Å forlate en alkoholiker

[AnonymBruker]

I forrige uke skrev jeg et innlegg her på kg om spørsmål angående det økonomiske ved å gå fra min samboer som er alkoholiker. Jeg fikk mange gode svar.

Nå trenger jeg innspill fra dere med tips om hvordan jeg skal klare å gå fra ham. Jeg elsker ham og kan ikke tenke tanken på noen gang å elske en annen mann en ham. 

Jeg har et barn i tenårene fra før, og vi har et barn i barnehagealder sammen.

Han har perioder der han drikker 3-4 dager i strekk. Da gjør han ikke annet enn å drikke og sove. Da kan han drikke når som helst på døgnet. I går satt han og drakk da jeg stod opp med barna. Han var ikke dritings, men tydelig beruset og tøysete. I disse periodene lar han telefonen gå tom for strøm og tar ikke ansvar for noe. Andre perioder drikker han «kun» 6- 18 halvlitere på en ettermiddag/ kveld/ natt og fungerer tålelig greit når han har sovet ut dagen etter. I snitt vil jeg si at han drikker 4-5  dager i uka, og som regel minst 6 halvlitere hver gang. Han er langtidssykmeldt, og har derfor muligheten til å gjøre dette. 

I perioder (sjelden mer en noen dager i strekk) kan han holde seg helt edru. Da har vi det fint. Vi drar på turer og han er en normal familiefar. Han kan passe minsten noen timer slik at jeg kan gjøre mine hobbyer. Men jeg stoler ikke så mye på ham at han kan ha barna alene på natten.

Han er ikke voldelig og kranglete når han drikker. Han blir tøysete, og jeg tror ikke barna reagerer så mye på det. De er vant med at han ofte er i det humøret. Blir han for full når barna er hjemme, så merker han det selv. Da tar han med seg øl i senga eller garasjen og drikker der. 

Jeg har flere ganger prøvd å få ham til å oppsøke hjelp. Jeg har vært på familievernkontoret alene, fordi han ikke ville være med. I fjor hadde vi en barnevernssak mot oss, etter at en person jeg var fortrolig med meldte det til bv. Jeg har tvunget ham til å bli med til fastlegen. Men der bagatelliserer han problemet og sier at jeg overdriver (selv om jeg har gjort det motsatte hos fastlegen. Jeg tør ikke å si hvor mye han virkelig drikker). Han gikk etter press med på møte med ruskonsulent. Men avlyste dette da han mente han kunne kontrollere drikkingen selv. I fjor var han avholds i fire måneder i forbindelse med saken. Jeg fryktet at det gradvis skulle skli ut igjen, og det har det gjort. 

Foreldrene mine har blitt veldig glade i ham, og sier at de ikke vil støtte meg i å flytte. De mener jeg skal gjøre enda flere forsøk på å tvinge ham til behandling. De mener at det vil være veldig vondt for barna å flytte. De mener at han må få hjelp til å bli avholdsmann. De mener at jeg også må leve et liv i avholds, og ikke kan drikke en eneste øl sammen med venninner. Det selv om ikke jeg har problemer med alkohol. 

Dette vil ikke jeg ofre hvis jeg ikke føler meg helt sikker på at livet med ham blir bedre enn livet uten. 

Vi har andre problemer i samlivet. Han er umulig å snakke med om problemer. Når jeg tar opp noe, så blir han stum eller går. Eventuelt avleder og snakker om noe annet. Det gjør meg veldig frustrert å «snakke med en vegg». 

Jeg sier ikke at jeg er perfekt. Jeg vet at jeg også kan bli bedre på bl.a. kommunikasjon. Men jeg ønsker hjelp. 

