Mann med lite følelser

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet nylig et langvarig forhold fordi jeg var dypt ulykkelig, og for hvert år skled vi lenger og lenger fra hverandre. I begynnelsen når vi møttes var jeg ung og usikker, jeg trodde et forhold dreide seg om å tilpasse seg den andre og forandre seg, og jeg overså mange røde flagg.

Etter hvert ble jeg "vant" til at kommunikasjonen nesten kun var praktisk og overfladisk, at han ikke hadde noen dybde i følelseslivet. Han snakket enten om seg selv, eller sladret om andre. Hvis jeg var lei meg lærte jeg meg å skjule det, for han ble irritert eller sur. Han la ikke merke til mine ulike humør om jeg ikke sa rett at jeg var glad, sint, lei osv. Han kunne være støttende og tilsynelatende lyttende, men det føltes ikke ekte. Det var en slags logisk reaksjon. Etter mange år med dette var jeg redusert til ingenting, for jeg følte at alle behov jeg hadde, alle sider ved meg var for mye eller galt, at jeg aldri ble sett eller ikke var interessant som den personen jeg var. Jeg tror nå at jeg kun oppfylte funksjoner som samboer, støtteperson, husmor osv fordi han ikke ville bo alene. 

Hvis jeg prøvde å snakke om noe med dybde, hadde han ingenting å bidra med. Jeg opplevde at han kunne vitse og fleipe i situasjoner hvor jeg sørget, f.eks når min bestemor lå for døden. 

Og når forholdet tok slutt på mitt initiativ viste han minimalt med følelser. Jeg så ikke at han var lei seg, han sa ikke at han var glad i meg eller ikke ville miste meg. Han sa bare at han helst ville ha det som før. Jeg har aldri i løpet av disse årene opplevd at han har tatt selvkritikk for noe. 

Veldig lenge følte jeg at noe var feil med meg, men nå ser jeg tilbake og lurer på om dette er helt "normalt" for en voksen mann. Jeg grubler veldig nå i etterkant av bruddet, og lurer på om dette er noe andre anser som normalt eller om jeg er for sensitiv?

Anonymkode: cb70d...e9a

[anonymbruker2312]

Du er så absolutt ikke for sensitiv, nei. Du gjorde det rette med å avslutte forholdet. Et forhold handler om å kunne støtte hverandre, vise omsorg og kjærlighet. Ikke der hvor man må skjule følelsene sine i frykt for at partneren skal bli sur. Han har jo bokstavelig talt store problemer med seg selv. 

Jeg holdte på med en fyr som hadde noen lunde samme karakter. Han viste ingen omsorg, spurte aldri om jeg hadde det bra (til tross for at jeg spurte han nesten hele tiden), han ville alltid at jeg skulle hjelpe han og så fort jeg spurte han så løftet han ikke en eneste finger for å hjelpe meg - han var rett og slett skikkelig ufølsom. Det gikk langt over streken da jeg en gang begynte å gråte foran han da jeg fikk en dårlig nyhet, og han satt der og bare så på meg. Sa ikke ett eneste ord, og skiftet tema til noe helt annet:) Viste null empati. Jeg dro hjem og avsluttet det tvert med han, da slik oppførsel er totalt uakseptabelt fra min side. Jeg skal ha en fyr som viser empati og støtte, slik jeg gjør mot min partner, ikke en som ser på meg og blir nærmest redd for at jeg gråter. Skikkelig kvalmendes oppførsel - jeg fikk totalt avsmak ganske kjapt etter å ha opplevd det. 

Mens du, du har opplevd dette nesten hver dag. Jeg undrer på hvordan du i all verden har klart deg gjennom disse årene med slik oppførsel fra han. Han virker jo totalt kald og veldig følelsesløs. Jeg lover deg at en slik person er neppe bra å ha i fremtiden. Tenk deg om det hadde vært barn involvert.. Fyren hadde jo fått knekken hver gang barna hadde vist frem sine følelser, noe de gjør hver eneste dag. 

Du har gjort stor fremgang med å kutte han ut av livet, og det bør vedvare slik. Du trenger en som er snill, ydmyk, klarer å kommunisere, er hvertfall(!) ikke redd for å vise og å prate om følelser, en som har vokst opp i hjernen og en som viser empati, omsorg og kjærlighet til partneren sin. Ikke en liten pyse. 

[MakeItHappen]

Høres ut som han har en unvikende tilknytningsstil. Det er ikke godt å ikke bli møtt på egne behov. Man utvisker seg selv. Samtidig er det så vanskelig å gå for man håper jo at partnere  bare skal snu seg til deg og se deg, er det for mye forlangt? 

Kan anbefale deg å lese "Hold meg" av Sue Johnson. Hun skriver om ulike kjærlighetsmønstre og tilknytningsstiler. De med unvikende tilknytningsstil trives best med litt avstand fra følelser. Les boken, veldig nyttig.