Hvordan ta opp tema barn med partner?

[AnonymBruker]

Hei,

litt historie først: vi er sammen siden 4 år. I begynnelsen av forholdet stilte jeg spørsmålet angående barn. Svaret da var «jeg føler meg ikke klar for det nå» ok for meg, ikke noe stress…årene gikk og mer og mer ble det til «for en forferdelig verden, jeg ville ikke sette barn i denne verden nå» Ja, tenkte jeg. Samboeren var i en depri-fase som nå er over. Jeg, 34 år gammel, har nå veldig lyst på barn og vil ikke vente til 40. Jeg må prøve forsiktig å ta opp dette tema igjen. Forsiktig fordi samboeren er litt «sensibel», litt spesiell. Et feil ord og han lukker helt, da blir det ikke noe diskusjon lenger. Jeg er veldig sikker på at han ville være en super far. Dessverre tror han kanskje selv ikke på det. Hvordan begynne denne samtalen uten at han føler seg stresset/maset/tvunget eller noe? Hvordan gjorde dere det? 

Anonymkode: d7d6c...897

[AnonymBruker]

Kan ikke se for meg at dette er et optimalt parforhold, når den ene parten ikke klarer å ha en samtale hvis "ett ord er feil"?! 
 

Hvordan er partneren din når han er deprimert, skjer dette ofte? Hvor lenge? Det er flere ting her som skurrer veldig, husk at ett barn (og flere) krever mye fra begge parter - lite søvn, lite (ingen) sex/intimitet, man må ta mye hensyn til hverandre og spesielt under svangerskap. Er dette ting du tror partneren din faktisk takler? For utfra det du beskriver, så tror ikke jeg han ville taklet overgangen. 

Anonymkode: a77ba...1a4

[AnonymBruker]

Uansett så får du snakke med han når dere begge er i godt humør.  Du kan starte med å si at når kvinner blir 35 år så minsker fruktbarheten, og deretter minsker den enda mer. Når man er 40 år er det stor sjangs for å ikke bli gravid i det hele tatt, samt få barn med skader eller sykt barn. Du har lyst til å starte prøvingen nå, du slutter på P-piller/prevensjon. 
 

Se hva han sier og hvordan han reagerer. Det er mye mulig dette ikke er riktig mann å få barn med?!

Anonymkode: a77ba...1a4

[AnonymBruker]

Du får bare hoppe i det. Dersom han er så sensitiv klarer du neppe gjøre det uten at han blir preget.

Han bør skjønne at du ikke kan vente evig. 

Anonymkode: 48ad6...81b

[AnonymBruker]

Hvordan ser du egentlig for deg at forholdet deres skal overleve når han stenger seg inne bare du sier ei feil ord? Kan du ikke ta opp temaet barn uten at han låser seg så er ikke det her liv lag altså. 

Anonymkode: fbafd...f0b

[AprilLudgate]

Du må bare det som det er:

Jeg trenger nå å få avklart om du ønsker deg barn. I så fall vil jeg starte prøvingen nå fordi det i utgangspunktet begynner å bli sent mtp fertil helse. Hva tenker du om å prøve på barn? Ønsker du deg dette?»

Så sier han enten ja, eller nei.

Men det at temaet alltid har vært nei/negativt - og han ikke har tatt det opp selv er nok et tegn. 

 

[AnonymBruker]

Du må bare ta praten. Si at du har begynt å lengte etter barn. Noe mer, og meningsfylt å fylle livet med. 

Du må få et svar ganske raskt, det kan ta lang tid å bli gravid og. Vi begynte å prøve når jeg var 31, ungen kom når jeg var 34. Nummer to kom når jeg var 40. Såvidt vi rakk søsken. 

Lykke til 😊

Anonymkode: eeb43...644

[AnonymBruker]

Husk at veldig mange menn i forhold, strekker tiden lengst mulig ut for å gi et klart svar. Og det et bare fordi de er redde for å miste tryggheten sin (egoisme). Du burde faktisk kreve et svar, si at du slutter på prevensjon og se hva han sier. Hvis du vil bli mor i en ikke altfor sen alder, så må dere begynne nå - eller så må du komme deg ut av forholdet for å finne en passende mann. 

Anonymkode: a77ba...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hei,

litt historie først: vi er sammen siden 4 år. I begynnelsen av forholdet stilte jeg spørsmålet angående barn. Svaret da var «jeg føler meg ikke klar for det nå» ok for meg, ikke noe stress…årene gikk og mer og mer ble det til «for en forferdelig verden, jeg ville ikke sette barn i denne verden nå» Ja, tenkte jeg. Samboeren var i en depri-fase som nå er over. Jeg, 34 år gammel, har nå veldig lyst på barn og vil ikke vente til 40. Jeg må prøve forsiktig å ta opp dette tema igjen. Forsiktig fordi samboeren er litt «sensibel», litt spesiell. Et feil ord og han lukker helt, da blir det ikke noe diskusjon lenger. Jeg er veldig sikker på at han ville være en super far. Dessverre tror han kanskje selv ikke på det. Hvordan begynne denne samtalen uten at han føler seg stresset/maset/tvunget eller noe? Hvordan gjorde dere det? 

Anonymkode: d7d6c...897

Det er jo ikke bare OM dere skal ha barn du må lufte. Du må lufte planer for oppdragelse, diskutere løsninger for samarbeid, hva dere kan og ikke kan og hva deres svake sider som oppdragere er, og som dere behøver å lese eller kurse dere opp på. Dere må, ikke minst, diskutere hvordan dere, som foreldre, planlegger å fortsette den oppgaven etter at dere ikke lengre er et par. 

Så om han kun funker slik at han entrer samtaler dersom han vil, og ikke ser det som vesentlig å ta hensyn til hva du ønsker å ta opp til diskusjon så blir jo dette unødig mye oppoverbakke. 

Og utover at du ikke er uhøflig, anklagende eller truende så skal du ikke måtte ta hensyn til om partner velger å gå i vranglås. Det er noe han må bearbeide med sin terapeut. Han kan ikke velge å oppføre seg avvikende i parforholdet og samtidig være en ok partner. 

Anonymkode: a14e7...1ea