Vi har bodd i hans hus i flere år. Han har ingen gjeld. Jeg tar ansvar for barnet vårt. Kjøper alt av klær, utstyr og betaler barnehagen. Kjøper det meste av mat og husholdning. Betaler tv/ internett og alt på den ene bilen. Jeg gjør nesten alt av husarbeid. Jeg bor der gratis og han betaler strøm. Jeg mener likevel at han bør la meg eie noe av huset. Med utgiftene jeg har, så kan jeg ikke spare noe. Jeg er uføretrygdet. Jeg mener at jeg for hvert år jeg bor her, bør få en liten eierandel i huset. Dette er ikke han enig i.

Er det noen her som har vært i liknende situasjon? Noen som har fått forholdet til å fungere etter så store problemer? 

Det har gått så langt at jeg har bestemt meg for å gå. Men vet at jeg kan finne på å ombestemme meg om han tar en edru periode der han tar ansvar. Da kjøper han kanskje en ting til meg og vi har god sex. Da er liksom alt glemt frem til neste fyll. 

Jeg tror ikke han når bunnen og innser problemet før jeg tar med barna og flytter. Nå mens jeg bor her, så får ikke drikkingen konsekvenser for ham. Han er så glad i barnet sitt, og det vil være et stort nederlag for ham om vi flytter. Håpet mitt er at han oppsøker hjelp når han ser hva han mister. Men jeg er redd for at det isteden vil ta helt av, og at han rett og slett drikker seg i hjel.  

Jeg føler meg fanget i et nett som det er umulig å komme ut av. 

 

 

Anonymkode: 70685...90f

[Andrine&]

Det er bare en ting å gjøre, gå fra han. Får han nok av drikkingen så ber han om hjelp, dette kan ikke du påvirke da det må komme innenfra han selv.

Du kan bare stabilisere deg selv og ta vare på barna, han kan du ikke gjøre noe for dessverre.

[Lorieen]

Du må gå. For barnas del, og din egen. Motivasjonen til å slutte å drikke må komme fra ham selv. Ingen kan tvinge en person til å slutte å drikke, som ikke er klar for det selv. 

[tdm900]

Ett enkelt valg, deg eller flaska. Det har vert brukt før vet jeg.

[Nymerïa]

Som mor er jeg rystet over foreldrene dine. Å ikke støtte sitt barn i å gå fra en alkoholiker er langt utenfor alt jeg klarer å forestille meg. Og det gjør ikke saken bedre at det er barnebarn som vokser opp i dette. Kan det være at du har underdrevet forbruket (og dermed problemet) ovenfor dem også?

Du skal selvfølgelig ikke eie noe hus med denne personen. Men jeg synes heller ikke du skal betale absolutt alt. Hvis du ikke har lagt deg opp sparepenger så tror jeg du skal begynne der.

[Gjest Lars1009]

2-3 hvite dager i uka er ikke gærent.

Sitte og drikke om morgenen, og ha strekk på 3-4 dager med kun drikking og soving er ikkje bra. 

Han burde da klare å få litt hjelp og kontrollere det bedre? Begrense det til noen kvelder i uka med 3-6 halvlitere, altså et normalt forbruk?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i så mye i din situasjon. Jeg godt hvordan det er å føle seg som i et fengsel hjemme med alkoholisert mann og flere barn. Jeg har prøvd å komme meg unna flere ganger, men med løfter om bedre tider har jeg kommet tilbake. 
Har også vert innom barnevern, familievernet og avrusninger.

Nå er det verre enn noen gang, og jeg gruer meg til å måtte gå enda en gang, og denne gangen for godt.

Vi kan ikke leve sånn, rusen kommer altid i første rekke og vi må sette barna i første rekke og la mannen seile sin egen sjø.

Håper familien din støtter deg når du kommer deg bort. 

 

Anonymkode: b333b...e81

[Silva Pluvialis]

Tro meg, barna merker MYE mer enn du tror! Barn kan bli svært traumatisert av å vokse opp med en rusavhengig omsorgsperson. 

FLYTT UT! NÅ!

