bare mer og mer fraværende og oppsøkte meg kun når det var noe kritikk. Hun sier ikke «hei» på en sånn imøtekommende måte heller, som de andre gjør. 
Det må vel være noe med henne når hun er den ENESTE? Sjefen min har heller ikke kritisert meg for noe. Har heller bare fått skryt.... 

Hun mobber meg ikke heller. For det er ingen andre som er imot meg og er avvisende. Så det er ikke det. 

Det er veldig vanskelig for meg å vite hva jeg skal svare henne. For jeg er liksom ikke forberedt... og hvordan formulere seg uten å virke passiv aggressiv? Veldig flaut om hun ikke har noen baktanker og så blir jeg sånn fornærmet. 

Anonymkode: f0250...0f7

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Har en på jobb som er sånn med meg også. Legger og merke til at det er ingen andre i firmaet heller som gjør det like nøye som han vil jeg skal være heller så er kjempe irriterende å bli pirka på på ting som egentlig ikke er så nøye

Anonymkode: 0ac90...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men hva tror dere det er som er grunnen? Jeg er ingen trussel for henne, som sagt har vi forskjellig nettverk og liv, så ingen konkurranse om noe. Ikke på jobb heller. 
Hun er ikke karismatisk og pratsom og smisker med de andre, hun fremstår som ei ganske rolig. I starten så snakket vi sammen vanlig, men hun ble bare mer og mer fraværende og oppsøkte meg kun når det var noe kritikk. Hun sier ikke «hei» på en sånn imøtekommende måte heller, som de andre gjør. 
Det må vel være noe med henne når hun er den ENESTE? Sjefen min har heller ikke kritisert meg for noe. Har heller bare fått skryt.... 

Hun mobber meg ikke heller. For det er ingen andre som er imot meg og er avvisende. Så det er ikke det. 

Det er veldig vanskelig for meg å vite hva jeg skal svare henne. For jeg er liksom ikke forberedt... og hvordan formulere seg uten å virke passiv aggressiv? Veldig flaut om hun ikke har noen baktanker og så blir jeg sånn fornærmet. 

Anonymkode: f0250...0f7

Altså, du tenker at du ikke er en trussel for henne, siden dere er likestilte. Men kan det være at hun ser det annerledes. 

Kanskje ønsker hun å fremstå bedre på jobb enn deg. 
Kanskje har hun dårlig selvfølelse, og må hevde seg ved å kritisere deg.  (Føle seg bedre i egne øyne, altså) 
Kanskje er hun ute etter å være aktuell for en høyere stilling senere, og vil sikre at du ikke kommer i veien. 
Muligens tenker hun at de andre på jobben vil like henne bedre, dersom hun fremstår som bedre enn deg. 

Og EN person kan mobbe eller trakassere alene, det er like mye mobbing selv om det bare er EN som utfører det. Spesielt når det er såpass systematisk som du påstår. (Og mobbing defineres av den som blir mobbet, ikke av den som mobber. Altså, om DU opplever det som ubehagelig, så er det mobbing, så lenge det er systematisk over tid, uavhengig av om det var MENT sånn.) 

Det viktigste er at du sier ifra til henne. Ta det på en pen måte, og understrek at du ikke tror hun mener noe vondt, men at det oppleves ubehagelig for deg, slik som det er nå. 
Ikke vær passiv-aggressiv. Vær heller helt direkte og klar. Bruk begrepene "JEG føler at..."  og "for MEG virker det som". 

 

Det er mye bedre om du tar opp dette først med henne, og deretter med leder, dersom å si ifra direkte ikke virker. 
Hvis ikke kommer dette til å "gnage" videre hos deg, og eskalere til en konflikt det er vanskeligere å gjøre noe med. 

Anonymkode: c33a0...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men hva tror dere det er som er grunnen? Jeg er ingen trussel for henne, som sagt har vi forskjellig nettverk og liv, så ingen konkurranse om noe. Ikke på jobb heller. 
Hun er ikke karismatisk og pratsom og smisker med de andre, hun fremstår som ei ganske rolig. I starten så snakket vi sammen vanlig, men hun ble bare mer og mer fraværende og oppsøkte meg kun når det var noe kritikk. Hun sier ikke «hei» på en sånn imøtekommende måte heller, som de andre gjør. 
Det må vel være noe med henne når hun er den ENESTE? Sjefen min har heller ikke kritisert meg for noe. Har heller bare fått skryt.... 

Hun mobber meg ikke heller. For det er ingen andre som er imot meg og er avvisende. Så det er ikke det. 

Det er veldig vanskelig for meg å vite hva jeg skal svare henne. For jeg er liksom ikke forberedt... og hvordan formulere seg uten å virke passiv aggressiv? Veldig flaut om hun ikke har noen baktanker og så blir jeg sånn fornærmet. 

Anonymkode: f0250...0f7

Det er helt umulig for oss å vite hvorfor, da må du spørre henne. Det kan jo tenkes at hun tror du finner innspillene hennes nyttig, hun ser at hun kan «sjefe» over deg fordi du ikke sier noe tilbake, hun syns du er irriterende osv. Det kan være så mange grunner, enten kritikken hennes er positivt ment eller negativt ment.

Anonymkode: 207e7...f24

[17.11]

Jeg hadde konfrontert henne direkte, men ikke aggressivt. Noe om at du absolutt setter pris på konstruktiv kritikk, men at du syns det begynner å bli litt mye småpirk fra hennes kant. Understrek at du er trygg på egne arbeidsoppgaver og hvordan du utfører dem på best mulig måte. Mener det er en helt grei tilbakemelding å gi til en kollega på samme nivå. 

Jeg har vært borti ei sånn selv da jeg jobbet innen service, og det eneste som fungerte for min del var å si klart ifra. Hun fant seg fort noen andre å plage, så jeg tror enkelte bare trenger noen å pirke litt på så de kan føle seg flinke og hjelpsomme.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Men hva tror dere det er som er grunnen? Jeg er ingen trussel for henne, som sagt har vi forskjellig nettverk og liv, så ingen konkurranse om noe. Ikke på jobb heller. 
Hun er ikke karismatisk og pratsom og smisker med de andre, hun fremstår som ei ganske rolig. I starten så snakket vi sammen vanlig, men hun ble bare mer og mer fraværende og oppsøkte meg kun når det var noe kritikk. Hun sier ikke «hei» på en sånn imøtekommende måte heller, som de andre gjør. 
Det må vel være noe med henne når hun er den ENESTE? Sjefen min har heller ikke kritisert meg for noe. Har heller bare fått skryt.... 

Hun mobber meg ikke heller. For det er ingen andre som er imot meg og er avvisende. Så det er ikke det. 

Det er veldig vanskelig for meg å vite hva jeg skal svare henne. For jeg er liksom ikke forberedt... og hvordan formulere seg uten å virke passiv aggressiv? Veldig flaut om hun ikke har noen baktanker og så blir jeg sånn fornærmet. 

Anonymkode: f0250...0f7

 Hun sier ikke hei, og har kuttet ut samtaler med deg, så kan det være at dere ikke har noe særlig god kjemi, og at hun ikke liker deg eller bærer nag av en eller annen grunn?

Jeg har en slik kollega, som bærer nag og er langsur og ikke kommer seg videre ut av følelsene sine. hun bryr seg ikke om å være profesjonell heller så hun vil heller vere sur. Er det litt sånn? 

Kansje du trenger å sette deg i respekt?