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg har prøvd å gå fra min mann som er alkoholiker, uten hell. Har prøvd å gå i 9 mnd nå. Han gjør det samme, drikker døgnet rundt i 3-4 dager, sover og kommer seg i 2-3 dager så er det ny runde. Han blir så borte i alkoholen at han lukker verden helt ute, slår tlf av, hører på musikk, ser på tv, drikker og drikker. Vi har ikke barn sammen, vi er heller ikke samboere. Han jobber turnus, 12 uker på jobb, 12 uker fri. Når han er på jobb, må han være edru. Da har vi det kjempe fint. Hver gang han skal hjem, legger han masse planer for oss. Men vi er sammen i ca 10 dager så begynner han med drikkingen og holder det gående til han drar på jobb igjen. Jeg har forstått at jeg aldri vinner over alkoholen. Han har tidligere mistet alt til eksen, både hus, unger og det som er. Tror ikke at ved at jeg gjør det slutt, gjør at han når bunnen. Vet om mange som lever som han og lever slik hele livet. Jeg har ingen tips til deg da jeg selv har det veldig vondt angående dette. Når han er edru, er han verdens beste menneske. Jeg har snakket med en tidligere alkoholiker, hun sier at det nytter ikke hva noen gjør eller ikke gjør. Den eneste som kan få en til å ønske å slutte å drikke, er en selv.  En alkoholiker slutter ikke for noen andre, ikke engang sine egne barn. Ønsker deg iallefall lykke til i prosessen du står i. Heier på deg og håper du er sterk nok til å forlate han ❤️

Anonymkode: b9f91...e4b

[AnonymBruker]

TS her

Tusen takk for alle svar! 
Jeg fikk et innspill her om at 2-3 hvite dager i uka ikke er verst, og at han må lære seg å drikke kontrollert. I fjor hadde han fire hvite måneder i forbindelse med bvsaken. Da han begynte å drikke igjen, var det kontrollert. Opptil 6 halvlitere. Men det tok ikke lang tid før det sklei ut. Nå klarer han ikke å se alkohol uten å drikke opp. På butikken kjøper han gjerne tre sixpack om gangen, for å ha «lenge». Men ender opp med å drikke alt på en gang. 
På onsdag var han edru etter forrige kule. Da fikk jeg pratet ordentlig med ham. Problemet var at det kun var jeg som snakket. Han satt helt uttrykksløst og sa ikke et ord! Det var som å snakke til en vegg. 
Etterpå har han holdt seg edru og latt som samtalen/ monologen ikke har funnet sted. Det selv om jeg sa at jeg og barna flytter i løpet av sommeren og at jeg har søkt om lån. 
Han tror at jeg bare kommer med tomme trusler. 
Det er det samme hver gang jeg har tatt opp temaet drikking alvorlig. Han sitter taus, holder seg edru en periode og jeg blir «fornøyd». Så sklir han utpå med alkoholen igjen. Jeg klager, og han holder seg edru litt igjen, før han sklir utpå. Slik har det vært i mange år. Jeg kan ikke utsette flyttingen enda mer, bare fordi han kanskje klarer å holde seg edru en periode nå. 
Jeg ser flere av dere anbefaler meg å gå. Noen skriver at dere lever i det samme, og ikke klarer å gå.

Det er vanskelig når jeg bor i hans hus og ikke eier noe. Familien min vil ikke støtte meg i flyttingen. Jeg har vært ærlig om hvor mye han kan drikke. Men jeg har ikke fortalt hvor ofte det egentlig er. Det virker som de ikke klarer å tro på hvor stort problemet er. De ser ham bare når han er edru og sjarmerende. Når han avlyser å være med på besøk fordi han er full, så skylder han på at han er trøtt på grunn av det som han er sykmeldt for. 
Derfor har jeg begynt å filme ham i smug når han drikker. Det er ikke fint gjort. Men jeg føler meg ikke trodd. 

Anonymkode: 70685...90f

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS her

Tusen takk for alle svar! 
Jeg fikk et innspill her om at 2-3 hvite dager i uka ikke er verst, og at han må lære seg å drikke kontrollert. I fjor hadde han fire hvite måneder i forbindelse med bvsaken. Da han begynte å drikke igjen, var det kontrollert. Opptil 6 halvlitere. Men det tok ikke lang tid før det sklei ut. Nå klarer han ikke å se alkohol uten å drikke opp. På butikken kjøper han gjerne tre sixpack om gangen, for å ha «lenge». Men ender opp med å drikke alt på en gang. 
På onsdag var han edru etter forrige kule. Da fikk jeg pratet ordentlig med ham. Problemet var at det kun var jeg som snakket. Han satt helt uttrykksløst og sa ikke et ord! Det var som å snakke til en vegg. 
Etterpå har han holdt seg edru og latt som samtalen/ monologen ikke har funnet sted. Det selv om jeg sa at jeg og barna flytter i løpet av sommeren og at jeg har søkt om lån. 
Han tror at jeg bare kommer med tomme trusler. 
Det er det samme hver gang jeg har tatt opp temaet drikking alvorlig. Han sitter taus, holder seg edru en periode og jeg blir «fornøyd». Så sklir han utpå med alkoholen igjen. Jeg klager, og han holder seg edru litt igjen, før han sklir utpå. Slik har det vært i mange år. Jeg kan ikke utsette flyttingen enda mer, bare fordi han kanskje klarer å holde seg edru en periode nå. 
Jeg ser flere av dere anbefaler meg å gå. Noen skriver at dere lever i det samme, og ikke klarer å gå.

Det er vanskelig når jeg bor i hans hus og ikke eier noe. Familien min vil ikke støtte meg i flyttingen. Jeg har vært ærlig om hvor mye han kan drikke. Men jeg har ikke fortalt hvor ofte det egentlig er. Det virker som de ikke klarer å tro på hvor stort problemet er. De ser ham bare når han er edru og sjarmerende. Når han avlyser å være med på besøk fordi han er full, så skylder han på at han er trøtt på grunn av det som han er sykmeldt for. 
Derfor har jeg begynt å filme ham i smug når han drikker. Det er ikke fint gjort. Men jeg føler meg ikke trodd. 

Anonymkode: 70685...90f

Du trenger ikke å bli trodd av andre for å ta et valg. Denne mannen kan du bare glemme, han sitter dypt i det å elsker rusen mer enn dere, det er de harde fakta. Hvorfor vil du produsere bevis? Du trenger bare å si du ikke vil mer uten videre forklaring. Kan det hende at familien vet om drikkingen å er redd for å måtte ta over ansvaret for han når du går??

Det er du som er frisk som må ta ansvar å få barna vekk. 
Trusler har ingen påvirkning på en alkoholiker, han vil ikke sette deg høyere enn rusen uansett hva du gjør. Innse at han ikke er frisk så får du det bedre.

Vil du ha han må du bare vente, kanskje han slutter om et år, kanskje om ti år, kanskje aldri.

Dette er tøft, det forstår jeg. Søk støtte hos AA, Alanon, de kan hjelpe deg.

 

 

[AnonymBruker]

Det tok meg 25 år før jeg fikk troen på at jeg klarer meg fint uten min alkoholiserte mann. Ikke vær like dum som meg. Nå nyter jeg pensjonist livet uten ham, og det er herlig 🙂

Lykke til! 

Anonymkode: 084ca...730

[AnonymBruker]

Etter et samliv med en alkoholiker som også dessverre er far til mitt barn, så sier jeg bare at barn merker 10 ganger mer enn hva vi voksne tror.

Når mannen drikker i timesvis lukter han jo alkohol, så ikke fortell meg at barna dine ikke merker noe.

Det er nok ønsketenkning fra din side at barna ikke skal merke noe.

Vær sterk ❤️ Det eneste som hjelper er at du flytter fra han med barna.

Anonymkode: 3cf0d...d37

[AnonymBruker]

Hei TS

Hvordan gikk det med deg? Flyttet du?

Jeg står i akkurat samme situasjon og har egentlig lovet meg selv å flytte denne sommeren..

Anonymkode: 16918...895